Lærere i praktisk-estetiske fag får ekstra midler til videreutdanning

Regjeringen har de siste årene fått sterk kritikk for å nedprioritere praktisk-estetiske fag på ungdomstrinnet til fordel for fag som matematikk, naturfag og norsk.

Dette har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå tenkt å endre på.

– Du har sagt at gullstandarden er lærere med fordypning i alle fag. Er tiden nå inne for å satse på de estetiske fagene?

– Det eksisterer allerede flere tilbud om videreutdanning i estetiske fag for lærere, men gjennom budsjettforliket setter vi nå av en ekstra pott på 30 millioner, sier Isaksen til Utdanning.

– Vil dere også øke kompetansekravene for lærere i praktisk-estetiske fag?

– Ja, det er et mål på sikt. Men disse planene er ikke konkretisert ennå, sier han.

I en kronikk i Aftenposten skriver Noor Skarshaug (15), styremedlem i Ålesund Unge Høyre at musikk og kunst og håndverk er bortkastet tid for elevene. Det de trenger, er norsk.

– Er du uenig?

– Ja, det er jeg helt uenig i. Jeg ser ingen motsetning mellom å satse på dyktige lærere og god undervisning i praktisk-estetiske fag og samtidig satse på dyktige lærere i fag som norsk, sier Isaksen.

– Så du er ikke redd for å få kjeft fra dine egne når du velger å gi 30 millioner til å videreutdanne lærere i praktisk-estetiske fag?

– Nei, det er jeg overhodet ikke, fastholder statsråden.

Lav lærerkompetanse i praktisk-estetiske fag

Bakgrunnen for at regjeringen vil satse på videreutdanning av lærerne i praktisk-estetiske fag er en undersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig har gjort om læreres kompetanse. Tallene, som er fra 2014, viser at en svært høy andel av lærerne i estetiske fag mangler faglig fordypning.

– Vi har lenge visst at det er for svake fagmiljøer i de estetiske fagene. Det er ikke godt nok når 54 prosent av lærerne som underviser i mat og helse og 44 prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverk, har null studiepoeng i disse fagene. Faglig fordypning er like viktig for lærere i estetiske fag som for andre lærere, sier Isaksen.

Han håper på mange søkere til videreutdanningene i praktisk-estetiske fag. Søknadsfristen er 1. mars.

De praktisk-estetiske fagene omfatter også kroppsøving og musikk. På disse fagfeltene står det nesten like dårlig til med lærernes formelle kompetanse. I kroppsøving mangler 41 prosent av lærerne studiepoeng i faget. I musikk mangler 38,5 prosent studiepoeng i faget.

Foreslår todeling av kunst og håndverk

– Regjeringen foreslår å dele faget kunst og håndverk i to, med ett løp rettet mot kunst og design og ett løp rettet mot det å arbeide i tradisjonelle håndverksfag. Hva er bakgrunnen for det?

– I forbindelse med stortingsmelding 28 foreslo regjeringen å vurdere å dele kunst og håndverksfaget i to, og denne vurderingen ga Stortinget sin tilslutning til. Dette er et forslag vi skal diskutere videre, blant annet på Høyres landsmøte. Jeg har ikke låst meg til en todelt modell. Men jeg mener det er fornuftig å debattere om vi har behov for en fagretning med vekt på kunst og design og en fagretning med vekt på praktisk håndverk, sier Isaksen.

– SSB har nylig beregnet at vi står i fare for å mangle opp mot 100.000 fagarbeidere i 2035. Er denne todelingen ledd i å skaffe flere søkere til yrkesfagene i videregående skole?

– Rekruttering til yrkesfagene er en grunn til å vurdere en slik todeling. Samtidig tror jeg at mange elever kan tenke seg et mer praktisk fag uten at de ender som håndverkere, sier Isaksen.

– Steffen Handal sier i en kommentar at det er viktigere med nok ressurser til å kunne dele opp klassene. Han lurer også på om regjeringen har tenkt å bevilge nok penger til verksteder og verktøy dersom det innføres en slik todelt modell. Hva er din kommentar til det?

– Vi må selvsagt se på de økonomiske konsekvensene av et slikt forslag, sier kunnskapsministeren.

Da Ludvigsenutvalget i 2015 la fram sin utredning om framtidens skole, ble tre temaer framhevet som viktige: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring.

Finland fjerner skolefag

Selv om Finlands utdanningssystem regnes som ett av de beste i verden, hviler myndighetene der ikke på sine laurbær.

Finske myndigheter vil nå fjerne skolefagene fra læreplanene. Skoledagen skal ikke lenger deles inn i fag som fysikk, matematikk, litteratur, historie eller geografi.

Planene ble offentliggjort i 2015, og fra 2020 settes de i verk. Endringene vil i første omgang gjelde elever i videregående skole.

Marjo Kyllönen, direktør i det finske utdanningsdepartementet, forklarer endringene slik til media:

«I stedet for enkeltfag skal elevene ta for seg hendelser og fenomener på en tverrfaglig måte. For eksempel vil andre verdenskrig bli undersøkt fra ulike perspektiver som historie, geografi og matematikk. Og ved å ta kurset "Å arbeide i en kafé," skal elevene tilegne seg kunnskaper i engelsk, økonomi og kommunikasjon.»

Ikke aktuelt i Norge

Torbjørn Røe Isaksen er ikke begeistret for den finske modellen.

– Ludvigsen-utvalget foreslo to ulike måter å organisere skoledagen på. Den ene minner om det finnene nå er i gang med. Denne modellen var jeg imot, og den ble droppet. Jeg tror en slik modell som det finnene nå innfører, vil bidra til å pulverisere fagene. Etter min mening er det langt viktigere å satse på sterke fagtradisjoner og lærere med faglig fordypning, sier Isaksen.

– Så du har ikke tro på at det å fjerne de skarpe skillene mellom skolefagene er framtiden?

– Nei, dette minner meg mer om den skoleidealistiske retningen som var populær for noen år siden, den med åpne klasserom. Man skulle rive veggene og samarbeide på tvers av fag. Modellen viste seg å ha begrenset suksess, sier Isaksen.

Samtidig legger han til: – Ludvigsen-utvalget foreslo også at undervisningen bør være mer fagovergripende, samt mer dybdelæring. Dette har jeg langt mer tro på enn en abstrakt og løs inndeling av skoledagen.

– De siste årene har politikere fra hele verden reist til Finland for å lære av finnenes suksess. Hva hvis det viser seg at Finlands nye måte å drive skole på blir en suksess?

– Skulle det om ti år vise seg at Finland nok en gang får suksess, får vi heller revurdere hvordan vi organiserer den norske skoledagen, avslutter Isaksen.