– Behovet for fagarbeidere vil bare forsterke seg i årene
som kommer. Derfor er det et viktig mål for denne regjeringen å legge til rette
for at flere velger yrkesfag og fullfører fagutdanning. Å opprette et nasjonalt
senter for yrkesfag kan være et tiltak for å oppnå dette, sier
kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.
Hun viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varslet et
løft for yrkesfagene.
– Vi har i årets budsjett foreslått å bruke mer enn én
milliard kroner på at flere skal fullføre videregående og flere skal bli
kvalifisert til arbeidslivet. Vi mener alvor, sier Nordtun.
Blant annet foreslår regjeringen å bruke 485 millioner
kroner på at flere skal kunne kvalifisere seg til en læreplass, og til arbeidet
med å få flere læreplasser.
Tre alternativer
Arbeidsgruppen har vært i arbeid siden februar i år og består av representanter for partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og direktorater med tilknytning til utdanningssektoren og arbeidslivet.
I sin
rapport foreslår de tre alternative modeller for et nasjonalt senter for
yrkesfag, en såkalt minimumsløsning, en mellomløsning og en mer omfattende
løsning. Det foreslås også at vi kan gå videre uten et eget nasjonalt senter. Men at det da må bygges videre på allerede satsing på yrkesfag, og at blant annet forskning om yrkesfag må styrkes.
- I minimumsløsningen foreslås det at det kun etableres et dokumentasjonssenter.
- I mellomløsningen, som er den flertallet innstiller på, anbefales det et dokumentasjons- og utviklingssenter.
- I den mest omfattende løsningen, som ingen i gruppen går inn for, beskrives det et dokumentasjons-, utviklings- og rådgivningssenter.
- Det løftes også fram en nulløsning. Mindretallet går inn for denne.
Gruppen lander i sin flertallsinnstilling på
at regjeringen går inn for mellomløsningen. Mindretallet går inn for at det ikke etableres et senter.
Dokumentasjon og utvikling
Dersom flertallet i gruppen vinner fram, vil det bli etablert
et dokumentasjons- og utviklingssenter for yrkesfagene i Norge. Flertallet
består av representanter for LO, NHO, YS, Spekter, Virke, Utdanningsforbundet, Nav,
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Nasjonalt fagskoleråd og Elevorganisasjonen.
Flertallets forslag beskrives på denne måten i rapporten:
«Senteret skal i tillegg til å drive systematisk innhenting
og formidling av kunnskaper og erfaringer også drive egen forskning og støtte
utviklingsprosjekter innenfor avgrensede områder. Senteret skal sette søkelys
på lokale, regionale og bransje-vise utviklingstrekk, satt inn i en nasjonal og
internasjonal kontekst. Senteret skal arbeide med sentrale forvaltningsaktører
og partene i arbeidslivet, men også iverksette og gjennomføre forsknings og
utviklingsprosjekter i samarbeid med relevante aktører (for eksempel på
bransje- og regionnivå). Senteret vil ha et ansvar for å gjøre bedre bruk av resultater
fra forsknings-, evaluerings- og utviklingsprosjekter. Senteret vil indirekte
og gjennom systematisk tilrettelegging av kunnskaper og erfaringer indirekte
støtte opp om arbeidet på skole- og bedrifts-/virksomhetsnivå.»
Utdanningsforbundet støtter et senter
Ingunn Bonnet Wetterstad er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, og har sittet i gruppen på vegne av lærerorganisasjonen.
– Utdanningsforbundet stiller seg positive til å etablere et
nasjonalt senter, selv om det har vært noe skepsis underveis i prosessen. Vil
et senter løse alle utfordringene innen fag/yrkesopplæringen? Nei, kanskje ikke
– men det vil kunne bidra positivt og – hvis det skal etableres, må vi jo være
med og påvirke innhold og form på det, sier hun til Yrke.
Hun fremholder at det naturligvis er positivt, hvis et nasjonalt senter kan være med på
å gjøre fag- og yrkesopplæringen i videregående og fagskole enda mer bedre og
mer helhetlig.
– Vi har valgt å stille oss bak
flertallet, som anbefaler å etablere det som blir kalt mellomløsningen. Noe av
det Utdanningsforbundet har vært opptatt av i prosessen er at senteret kan
favne bredden i yrkesfagene, og ikke bare være et senter for de store
industrifagene.
Diskutert lenge
Yrke har også tidligere skrevet om diskusjonen rundt opprettelsen av et nasjonalt senter for yrkesfag. I en kronikk har sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom B. Jambak,reist spørsmålet ved behovet for et slikt senter.
– Det kan være fristende å stille spørsmålet: Trenger vi egentlig et større byråkrati når det er flere læreplasser og mer praktisk opplæring som trengs, skriver Jambak i artikkelen som både har vært publisert i Yrke og i Utdanningsnytt.
Nulløsning
Men nå har altså arbeidsgruppen kommet med sitt forslag.
Der tas det også til orde for en nulløsning.
Mindretallet, som består av representanter fra Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, går inn for at vi fortsetter som i dag, uten et nasjonalt senter, men at eksisterende tiltak videreføres og at det blant annet satses mer på forskning. I rapporten vises det til at mindretallet mener at nullalternativet i seg selv ikke er tilstrekkelig uten flere tiltak.
«Særlig gjelder dette områdene forskning, utvikling og
formidling samt helhet og samordning.», heter det.
Denne løsningen beskrives slik i rapporten:
"Nullalternativet er situasjonen i dag og forventet
utvikling, uten at det blir etablert et nasjonalt senter for yrkesfag. Nullalternativet tar høyde for tiltak som
allerede er planlagt eller igangsatt.
Eksisterende og planlagte tiltak til styrking av feltet kan
danne grunnlag for en helhetlig og framtidsrettet satsing innenfor fag- og yrkesutdanning.
Dette forutsetter at Kunnskapsdepartementet, i tett samråd med partene i arbeidslivet og andre involverte
institusjoner og aktører, tydeliggjør hvordan koordineringen mellom tiltak kan forbedres og dermed
sikre en mer helhetlig politikk.
Vurderes
SSB anslår at Norge vil
mangle 90 000 fagarbeidere i 2035. Behovet for nye fagarbeidere er derfor
stort. Ønsket om et nasjonalt senter for yrkesfag har vært trukket fram i debatten
om hvordan yrkesfagenes rolle kan styrkes.
– Nå skal vi se på nøye på forslagene fra arbeidsgruppen og
vurdere om et nasjonalt senter kan være et kontaktpunkt for regionale,
nasjonale og internasjonale aktører innen fag- og yrkesopplæringen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
