NLA Høgskolens skjulte læreplan
Debatt: I spørsmål om samlivsetikk bør NLA Høgskolens styre utvise ekstra følsomhet, skriver åtte vitenskapelig ansatte ved høgskolen.
Det blåser igjen rundt NLA Høgskolen. Denne gangen er det våre Oslostudenter som protesterer, og som i fjorårets høststorm i Bergen handler det om de samme sakene:
- Skolens verdidokument, som fastholder at ekteskapet mellom mann og kvinne er den bærende norm i samlivsetikken.
- Utydelighet i synet på det mange vil kalle for konverteringsterapi, som er en paraplybetegnelse for praksiser som antar at LHBT-personer kan endre sin seksuelle orientering.
Konsekvensen av den første er at voksne menneskers seksualliv blir gjort til noe andre har noe med i det offentlige rom, og at ekteskapet mellom to personer fra motsatte kjønn blir framhevet som den eneste riktige samlivsformen. Konsekvensen av den andre saken kan være at NLA Høgskolen mistenkes for å la samlivsetikken få forrang framfor menneskerettigheter og vitenskapelige prinsipper. Slik henger disse sakene sammen.
NLA som lærerutdanningsinstitusjon
Som en høgskole med kristent verdigrunnlag som også driver lærerutdanninger og har flere offentlige oppdrag på utdanningsfeltet, kan det være rimelig å spørre om våre studenters protester har noe for seg. Ved å satse på lærerutdanning har NLAs eierorganisasjoner valgt å tilby studier som har en verdslig og samfunnsmessig forankring. Lærerutdanningene blir drevet på oppdrag fra storsamfunnet, og ferdig utdannede lærere skal forvalte et samfunnsmandat. Sentrale verdier i dette samfunnsmandatet er beskrevet i opplæringsloven og knyttet til bl.a. demokrati, mangfold, menneskerettighetene og vitenskap.
Vi har full tillit til at våre studietilbud følger gjeldende offisielle planer og retningslinjer, men ved utdanningsinstitusjoner finnes også skjulte læreplaner. Disse eksisterer i de institusjonelle rammene og består av de verdier og praksiser studentene møter i læringsmiljøet. Innholdet i og praktiseringen av skolens verdidokument blir dermed noe studentene lærer fra i like stor grad som de offisielle planene.
Demokrati og mangfold
Når NLAs styre gang på gang ignorerer innspill både fra student- og ansattdemokratiet om formuleringen i verdidokumentet, blir demokrati en floskel. Demokrati forutsetter åpen meningsutveksling i et uenighetsfellesskap. I dag er vi et mangfold av ansatte og studenter ved NLA som ønsker å delta på en demokratisk allmenning. Fortsatt motivasjon for deltakelse krever reell medinnflytelse, ellers risikerer vi at allmenningen tømmes.
Når ett bestemt syn i samlivsspørsmål blir framhevet som bedre enn andre, og når grupper av studenter ikke føler seg velkomne, kan det tyde på en innskrenket verdsetting av mangfold. Et mangfold som inkluderer alle, vil etterstrebe å gi alle grupper følelsen av å være verdifulle og høre til. Som vitenskapelig ansatte er dette noe vi arbeider for hver dag, men det tærer både på faglig integritet og selvrespekt når omverdenen stadig får signaler fra våre eiere som tyder på det motsatte.
Menneskerettigheter og vitenskap
FNs høykommissær for menneskerettigheter kom i sommer ut med en rapport om såkalt konverteringsterapi. Rapporten bygger på forskning og vitenskap, og det konkluderes med at konverteringsterapi ikke har noen effekt og kan være skadelig for dem som blir utsatt for den. Denne type praksiser karakteriseres i rapporten som menneskerettighetsbrudd, og alle land oppfordres til snarlig forbud.
Fjorårets kontroverser hadde utgangspunkt i et seminar om konverteringsterapi som ble arrangert i høgskolens lokaler i Bergen. Ansettelsen av lederen for en av arrangørorganisasjonene som studentprest kan derfor fort tolkes som forsøk på hvitvasking av konverteringsterapi. Hva som er NLAs egentlige holdning til vitenskap og til menneskerettighetene i samlivsspørsmål kan slik trekkes i tvil.
Den skjulte læreplanen og studenter
NLA Høgskolen, som en liten høgskole med et kristent verdigrunnlag, kan fort bli tillagt motiver og intensjoner ut over det rent faglige. Styret bør derfor særlig i spørsmål om samlivsetikken utvise ekstra følsomhet, heller enn å bruke institusjonen som en arena for symbolpolitikk. Med sin bakgrunn fra norsk skole, bruker våre studenter nå sine demokratiske rettigheter til å fremheve sentrale fellesskapsverdier og til å protestere mot høgskolens skjulte læreplan. Vi vil med dette fortelle at vi er stolte av studentene, som nettopp på en verdibasert høgskole står opp for grunnleggende verdier.
Gunn Vedøy, førsteamanuensis, pedagogikk, NLA
Marit Mjøs, førsteamanuensis, pedagogikk, NLA
Andrea Baldomir, førsteamanuensis, pedagogikk, NLA
Ole Johannes Kaland, førsteamanuensis, interkulturelle studier, NLA
Hilde Wallem Nielssen, førsteamanuensis, interkulturelle studier, NLA
Anne Lene Bakke Toppe, høgskolelektor, GLU, NLA
Line Alice Ytrehus, professor, interkulturelle studier, NLA
Kristian Øen, stipendiat, pedagogikk, NLA
