«Gufs fra fortiden», «tidenes største politiske ran», «harmonerer godt med ytre-venstreside», «dramatiske følger» og «direkte uansvarlig».
Flere private barnehageaktører tar i bruk kraftig skyts i sine høringssvar til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta», som har kommet med forslag til endringer i finansieringsordningen i sektoren.
Mens Storberget-utvalget har skapt begeistring på deler av venstresiden i politikken, har det møtt skarp kritikk fra høyresiden og store deler av den private barnehagesektoren. Debatten om utvalget har vært opphetet i en rekke kanaler, og i Trondheim var det demonstrasjon utenfor rådhuset mot at kommunepolitikerne ville vedta å støtte utvalgets anbefalinger.
Over 1000 høringssvar
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) satt i utvalget, men brøt med flertallet og valgte å legge fram et eget forslag til finansieringsmodell som er helt forskjellig fra flertallets forslag. Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, mener flertallets forslag er ganske radikalt, og PBL har gått hardt ut mot det de mener vil innebære dramatiske konsekvenser for private barnehager.
Hva er Storberget-utvalget?
Regjeringen har i flere år jobbet med å endre finansieringsmodellen for private barnehager. I forhandlingene om statsbudsjettet høsten 2020 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at foreslåtte kutt i tilskudd til private barnehager skulle settes på hold. I tillegg ble det vedtatt å sette ned et utvalg som skulle utrede finansieringen av sektoren.
Utvalget endte opp som et partssammensatt utvalg med KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Virke og Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet, ledet arbeidet, og det munnet ut i det som nå er kjent som Storberget-utvalgets rapport.
Forslagene fra flertallet i utvalget var en Lokal samhandlingsmodell som har skapt stor debatt, både i barnehagesektoren og blant politikerne.
PBL støttet ikke flertallet og la heller fram et eget forslag, en Kvalitet- og mangfoldsmodell, som en del av rapporten.
Engasjementet viser seg nå også gjennom høringen, hvor 1033 høringssvar har kommet inn. Rundt 250 av dem er sendt inn fra personer «som ikke har oppgitt navn» og er dermed anonyme høringssvar.
Alle de store barnehagekjedene har sendt inn høringsuttalelser, og det er tidvis krass ordbruk i flere av dem.
«Oppsiktsvekkende»
Fra Læringsverkstedet skriver de at de er «meget overrasket over at utvalgets flertall foreslår en ny og radikal modell for regulering og finansiering av private barnehager». De mener forslagene er for dårlig utredet, og at enkelte av dem «høyst sannsynlig er i strid med norsk eller internasjonal lov»
De skriver videre: «Med en slik bakgrunn er det oppsiktsvekkende at utvalgets flertall også foreslår at endringene må innføres svært raskt. Det fremstår som direkte uansvarlig å foreslå regelendringer som vil påvirke 135 000 barnehagebarn og deres mange hundre tusen familiemedlemmer på et så svakt fakta og utredningsgrunnlag som utvalgets flertall har basert seg på.»
Læringsverkstedet mener det er «åpenbart at flertallet primært har vært opptatt av sine politiske syn på private aktører i velferden og hvordan oppnå sine politiske mål fremfor å levere på mandatet for utvalget».
«Uforsvarlig og useriøst»
Norlandia-kjeden, som nylig tok et jafs av barnehagemarkedet gjennom oppkjøpet av 17 Gnist-barnehager, mener mange av problemene Storberget-utvalget legger til grunn, ikke eksisterer.
Divisjonsdirektør Kristin Voldsnes har skrevet høringssvaret og mener utvalget ender opp «med å forsøke å fikse et problem som ikke egentlig eksisterer, men som av politiske og ideologiske grunner forsøkes opprettholdt».
«Dette er uforsvarlig og useriøst, noe som underbygges av den totale mangel på juridiske vurderinger og gode nok metoder for øvrig i de fremstillinger, konklusjoner og forslag som trekkes av Storberget-utvalgets flertall,» skriver Voldsnes.
