– Sangens plass i skolen er svekket

– Er dere klare for å synge? En svært entusiastisk Stian Barsnes-Simonsen fyrer opp de om lag tusen grunnskoleelevene i Oslo Konserthus fredag. De er samlet der for Skolenes sangdag i regi av organisasjonen Musikk i Skolen. I salen sitter kong Harald og hører elevene synge sanger som «Kråkevisa» og «Kom mai, du skjønne, milde».

I tillegg til alle elevene som synger i konserthuset, er det også et elevkor på scenen sammen med Oslo-Filharmonien.

– Jeg var litt nervøs i begynnelsen, men så gikk det mye bedre etter hvert. Det var veldig artig å synge i dag, sier William til Utdanning etter endt konsert. Han er elev ved Sundvollen skole i Buskerud og er en av scenekoristene.

Men i musikkmiljøene er det ikke like mye positivitet å spore, i hvert fall med tanke på synet på sangens plass i skolen. Førstelektor i musikk ved Nord universitet, Solveig Salthammer Kolaas, mener sang i skolen er blitt svekket de siste årene.

– Mer og mer teoretisert

Kolaas mener den generelle utviklingen i skolen er en stadig større dreining mot det teoretiske. Og at det går på bekostning av de praktisk-estetiske fagene.

– Elever må få utvikle alle sider av seg selv, og sang i skolen bidrar til at dette skjer. Forskning viser også at det er en klar sammenheng mellom sang i skolen og bedre språkutvikling, sier Kolaas til Utdanning. Hun legger til at sang særlig kan være positivt for minoritetselever som vil lære seg norsk.

– Samtidig, barn har jo mange Youtube-musikkvideoer de kan se på med sangtekster som ruller på skjermen. Må sang nødvengvis foregå i skolen?

– Barn får så mye inntrykk fra Youtube allerede. Det å kunne synge sammen med andre i skolen har en stor verdi i seg selv, sier Kolaas.

Hun mener det må bli krav om at sang og estetiske fag skal inn i alle grunnskolelærerutdanninger. Hun er også kritisk til at sang ikke er nevnt spesifikt i den nye overordna læreplanen.

Kompetanseheving

Tone Ophus leder elevkoret som står på scenen i Oslo Konserthus. Hun er førstelektor ved høgskolen Norsk Lærerakademi (NLA) og jobber også for Musikk i Skolen.

Ophus mener også sangens plass i skolen er svekket, og hun mener det må stilles krav til at alle musikklærere har minst 30 studiepoeng i faget, også på barnetrinnet. I dag mangler om lag 40 prosent av musikklærere studiepoeng i musikk.

– Disse lærerne bør få videreutdanne seg, slik at de får den kompetansen de trenger, sier Ophus.

Hun mener sang i skolen gir elever mer energi og motivasjon, og virker positivt på andre fag.

– Sang hjelper på lese- og skriveopplæring, og alle andre fag hvis man bruker det som et redskap, sier Ophus. 

Forsvarer overordnet del

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun forsvarer at sang er fjernet fra den nye overordna delen av læreplanen.

– Vi vil gi lærere større handlingsrom til å variere sine undervisningsmetoder og sikre dybdelæring. Den nye overordnede delen av læreplanen er derfor skrevet kortere enn den gamle, og vi valgte ikke å ramse opp alt vi ønsker at elevene skal lære. Matematikk er for eksempel heller ikke nevnt i den nye overordnede delen. Men selvsagt er både sang og matematikk vesentlig, skriver Tybring-Gjedde i en e-post til Utdanning.

– Er sangens plass i skolen svekket, slik det hevdes i denne saken?

– Skole-Norge bør være veldig stolte over at norske elever på 4. og 5. trinn oppnår mye bedre resultater i matematikk, naturfag og lesing enn før. Samtidig er vi opptatt av å ivareta skolens brede samfunnsoppdrag og styrke de praktisk-estetiske fagene, sier Tybring-Gjedde. Hun sier at utfordringen er at for mange skoler har svake fagmiljøer i de estetiske fagene.

– Derfor må vi fortsette å gi flere lærere videreutdanning i de estetiske fagene, sier hun.

Hun vil ikke love at det stilles mer spesifikke krav til kompetanse i estetiske fag i grunnskolelærerutdanningene.

– Det kan være det bør stilles andre krav til kompetanse i de estetiske fagene i GLU-utdanningene, men det kan man se nærmere på når de nye læreplanene er på plass, sier hun.

1800-tallets Kygo

Tilbake i Oslo Konserthus. Stian Barsnes Simonsen snakker om sang fra scenen.

– Jeg hører folk si at de ikke kan synge. Alle kan synge, og du bare må synge med den stemmen du har, sier Stian Barsnes-Simonsen fra scenen. Litt senere i konserten kommer han elevene i salen i møte med en kulturell referanse anno 2018. Det var i forkant av at Oslo-Filharmonien spilte Edvard Griegs stykke «I Dovregubbens hall».

– Edvard Grieg var på en måte 1800-tallets Kygo (verdensstjerne innen elektronisk musikk fra Bergen, journ.anm.), sier han.

Utdanning huker fatt i ham etter konserten og spør ham om hans syn på sang i skolen.

– Det er få ting som er så engasjerende som musikk. Det er viktig at vi voksne ikke bare tenker på hva som er mest fornuftig for barna å holde på med i skolen, sier Barsnes-Simonsen til Utdanning.