Slik skaper du en vellykket elevforestilling
– Det som overvelder meg, er den fantastiske opplevelsen ved å se mange elever blomstre og vokse på en scene, sier Per Henrik Gusrud.
Siden 1999 har Per Henrik Gusrud satt opp skoleforestillinger sammen med elever og andre instruktører og lærere, noe han anbefaler på det varmeste. Ifølge ham får dette fram sider ved elevene som aldri kommer til syne i klasserommet.
– At kunst- og kulturarbeid kan forløse kreative sider ved elever, sider som de ikke klarer å uttrykke i klasserommet, er overveldende å se, sier Gusrud til Utdanning.
Siden høsten 2013 har han vært lærer ved Vestbygda ungdomsskole i Fredrikstad.
– Bidrar til bedre skolemiljø
Per Henrik Gusrud har hovedansvaret for «Sal og scene» ved skolen. Der kan elevene også velge faget «Design og redesign», som i stor grad kommer forestillingene til gode gjennom arbeidet med kulisser og kostymer.
Om noen måneder skal 10.-klassinger ved Vestbygda ungdomsskole framføre sin versjon av den amerikanske ungdomsfavoritten «Grease» fra 1978.
Gusrud oppdaget for alvor den pedagogiske verdien av arbeidet med forestillingene da han tidligere underviste ved Nordseter skole i Oslo: – Særlig forestillingen «Nordseter Social Club» i 2001 gjorde inntrykk. Vi holdt audition for skuespillerne og sangerne, mens lyd- og lysfolk, sminkegruppe, PR-gruppe og blant andre vaffelgruppe ble valgt ut gjennom søknader og intervjuer.
I alt ca. 100 elever var involvert, blant annet i koret, som rappere og som scenearbeidere.
– Vi jobbet i uker og måneder, inntil det ble tid for forestilling, og så satt det bare, sier Gusrud.
I 2007 skapte de en forestilling med bare David Bowie-låter.
Dette innledet ti år med skoleforestillinger som Gusrud mener fikk store positive ringvirkninger for miljøet ved ungdomsskolen, med seks paralleller og 600 elever.
– Skaperlysten får blomstre
– Jeg oppdaget at forestillingene skapte et enormt samhold. Essensen i dette gjelder selvsagt også ved Vestbygda ungdomsskole. Elevene får en arena utenfor klasserommet hvor kreativitet og skaperlyst kan blomstre, sier Gusrud.
– Nå lager vi forestillinger gjennom valgfaget Sal og scene. Da har jeg en liten gruppe elever gjennom hele året.
– Det skjer likevel at jeg drømmer meg tilbake til den gang skolen kunne løse opp hele timeplanen i to uker, sier Gusrud.
I kraft av L 97 hadde man nemlig i ungdomsskolen Skolens og elevens valg-uker (SEV), to uker der skolens ordinære timeplan ble satt på vent, og tiden ble brukt til andre ting, for eksempel skoleforestillinger. Elever som ikke var interessert i dette, fikk andre tilbud.
– Slik kunne vi jobbe med en forestilling kontinuerlig i to uker. Mange flere elever, lærere og grupper kunne være involverte. Jeg tenker at desto flere elever som får være med, og sammen sette opp forestillinger, enten som sanger, danser, musiker, tekstforfatter, PR-arbeider, sminkør, scenearbeider, desto bedre, sier Gusrud.
– For et par år siden kom imidlertid de praktiske valgfagene inn i ungdomsskolen igjen. Ett av dem er «Sal og scene», der elevene nettopp skal jobbe fram elevforestillinger som kan vises på skolen eller lokalt. Den pedagogiske og kunstneriske gevinsten er fremdeles stor, mener Gusrud.
I dagens skole er det vanskelig å få til ikke-timeplanlagte aktiviteter, så lenge det ikke dreier seg om norsk, engelsk eller naturfag, ifølge ham. Han mener disse ikke-timeplanlagte aktivitetene kan ha størst betydning i arbeidet med å gjøre elevene til gagns mennesker: – Jeg ønsker meg en skole med større vilje til å tenke mer utenfor rammene.
