Maja satt heller på do enn å være i klassen

Allerede etter noen uker på skolen i 1. klasse viste Maja tegn på at hun ikke trivdes i skolesituasjonen, men hjelp ble ikke tilkalt før Maja sluttet helt å møte opp da hun gikk på 6. trinn.

Maja har høyt læringspotensialet og forteller selv at hun har så mange tanker i hodeta sitt at det ikke finnes ord for alle tankene hun har. Når noen snakket til henne de første årene på barneskolen, laget hun dyrelyder, som erstatning for ordene hun ikke fant. Maja husker ikke selv så mye fra barneskolen, men moren hennes husker mer.

– Adferdsproblemer som for eksempel dyrelydene hun laget, startet allerede i 1. trinn og man undret seg mye over oppførselen, men det nærmeste skolen kom til å be om hjelp, var å henvise henne til helsesøster. Helsesøster er den eneste personen vi har vært borti som har sagt at hun ikke kunne nok til å kunne hjelpe Maja, sier Flock.

Anna og Maja er så smarte at skolen ikke klarer å hjelpe dem

Satt alene

Skolens samarbeidsevne har også vært kritikkverdig mener moren til Maja. For eksempel når hun gikk fra skolen i skoletiden. Det pågikk i cirka to år, fram til hun sluttet helt å møte opp,

– I den perioden sa skolen til oss foreldre at vi skulle følge Maja tilbake og så skulle de ta seg av henne der. Når hun stakk av fra skolen og vi fulgte henne tilbake, stolte vi på at skolen ville ta imot henne på en god måte og jobbe for å finne en løsning som ville bedre situasjonen. I stedet satt Maja alene på kontoret, i gangen, på do også videre. Ingen sa noe til oss foreldre, og så vidt vi vet ble lite gjort for å løse situasjonen, forteller Flock.

Etter at Maja hadde vært helt hjemme en stund ble det holdt ett ressursmøte med alle involverte etater til stede.

– Da fortalte lærer at Maja knapt hadde vært i klasserommet i det hele tatt i den perioden, og hvis hun var der “sov” hun på pulten.

Mangler kunnskap

– Jeg tenker skolen burde vært mer observant på individet og åpne for at alle elever er forskjellige på sitt vis. Å tro at alle elever er like er uheldig for alle de som ikke er innenfor den til enhver tid gjeldende normalen, sånn sett er det ingen forskjell på elever med stort eller lavt læringspotensial.

Hun mener det er stor mangel på kunnskaper om elever med stort læringspotensial, ikke bare blant skolens ansatte, men også i hjelpeapparatet rundt. Dette gjør at verken elevene det gjelder, eller lærere som ønsker å finne ut hvordan de skal håndtere situasjonen får hjelp.

- Vi har oppfattet kunnskapsmangelen som en systemfeil. Vi har truffet mange som helhjertet har forsøkt å forstå og bidra positivt, men som kommer til kort både i forhold til eget kunnskapsnivå og i mangel på noen å spørre, forteller Randi Flock.

Foreningen Lykkelige barn er ledet av Randi Flock. Dette er en forening for barn og unge med høyt læringspotensial og deres foreldre.

Alle skal få tilpasset opplæring

Maja gikk på Drøbak skole i Frogn kommune. I dag er det Britt-Marie Tørngren som er rektor ved Drøbak skole.

Høyt intelligente jenter oppdages ikke av lærere

– Jeg var ikke rektor da hun gikk her, så jeg kan ikke uttale meg spesifikk om det som skjedde den gangen, sier Tørngren.

Hun påpeker at elever har krav på tilpasset opplæring på sitt nivå, også de som er evnerike.

– En bør gjør en kartlegging. Klarer en å finne deres interesser og motivasjon er det ikke så stor forskjell på å lage undervisningsopplegg som passer for slike elever. Vi som skole har en plikt til å møte alle elver på sitt nivå, sier Tørngren.

– Temaet evnerike barn har vært mer fremme i lyset de siste årene, og jeg tror at vi i skolen kan mer enn tidligere, men vi kan sikkert oppdatere oss enda mer.

I en normalklasse sier forskere at det finne en til to elever som har et høyt læringspotensial og at de ofte ikke oppdages av lærerne.

– Alle barn er forskjellig også disse barna, for å fange opp deres evner er det viktig at vi gjør kartlegginger, sier rektoren ved Drøbak skole.

Bedre opplæring for evnerike: Regjeringen vurderer endringer i opplæringsloven