«Elevenes holdning til den gjenstanden de maler, endrer seg mens de maler»

I Ekserserhuset i Kristiansand, bygd i 1808, har lærer og billedkunstner Tormod Ropstad sitt atelier. Han deler sin tid mellom atelieret (40 prosent) og Tangen videregående skole, der han underviser i faget «Studieforberedende med formgivningsfag» i 60 prosent stilling. Det er lærerjobben som gir ham det økonomiske fundamentet som gjør at han kan male, i tillegg til at han er blitt tildelt stipender.

Ennå på 1990-tallet hadde han full stilling som lærer, men nå som han har rundet 60 med god margin, tror han ikke han hadde klart full jobb i skolen ved siden av sin store interesse. Ved siden av fireårig allmennlærerutdanning fra 1970-tallet, pluss to fordypningsår med henholdsvis matematikk og forming, har han åtteårig kunstutdanning fra Norge og Tyskland.

Kunst og pedagogikk

– Var det en selvfølge å ta kunstutdanning?

– Nei, men jeg var jo svært interessert i kunst. Jeg var også interessert i pedagogikk og i å arbeide med ungdom. Jeg har stort sett trivdes godt med de ungdommene jeg har hatt med å gjøre innen mitt fagområde på Tangen. Jeg kan jo overføre mye av det jeg holder på med som billedkunstner til undervisningen, og det er morsomt å se hvordan elevenes holdning til den gjenstanden de maler, endrer seg mens de maler. Den stiger i verdi i elevenes bevissthet.

Det estetisk verdiløse

Ropstad maler figurativt med olje og akryl:

– Jeg maler fra virkeligheten, jeg finner objekter, gjerne helt hverdagslige, ting som ellers aldri blir motiv på malerier, ting som er såkalt estetisk verdiløse, som jeg prøver å gi en ny status ved å male dem. Et maleri gir en ny verdi til det som blir malt; ved å male en tom oljekanne setter jeg den i et nytt lys.

– Hva bestemmer dine motivvalg?

– Det kan være litt tilfeldig hva jeg finner på å male, det hender jeg lar innskytelsen råde, men etterpå kan jeg godt reflektere over mitt eget valg: Hvorfor valgte jeg akkurat dette motivet?

– Jeg arbeider ofte med maskiner som er mer eller mindre funksjonelle, ofte utrangerte, og slike ting er jo ikke viet mye plass i kunsthistorien. Jeg kjenner ikke nødvendigvis funksjonen til maskinen jeg maler, og jeg forholder meg ganske fritt til den, så å produsere en maskin ut fra et av mine malerier ville vel føre til en ikke-fungerende maskin. Det betyr ikke noe for meg, for maleriet har sitt eget liv – det viktige er at maleriet fungerer, sier Ropstad.

Ropstad har hatt utstillinger rundt om i landet, men først og fremst på Sørlandet. Til høsten kommer utstillingen «Maskiner og beholdere» i Agder Kunstsenter. Han har imidlertid deltatt på Høstutstillingen i Kunstnernes Hus i Oslo hele ti ganger, og både tyskere, italienere og dansker har opp gjennom årene hatt muligheten til å se bildene hans.