Grøvan: Med jerngrep og bløte konsonanter pressa han fram flere lærerstillinger

Denne våren jaktes det lærere som aldri før. Ved skolestart i august skjerpes normen for elever per lærer. 15 elever for hver lærer opp til fjerde trinn og 20 elever videre oppover i grunnskolen er den nye normen. Derfor må skolesjefer og rektorer over hele landet få flere lærere inn i skolene sine.

KrF-ere: – Det var Grøvan som pressa

En ny lærernorm i skolen var betingelsen for at Kristelig Folkeparti skulle støtte regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Prislappen i budsjettet for det året var 200 millioner kroner. Høyre hadde argumentert mot en slik norm i valgkampen, og Arbeiderpartiet hadde tatt klart standpunkt mot.

Fra sin vippeposisjon mellom de politiske blokkene på Stortinget fikk Kristelig Folkeparti likevel fram den lærernormen SV har ønska seg, men ikke klart å fikse på de åtte åra partiet hadde kunnskapsministeren.

– Det var Grøvan som pressa, sier kilder i Kristelig Folkeparti åpent, i alle fall når de får være anonyme.

Sjøl kaller Hans Fredrik Grøvan den nye lærernormen for den viktigste skolepolitiske reformen i vårt århundre.

– Så langt, presiserer han, mens vi sitter på Erlik Kaffe i Oslo, et drøyt steinkast fra Stortinget. Her får folk fra gatemiljøet i hovedstaden erfare arbeidsliv.

Tillitvekkende og sta

Johan Ekeland i Lyngdal Arbeiderparti er ikke overraska over at Grøvan forhandla fram refor-men. De to har møttes til dyst både i Lyngdal kommunestyre, der Grøvan var ordfører i åtte år, og i selskapet Agder energi. Der var Grøvan styreleder og Ekeland representant for de ansatte. 30 Agderkommuner er medeiere i Agder Energi.

– Han gir seg aldri. I forhandlinger. Der andre hadde resignert, der bare fortsetter og fortsetter han. Samtidig er han svært sympatisk. Kombinasjonen av stahet og evnen til å inngi tillit gjør han til en dyktig politiker, sier Ekeland.

– Jeg har jo vært lærer, i grunnskole og i lærerutdanning, i tjue år, sier Hans Fredrik Grøvan.

– Jeg veit at får en lærer for mange elever, blir arbeidsdagen for krevende. Det vi forhandla om, var en kvalitetsøkning i norsk skole. En bedre hverdag for barna. Det handler også om synet på hva skole skal være. For oss er det en skole som skal utvikle hele mennesket, som skal legge vekt på danning og mestring. Da trengs det flere lærere, sier han, og fortsetter:

– Vi brukte makta vår godt i forhandlingene. Alle de tre andre partia var imot. Men er jeg over-bevist om at det er gode, saklige argument for mitt standpunkt, da kan jeg som sagt være hard. Denne gangen hadde vi også lærerne med oss, sier han.

Dagen før vårt møte på Erlik Kaffe var det lagt ut ny meiningsmåling. Den viste at hadde det vært stortingsvalg nå, ville ikke Hans Fredrik Grøvan kunnet fortsette som stortingsrepresentant. Krfs stortingsgruppe ville blitt redusert fra dagens åtte representanter til én. Innføring av lærernormen var en stor politisk seier som berører store grupper. Men den vises ikke i større oppslutning om partiet. En meningsmåling i januar 2000 ville gitt Kristelig Folkeparti 25 representanter. Siden har det gått rakt nedover.

– Er du fornøyd med den politiske uttellinga for denne seieren?

– Det nytter ikke å bli grinete. Men litt oppgitt, det blir jeg, vedgår Grøvan.

Verken blått eller rødt samarbeid

– Vi har ikke klart å høste av våre seire, konstaterer han.

Her føyer ny lærernorm seg inn i ei rekke av andre seire, ifølge Grøvan. Han viser for eksempel til statsbudsjettet i 2014.

– Det var et budsjett med store usosiale kutt. Her fikk vi retta opp mye. Vi har også fått gjennom viktige tiltak mot barnefattigdom. Men dette er blitt absorbert av regjeringa. Vi har ikke klart å holde eierskapet til våre seire, sier han, og fortsetter:

– Dermed oppsto behovet for å gå inn i en regjering. Problemet var bare hvilken. Usikkerheten rundt det gjorde at vi førte en dårlig valgkamp i 2017. I hvert fall var det slik jeg opplevde det på Sørlandet. Der skapte dette stor skepsis, sier Grøvan.

Da konflikten toppa seg i høst, var han blant dem som meinte partiet burde fortsette som før og ikke gå inn i verken den sittende regjeringa eller i en regjering med statsminister fra Arbeiderpartiet.

– Hva synes du om at dere nå er med i ei regjering som vil fjerne fotoboksene på veiene, noe som med svært stor sannsynlighet vil føre til mer trafikkdød og flere store trafikkskader?

– Det står i regjeringsavtalen at boksene skal kunne fjernes, men det må jo bare ikke skje. Det kommer ikke til å skje, sier han.

– Men jeg er jo temmelig sikker på at folk oppfatter oss som et parti på de svakes side, et parti som vil redusere fattigdommen i verden, fortsetter han.

– Utdanning for sosial utjamning er blitt en ambisjon det nå er politisk enighet om. Har vi lyktes?

Den store mannen slår ut med armene og rister kraftig på hodet.

– Vi har et utdanningssystem som reproduserer ulikhet, konstaterer han.

– Hvorfor får vi ikke en slutt på det, når alle vil?

Han rister på hodet igjen, mer oppgitt nå,

– Det er vel ingen land som har lyktes fullt ut, sier han, og fortsetter.

