Vil ta de skarpe barna til Strasbourg

– Det er liten tvil om at opplæringsloven pålegger skoleeierne å gi den enkelte elev tilpasset opplæring og at elever som ikke får utbytte av undervisningen kan ha rett på spesialundervisning. Mange elever som ligger over snittet får ikke nok faglig utbytte, men de får likevel ikke spesialundervisning, sier Kjell Skogen, professor emeritus i spesialpedagogikk.

Det er de såkalte evnerike barna han sikter til. Ifølge Lykkelige barn, nettverket for foreldre med høyt begavede barn, mister barna motivasjonen til å lære fordi de ikke får nok utfordringer når de begynner på skolen. De frykter at barna skal falle fra i skolen fordi undervisningen ikke tilpasses deres nivå. Under en konferanse i Oslo i regi av Lykkelige barn fredag 18. oktober kunne blant annet 21 år gamle Mikkel Lindheim fortelle at han kunne lese i første klasse mens de andre barna lærte de første bokstavene i alfabetet.

– Men lærerne tilpasset ikke stoffet etter mitt nivå, og jeg begynte i stedet å gjøre helt andre ting enn å følge med på undervisningen, fortalte Lindheim.
Barna blir ikke fanget opp tidlig nok, mener Lykkelige barn, og nettverket er redd tilsynelatende sterke elever på barneskolen ender opp med å slite både faglig og sosialt.

Mener loven tolkes feil
Selv om opplæringsloven slår fast at alle barn har krav på tilpasset opplæring, mener professor Kjell Skogen det bevisst kun er elever med lærevansker som får tilpasset opplæring. Derfor mener han tolkningen av opplæringsloven bør prøves i menneskerettighetsdomstolen Strasbourg.

– Kan et departement overprøve en lov som er vedtatt i Stortinget? Det er verdt å stille spørsmålet og jeg synes det hadde vært interessant å få prøvd tolkningen av loven når det gjelder spesialundervisning og tilpasset opplæring i Strasbourg, sier Skogen.

Han mener Kunnskapsdepartementet tolker loven feil og at det går utover barna.
– Det ikke riktig at departementet skal si at det kun er de med lærevansker som skal få hjelp. På samme måte som man har spesialpedagoger for elever med lærevansker, bør man ha spesialpedagoger for de evnerike. Barna som ligger over snittet, blir forsømt og underprioritert, sier Skogen.

– Kosmetisk paragraf
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, deltok i debatten som avsluttet konferansen om de evnerike barna. Hun er enig med Skogen i at barna ikke får den tilpassede opplæringen de har krav på.

– Paragrafen om tilpasset opplæring er vakker, riktig tenkt og alle er enige i den. Men det er en kosmetisk paragraf. Det er langt igjen før vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Det gjelder både evnerike barn, men også andre barn generelt.

Paulsen mener det gjør lærere, foreldre og elever fortvilet.

– Vi trenger tid til å tilpasse og legge opp undervisning. Vi må finne ut hva vi egentlig legger i tilpasset opplæring, hva vi skal gi og hvor mye vi skal gi. Intensjonen med loven gjelder også de evnerike, men dette er et tøyelig begrep som tøyes langt fra lovens intensjon.

– Bør man ha noen sanksjoner for skolene som ikke gir tilpasset opplæring?

– Skoleeierne har i alle fall ikke noe å tape på å bryte loven i dag. Jeg mener politikerne bør gi beskjed til departementet om hvordan det skal være. Om at også de evnerike skal nås, dersom man virkelig mener det man sier.

Vil ha tøffe skoleledere
Temaet for konferansen var hvordan skolen kan oppdage og ivareta evnerike barn. Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark og leder ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Thomas Nordahl, fortalte tilhørerne om hvordan man kan tilpasse opplæring for alle elever, noe han mener er mulig også i dagens skole.

– Det er vanskelig å møte et mangfold av elever og samtidig gi tilpasset opplæring, men jeg mener det lar seg gjøre. Skolene som lykkes kjennetegnes av at de har rammer for hva som skal skje. For eksempel kan man stille krav til elevene, bestemme hva timene skal inneholde og sette som standard at man skal gi oppfølging, foreslår Nordahl.