Hun mener konsekvensene av de foreslåtte endringene kan bli konkurser, arbeidsledighet blant barnehageansatte og lavere barnehagedekning.
«Andre realpolitiske konsekvenser vil bli rettssaker, konflikter og erstatningskrav,» skriver Voldsnes som advarer mot «å gjøre private barnehager om til en lokalpolitisk slagmark».
Hun skriver videre:
«Forslagene er ønskepolitikk som harmonerer godt med ytre-venstreside i norsk politikk som ønsker å legge ned private barnehager som de kaller «velferdsprofitører». Det skinner gjennom at Storberget-utvalgets flertall er farget av dette.»
«Gufs fra fortiden»
I Norges nest største barnehagekjede, FUS, mener eier og daglig leder Eli Sævareid i sitt høringssvar at rapporten «gir oss et gufs fra fortiden, den tiden det ikke fantes likebehandling av barn». Hun mener forslagene vil få svært dramatiske konsekvenser for private barnehager.
«Summen av forslagene er en styrt avvikling av private barnehager, og et forsøk på tidenes største politiske ran av privat eiendomsrett gjennom konfiskasjon av barnehagene over tid,» skriver Sævareid.
Espira skriver i sitt høringssvar at «forslagene virker lite eller ikke konsekvensutredet», og at de «vil ha dramatiske følger for barn, foreldre, ansatte og barnehageeiere dersom de blir vedtatt».
De etterlyser at et ekspertutvalg bør gjøre vurderingene. «Et partssammensatt, hurtigarbeidende utvalg som Storberget-utvalget har ikke hatt mulighet til å foreta en tilstrekkelig konsekvensutredning av sine egne forslag,» skriver Espira i høringssvaret.
«Større kvalitetsforskjeller»
Kanvas-kjeden, den eneste av de fem store kjedene som er drevet som en stiftelse, er heller ikke særlig entusiastiske for forslagene. De etterlyser heller strengere nasjonale krav, slik som med innføringen av bemannings- og pedagognorm.
«Vi kan ikke se at Storberget-rapportens anbefaling vil sikre en jevnere og høyere barnehagekvalitet på tvers av kommunene,» skriver daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann.
Han mener utvalget har «hatt for stort fokus på høye driftsmarginer i sektoren, og for lite fokus på hvordan vi kan heve kvaliteten i sektoren gjennom normkrav og riktig finansiering av disse».
I høringssvaret skriver Kanvas at den foreslåtte modellen vil reise «kompliserte administrative og rettslige problemstillinger».
«Lokale forskrifter kan føre til enda større kvalitetsforskjeller i tilbudet til barna fra kommune til kommune enn det vi har i dag,» skriver Ullmann i Kanvas og etterlyser en bedre utredning av forslagene.
«Arbeidsplasser settes i spill»
Men det er ikke bare de aller største aktørene som er negative. Reaksjonene kommer også fra en rekke mindre aktører som organiserer flere ideelle barnehager.
NLM-barnehagene, som driver ideelle barnehager med kristent formål, advarer mot å gå videre med flertallets forslag.
Samvirkebarnehagene i Fredrikstad, som organiserer flere foreldredrevne barnehager, mener forslagene «kan slå beina under den private barnehagesektoren». «Økonomiske forutsetninger for driften blir svært uforutsigbare, arbeidsplasser settes i spill, mål om kvalitet kan bli nedprioritert og foreldrenes trygghet og valgfrihet reduseres,» skriver daglig leder Mette Bakken.
IBID SA organiserer 33 private ideelle barnehager i Vestfold, Viken, Trøndelag, Nordland og Troms. Administrerende direktør Bjarne Stenersen skriver på vegne av medlemsbarnehagene at de er bekymret for hvordan flere av forslagene vil slå ut i praksis, og han mener Stortinget må ta inn over seg «hvordan ideelle og profittfrie barnehager lider av innstramminger som er ment å skulle treffe kommersielle eiere».