– Det vi har klart, er å utvikle det sosiale fellesskapet i skolen. Mangfold, deltakelse og toleranse er blitt stadig sterkere vektlagt. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var vi delt på ulike nivåer i flere fag. Og jeg har tro på fagfornyelsen og de nye fagplanene som nå er lagt fram. De åpner for mer leik og mer praktisk tilnærming, og de gir lærerne større metodisk frihet. Dette er noe anna enn detaljstyringa i Kunnskapsløftet, den forrige utdanningsreformen, sier han.

En halv banning

Snart skal jeg spørre om hvordan ambisjonen om en skole med mangfold og toleranse harmonerer med hans aktivitet i Misjonssambandet. Det driver 12 grunnskoler, 15 videregående skoler og 33 barnehager. Men før det skal historien om da Hans Fredrik Grøvan nesten banna, fortelles:

Vi er tilbake hos Ap-politiker Johan Ekeland på Sørlandet, og til tida da Grøvan både var ordfører og styre-leder i Agder Energi. Om dagen hadde Ekeland vært på fagforeningsmøte i Kristiansand. Der var blitt enighet om at arbeidstakerrepresentanten i styret for Agder Energi skulle gå inn for at eierne i selskapet, som var kommunene, skulle få redusert sine inntekter til fordel for økt lønn til de ansatte. Om kvelden var det møte i Lyngdal kommunestyre. Der skulle det vedtas å bygge nytt kulturhus. Men uten inntektene fra Agder Energi ville det ikke være penger til noe hus.

– Grøvan kom farende og brølte: Hva er det du driver med i Kristiansand, jeg blir så for ..., men der brøt han av og begynte å le i stedet, forteller Ekeland, som ikke fikk gjennomslag for sitt forslag om økte lønninger.

Grøvan rødmer lett, tar en slurk kaffe og bekrefter at historien er sann.

– Men altså, hvordan henger mangfold, toleranse og private religiøse skoler sammen?

– Poenget med disse skolene er ikke å kristne Norge, men de skal være med og gjøre Norge til et varmt, inkluderende samfunn. Jeg tror elevene i de fleste av disse skolene representerer et bredt tverrsnitt av elevgruppa i området de holder til. Foreldre søker ofte barna dit fordi det er små skoler med nærhet og oversikt.

– Du er også leder av Israels Venner på Stortinget. Mange assosierer ikke den organisasjonen med mangfold og toleranse?

– Mitt engasjement for Israel stammer fra månedene i kibbutz rett etter gymnaset, begynner han, og fortsetter:

– Målet er fred i Midtøsten. Fred skapes mellom parter som sammen finner gode løsninger. Det betyr at det må finnes gode løsninger for israelere og for palestinere, for de skal bo der alle. I Israels Venner prøver vi å skaffe tilslutning til det eneste demokratiet i Midtøsten, og midler slik at de palestinske myndigheter kan bygge opp et samfunn som kan være med og skape fred.

– Israel er i dag utsatt for isolasjon og boikott. Men det som trengs, er relasjoner. Vi må rive ned barrierer, ikke bygge dem opp, sier lederen.

– Han hadde bestemt seg

At Hans Fredrik Grøvan i 2013 inntok førsteplassen på KrF Vest-Agders liste til stortingsvalget var et resultat av kampvotering mellom ham og daværende nestleder i partiet Dagrun Eriksen.

– Det var jeg som introduserte lærernormen på partiets landsmøte i 2009, forteller Eriksen, som nå er ute av politikken.

– Jeg er stolt av at Hans Fredrik tar arven videre og imponert over at han har fått det igjennom, fortsetter hun.

– Samtidig legger jeg ikke skjul på at nominasjonsprosessen var svært tung. Jeg merka tidlig at han hadde bestemt seg for at førsteplassen skulle være hans. Og han fikk det som han ville, sier Dagrun Eriksen.

Lærer skulle han ikke bli

Han var 14 år da han ble politisk interessert. Det førte ham inn i Kristelig Folkepartis Ungdom.

– Det begynte med politikken. Lærer skulle jeg ikke bli, sier Hans Fredrik Grøvan.

Og som så mange politisk interesserte ungdommer var framtidsplanen hans å studere statsviten-skap.

– Men det gikk ikke å begynne et studium i statsvitenskap i vårsemesteret. Og det første halvåret etter videregående var jeg på interrail og som sagt i kibbutz. Dermed havna jeg på et forsøks-opplegg med toårig lærerutdanning i Kristiansand, mest fordi det passa med tida. Så bar det til lærerjobb i Lenvik kommune i Troms. Vi, for nå var jeg gift, skulle bare være der ei kort tid, men det ble åtte år. Jeg studerte pedagogikk hovedfag ved sida av jobben, og utvikla en drøm om å undervise i lærerutdanninga.

Den ble realisert først i Alta og så ved Norsk Lærerakademi i Bergen.

– Deretter kom ønsket om å komme nærmere praksisfeltet tilbake, forteller han.

To ting skjedde. Det ene var at rektorstilling på ungdomsskolen i Lyngdal ble ledig. Det andre var en mulighet til å ta over farens barndomshjem, gården Grøvan i Lyngdal.

– Jeg er født og oppvokst i Kristiansand. Men i alle ferier var vi på Grøvan, som min onkel dreiv. Det var eventyret for meg å være der. Da vi fikk tilbud om å overta stedet, slo vi til, forteller han om hvordan han blei lyngdøl i modne år.

Jorda er leid bort. Bonde er han ikke.

– Men jeg hogger ved. Det legger jeg mye energi og tilfredsstillelse i. Jeg kan som sagt være hard i klypa når jeg må, sier Hans Fredrik Grøvan.