- Smarte barn er ingen elite
Lærere må se på evnerike barn som en ressurs, og ikke en elite, mener forsker Ella Cosmovici Idsøe. Skolen tar ikke godt nok vare på de evnerike barna, hevder forskeren i en ny bok.
– Den norske skolen må forstå at evnerike barn er en ressurs. De er ingen elite, men en gruppe som kan få problemer dersom de ikke får støtte til å utnytte sitt potensial, sier forsker Ella Cosmovici Idsøe til bladet Univers.
Idsøe er psykolog og forsker ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Sammen med professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo er hun nå aktuell med boka Våre evnerike barn – en utfordring for skolen på Høyskoleforlaget.
Forskerne mener evnerike barn ikke blir godt nok tatt vare på i dagens skole, og mener det ikke er akseptert å være eksepsjonelt flink.
– Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen. Barn som i utgangspunktet er kreative, risikerer å bli klassens plageånd fordi de avdekker lærerens svakheter, advarer Cosmovici Idsøe.
Et annerledes barn
Evnerike barn er ofte eksepsjonelt sterke i fag som matematikk, kjemi, historie og språk, men de er mer enn bare skoleflinke.
– Klassekameratene merker fort at disse er annerledes. De er sårbare og mange føler seg misforstått av de andre. Når disse barna blir klar over at de er annerledes, trenger de en forklaring på hvorfor de er som de er. Som psykolog har jeg forklart dem at de er som en datamaskin med en annen programvare enn sine jevnaldrende elever, forklarer Cosmovici Idsøe. Evnerike barn kan også ha autismeforstyrrelser, store emosjonelle eller atferdsmessige problemer, fysiske funksjonshemminger eller spesifikke lærevansker.
– I motsetning til andre elever har virkelig begavede elever en tendens til å lære raskere, dypere og bredere, men lærerne ser ofte bare problemene og ikke ressursene, sier Cosmovici Idsøe.
Flere tester
Skolen må endre det grunnleggende synet på de evnerike barna, mener Idsøe.
– Vi må godta at folk tenker forskjellig og at alle har ulike behov for intellektuell støtte. Det handler ikke om elitisme og det er dessuten en myte at foreldre presser barna sine slik at de havner i denne situasjonen, sier hun til bladet Univers.
Cosmovici Idsøe etterlyser mer bruk av tester i norsk skole.
– I Norge er vi skeptiske til å teste skolebarn fordi vi frykter rangering og stigmatisering, men på denne måten kan vi finne løsninger som kan dekke behov hos barna, mener hun.