«IBID er usikker på om rapporten vil løse disse utfordringene. Mange av enkeltforslagene tar innover seg gode løsninger, men forslagene om finansieringssystemet og koordinert opptak, kan resultere i det stikk motsatte; et svært komplisert regelverk. Dette vil gjøre hverdagen ytterligere vanskelig for svært mange enkeltstående ideelle eiere,» skriver Stenersen.
Kommunene er uenige
Blant kommunene som har sendt inn høringssvar er meningene delte. Store kommuner som Oslo, Drammen, Askøy, Sarpsborg, Tønsberg, Sandefjord, Skien, Molde, Lørenskog, Stavanger og Trondheim støtter i all hovedsak forslagene fra flertallet i Storberget-utvalget. Bærum og Gjøvik kommune støtter seg på høringssvaret fra kommuneorganisasjonen KS, som selv var representert i utvalget og støtter hovedelementene i forslagene.
Men det er også en rekke store kommuner som er kritiske og heller støtter opp om modellen foreslått av PBL. Blant disse er Asker, Kristiansand, Porsgrunn, Lillehammer, Arendal, Sandnes og Nordre Follo.
Kongsberg kommune skriver at de ikke vil støtte noen av modellene. «Vi opplever både flertallets og mindretallets forslag som lite og mangelfullt utredet og mener at vi med utgangspunkt i de forslagene som foreligger, ikke kan gi støtte til noen av dem», skriver de i sitt høringssvar.
Av organisasjoner som ikke satt i Storberget-utvalget, er arbeidsgiverforeningene NHO, Abelia, Spekter og KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter). Alle disse er kritiske til utvalgets forslag.
På arbeidstakersiden er foreninger som LO og Delta positive til de foreslåtte endringene.
Aksjonsgruppen Barnehageopprøret, som har vært en markant stemme i barnehagedebatten i flere år, støtter også forslaget til ny finansieringsmodell fra flertallet i utvalget.
Hvor lander Ap og Sp?
Arbeiderpartiet, som nå sitter i regjeringsforhandlinger med Senterpartiet, har tidligere gitt sin støtte til flere av Storberget-utvalgets beskrivelser og løsninger.
– Vi har et utdatert regelverk fullt av smutthull hvor eiere kan hente ut milliardverdier. Det er en gigantisk unnlatelsessynd fra høyresiden at de ikke har tatt tak i det, men heller brukt år på å utrede. Nå er utvalgenes tid forbi, det er på tide å ta fatt på det politiske håndverket, sa utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, før valget.
I Senterpartiet har de vært noe mer avmålte til Storberget-utvalget. Før valget sa utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knutsdatter-Strand at det er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe med finansieringssystemet.
– Men vi må landet det på en god måte. Flere partier er forholdsvis frelst av Storberget-utvalget, og selv om vi også synes det er mye interessant der, må vi se på hvordan vi best ivaretar barnehagetilbudet, også den halvparten som er private barnehager, sa hun før sommeren.
– Storberget-utvalget vil at kommunene skal få bestemme mer selv, det må jo være midt i blinken for Senterpartiet?
– Vi er positive til mer selvbestemmelse i kommunene, men finansieringsmodellen er ikke ideell som den er i dag. Vi må ikke rokke ved muligheten til å drive små private, enkeltstående barnehager. Det er disse som har det tøffest økonomisk, sa Knutsdatter-Strand.
Rettelse 07.10.21 klokken 13:25: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at Arendal støttet flertallets modell. Det er ikke riktig. Rådmannens innstilling var å støtte flertallets modell, men bystyret gikk inn for å støtte PBLs modell. Også status for Skien kommune ble endret i artikkelen, ettersom de støtter flertallets modell.