Han mener lærerne må oppdatere seg på ny kunnskap, men at det like viktig at skolelederne prioriterer læring. Skolene med tøffe skoleledere klarer seg best, mener pedagogikkprofessoren.

– Skolelederne må tørre å redusere informasjonsmøter og administrasjon og heller si at læring er viktigst.

Nordahl mener skolene som har gode resultater både faglig og når det kommer til miljøet på skolen, er gode skoler for alle elevene. Men det betyr ikke at læringen bør rette seg mot gjennomsnittseleven.

– Jeg mener lærerutdanningene fokuserer for mye på gjennomsnittseleven. Det er for mye generelle teorier og for lite praksisbasert. Det er bevist at fagkunnskap er viktig opp til et visst nivå, men for å få elevene enda bedre trenger man didaktikk, slår Nordahl fast.

Opplever fremgang
160 fagfolk, lærere og medlemmer lyttet til foredragene og debatten Lykkelige barn arrangerte. Det var andre gang Lykkelige barn arrangerte konferanse, sju år etter den første.

– Vi får flere reaksjoner nå enn for sju år siden, og jeg tror flere har fått øynene opp for utfordringene, sier leder i Lykkelige barn, Ieva Fredriksen.
– Men det ikke viktigst at skolen er best for flest mulig?
– Jeg tror ikke det finnes noe som heter elever flest, det finnes ingen snittelev. Barna er forskjellige, sier Fredriksen, som også synes det hadde vært interessant å få tolket opplæringsloven utenfor Norge.
– Vi har prøvd å få retten til tilpasset opplæring og spesialundervisning tolket i mange år. For oss er det veldig mye jobb, men jeg synes det hadde vært gøy å prøve.

Udir: – God oversikt over elevene
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Solveig Brustad mener lærerne henter inn informasjon om nivået til alle elever hele året.

– Det stemmer at alle elever har rett på tilpasset opplæring, og derfor henter lærerne inn informasjon på mange måter. Blant annet kan de gjøre dette gjennom samtaler med elever, elevarbeider, observasjon og annet. Lærerne får god oversikt over elevene, sier Brustad.

Hun viser også til at Kunnskapsdepartementet i vår la fram en melding der høyt begavede barn er omtalt.

– Der står det blant annet at man skal styrke informasjonen om mulighetene til å ta fag på høyere nivå og utvikle læringsressurser på elever på høyt faglig nivå. Det er en utfordring å gi elevene tilbud, men det er altså mulig for elever å ta fag på høyere nivå eller hoppe over et klassetrinn, sier Brustad.

- Flinke har ikke rett til spesialundervisning

Avdelingsdirektør Erik Saglie i Kunnskapsdepartementet er uenig med Skogen i hva opplæringsloven sier.

– Alle elever har rett til tilpasset opplæring, men elever som har forutsetninger for å lære raskere og mer enn gjennomsnittet, har ikke rett til spesialundervisning. Tilpasset opplæring gjelder for alle, mens spesialundervisning gjelder for noen få, sier han.

Saglie mener det er feil at de bare fokuserer på barn med lærevansker.

– Høyt begavede barn har i dag muligheten til å gå fram raskere enn vanlig progresjon og til å ta fellesfag og programfag på videregående nivå. Og man kan omdisponere timer dersom det gjør det bedre for eleven. Det er også satt i gang utprøving av en virtuell nettskole i faget matematikk, der høyt presterende elever kan møte andre elever på samme nivå. Fungerer det, vil det kunne utvides til å også omfatte andre fag.

– Hvorfor tror du høyt begavede barn føler at de ikke får tilpasset opplæring?

– Opplæringen kan tilpasses for den enkelte elev på mange ulike måter, og en god dialog mellom elev, foreldre og skole er viktig for å få det til på en god og riktig måte. Skoleeierne og skolene har en plikt til å arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen, også de for de særlig evnerike elevene, opplyser Saglie.