Siden mars i fjor har én million skolebarn i Argentina mistet helt kontakten med skolen

Buenos Aires: Hoveddøren til den offentlige videregående skolen i Buenos Aires er låst med en stor hengelås, og spindelvevet dekker det meste av vinduet.

Lærer Mariana Feierstein kikker inn. Nesten ett år er gått siden hun møtte elevene sine i klasserommet sist.

Skoleåret i Argentina varer fra 1. mars til midten av desember, og midt i mars 2020 stengte Argentina helt ned. Siden da skulle Mariana Feierstein og titusenvis av skolelærere i Argentina på kort tid omstille seg til nettundervisning.

De tomme skolene, fra folkeskolene til universitetene, er regelen her i verdens 8. største land.

– Jeg savner elevene mine. Ingenting kan erstatte klasseværelset og nærværet med dem under opplæringen. Nettundervisningen følger alle regler, og vi gjennomgår pensum. Men den menneskelige kontakten er den viktigste og mest interessante, sier Mariana.

– Vi har jo ikke kunnet gi tilbakemeldinger eller et smil og en klem og forstå hver enkelt elevs humør og spørsmål.

Jeg håper at de nasjonale og regionale myndighetene blir enige om avtaler som beskytter både elever og lærere, så vi kan begynne skolene normalt i mars 2021.

Argentinas nasjonale og regionale myndigheter samarbeider intensivt med landets lokale skole- og helsemyndigheter for å utarbeide retningslinjer for «prosjekt skolestart 2021».

Det arbeides med mange forskjellige lærerorganisasjoner om retningslinjer som ikke øker smitterisikoen for lærere og elever. Argentina er blant de ti landene i verden med flest smittede og døde som følge av covid 19-pandemien.

Og selv om Argentina har iverksatt vaksineprogrammer med vaksiner fra Russland, Kina og Storbritannia, går forhandlingene om skolestart 2021 ikke særlig bra. Flere fagforeninger varsler streik hvis resultatet av forhandlingene ikke lever opp til de standarder som forskjellige regionale provinsers helsemyndigheter anbefaler.

Det er stor risiko for at millioner av argentinske elever må ha nettundervisning i hvert fall i begynnelsen av skoleåret 2021. Og når den søramerikanske vinteren setter inn fra mai til september, kan skolene, og samfunnet, igjen komme i full eller delvis nedstengning.

Det er et stort problem for opplæringen, fordi kvaliteten på nettilgangen i de fattigere provinsene varierer mye.

Rammes av manglende nett

– Det er alltid farer i en pandemi. Men den fysiske tilstedeværelsen i klasserommet er i dag en nødvendighet som vi nødig forhandler om.

Et 2020 med utelukkende nettundervisning har mangedoblet diverse lidelser hos våre elever fordi de er isolert fra kameratene sine. Dét kan vi allerede se vil føre til en stigning i økt ulikhet i innlæringen og dårligere helse både mentalt og fysisk.

Derfor arbeider vi med en retur til klasserommet fra mars med sanitære retningslinjer. Men elevenes velferd er viktigst, sier generalsekretær Sergio Romero i Unión Docentes Argentinos (UDA). UDA er en av de største lærerorganisasjonene i landet.

I løpet av 2020 har argentinske medier vist hvordan særlig barn fra fattige familier og fra provinser med dårlig infrastruktur og teknologi har mistet vital undervisning. Argentinske lærerorganisasjoner, blant andre UDA, snakker åpent om et tapt skoleår, som ikke kan gjentas i 2021.

– Vi etterlyser en sterkere tilstedeværelse fra nasjonalstaten og provinsmyndighetene. Det er ikke nok å utforme regler og avtaler for nettundervisning eller fysisk tilstedeværelse. Det må investeres mer i hygienemidler og smittevernutstyr, og i teknologi til lærere og elever. Men bedre lønninger er også en del av en «pandemi-pakke» for å redde skolen og kvaliteten på undervisningen, sier Sergio Romero.

Etterlyser investeringer i utstyr Nye tall fra Argentinas undervisningsdepartement viser at over én million skolebarn mistet helt kontakten med skolen på grunn av dårlig internett, og at nesten dobbelt så mange bare lyktes med sporadisk nettundervisning. Mariana Feierstein kaller utviklingen i Argentina og de pågående forhandlingene om skolestart for typisk for oppfattelsen av den offentlige skolen i landet.

– Det er ikke investert tilstrekkelig verken fysisk i skolene eller teknologisk for å unngå at 2021 blir et kaos som 2020 var. Men det er også et faktum at regjeringens nasjonale vaksineprogram halter langt etter og ikke lever opp til at halvdelen av risikogruppene, inklusive skolelærere, skulle være vaksinert før midten av 2021, sier hun.

UDA og Sergio Romero sier de vil kjempe hardt for at diverse myndigheter blir enige, slik at omkring ti millioner argentinske elever og studenter kan få et givende skoleår i 2021.

– Innlæringen styrkes både hos den enkelte elev og lærer, og som følge av gruppedynamikken når det skjer fysisk i klasserommet. Sosialiseringen i Sosialiseringen som skjer i tidlig ungdom kan ikke undervurderes, og fraværet av den vil få negative følger.

Pandemien vil uten tvil etterlate skoleverdenen med en mental regning, sier Romero.

Lærerorganisasjonene har i tillegg til deres bekymring for covid 19-faren også krav om lønnsøkninger, noe som øker risikoen for lærerstreik i enkelte regioner.

Føler seg uthengt som lærer

Hjemme hos Mariana Feierstein er undervisningen i gang. Hun underviser i italiensk og er også rådgiver for elever ved den videregående skolen i bydelen Recoleta i Buenos Aires. Foran datamaskinen med et glass vann, en masse papirer og et blikk på diverse elevers profilbilder ser undervisningen ut til å være meget «todimensjonal», som hun sier med et sukk.

– Jeg frykter for 2021. Kanskje blir det et kaos, som i 2020. Nå har elever og lærere hatt et helt år til å forberede seg. Myndighetene har ikke gjort jobben sin, men etterlatt oss alene og tvunget oss lærere til å improvisere.

Nå har den enkelte skole klart å tilpasse seg til en 100 prosent digital virkelighet, og så foreslår myndigheter en miks. Så skal vi lærere på få dager omstille oss til et hav av nye regler.

Mariana Feierstein mener de argentinske mediene og flere foreldreforeninger fremstiller lærerne som late og arbeidssky.

– Sannheten er at vi i 2020 arbeidet langt mer og brukte flere arbeidstimer på å omstille oss og holde kontakten med både hele klassen og den enkelte elev, uten å få lønnsforhøyelse.

I dag er vi lærere enda mer solidariske og empatiske med våre kolleger og elever. Vi er blitt blitt "youtubers", og vi har jobbet hjemmefra samtidig som vi har vært mødre og koner samme sted, sier hun.

Halve skoleuken

Argentinas undervisningsminister Nicolás Trotta har gjort det klart at hvert enkelt skoledistrikt selv kan organisere hvordan den fysiske undervisningen skal foregå, så lenge den er innenfor rammene av helsemyndighetenes nasjonale forskrifter.

– Vi kan ikke ha alle elever i skolen på samme tid, så skoledistriktene må oppdele klassene i mindre grupper, hvor hver enkelt elev som minimum får undervisning fysisk i klasserommet halvparten av uken, sa han til nyhetsbyrået Telam 7. februar.