Kurser lærere i å håndtere utagering og vold fra elever
Lærere blir slått, sparket, lugget og får gjenstander kastet etter seg. Og de yngste elevene er mest voldelige. Børge Stave kurser lærere i hva de skal gjøre når det smeller.
– Kunnskap og ferdigheter gir trygghet. Trygghet smitter!
Børge Stave står midt på det blå gymsalgulvet på Storøya skole i Bærum kommune i Akershus. På trappetribunen sitter en rekke lærere, og på presentasjonen til Stave er overskriften «Arbeid med atferd som utfordrer».
Han står med smale bein og en kaffekopp som hviler i hendene, som en Oscar-statuett. Klar for tre timer kursing i hvordan man som lærer skal håndtere en elev som utagerer. Og som kanskje tyr til vold. Målet er å gi lærerne en verktøykasse.
– Vi må jobbe med det. Vi kan ikke bare håpe at det ikke skjer, sier Stave.
– Lærere føler maktesløshet
Flere ferske kartlegginger viser at vold mot lærere er et omfattende problem. En undersøkelse blant rundt tusen lærere i 2018 viste at hver tredje barneskolelærer hadde opplevd vold i løpet av det siste året. Seks av ti lærere oppga at de har behov for opplæring i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder.
Les også: Trusler og vold mot lærere i Oslo
Etter 93 tilsyn med barne- og ungdomsskoler konkluderte Arbeidstilsynet nylig med at skolene i stor grad mangler kunnskap om hvordan de skal forebygge og håndtere vold og trusler.
Firmaet Børge Stave jobber for, Verge Opplæring, merker økt pågang fra kommuner som vil ha kursing for skoleansatte. De kurser lærere på en rekke skoler i Bærum kommune, og de har også vunnet tilsvarende anbud i Stavanger og Drammen.
– De siste årene har vi fått flere forespørsler enn før. Det er en ganske stor økning, sier Stave.
En annen aktør på feltet, HAVA-instituttet, melder også om økt pågang fra skolesektoren. Stave tror det handler om økt bevissthet i kommuner og skoler, men også om jus. En ny forskrift fra 2017 om vold i arbeidslivet har gjort at arbeidsgiverne er mer på hugget.
– Vi møter ofte lærere som ikke opplever trygghet i jobben og som mangler verktøy til å håndtere situasjoner de står i. De føler på maktesløshet. Akkurat den følelsen kan reduseres nokså mye gjennom å få noen konkrete verktøy, sier Stave.
Han sier lugging, slag, spark og kasting av gjenstander er det som går igjen som de vanligste situasjonene lærerne opplever. Og hyppigheten av episoder er størst på 1.–4. trinn.
– Konsekvensene er gjerne mindre på barnetrinnet, fordi det er små barn. Men det kan også være alvorlige konsekvenser på barneskolen, ikke minst for de andre barna. Og det er lærere på 1. og 2. trinn som har fått knekt ribbein, for eksempel, sier Stave.
Han understreker at de først og fremst jobber med forebygging. Skolene skal bli flinkere til å oppdage ting tidlig for å unngå at det eskalerer til utagering og vold.
– Men hvis det oppstår en episode, er det viktig å vite hvordan man skal håndtere den, sier Stave.
I tillegg handler det om ettervern, hvordan skoleledelsen og de involverte bør opptre etter en hendelse for å ivareta både de ansatte og barna.
– Da handler det også om å ivareta den eleven som har utøvd vold.
Les også: Hvem ivaretar læreren når elever truer med - og bruker vold?
– Man blir helt skjelven
Blant lærerne på tribunen i gymsalen denne dagen er Theodor Borchgrevink og Svein Alnæs. De underviser på 6. og 7. trinn på Storøya skole og setter pris på at de får denne type kursing.
– Hvis vi har noen verktøy å bruke, er det lettere å forholde seg rolig når situasjoner oppstår. Da håndterer vi det bedre, sier Alnæs.
Borchgrevink sier han selv har opplevd situasjoner hvor han har endt med å gjøre ting som han i ettertid har lurt på om var riktig.
– Da har jeg diskutert det med ledelsen og kollegaer etterpå. Det er en kjip situasjon å være i, man blir jo helt skjelven når slike ting skjer. Da handler det om å vite hva man skal gjøre, og å være trygg på at det man gjør er greit og riktig, sier Borchgrevink.
– Hvor mye skal man forvente at lærere skal håndtere av utagering og vold?
– Vi er ikke utdannet til å håndtere de ekstreme tilfellene. Samtidig kan vi ikke lukke døren og stikke av når det skjer noe. Vi føler selvsagt et ansvar for elevene, og vi vet at vi må gjøre noe, sier Borchgrevink.
Alnæs mener det er avgjørende at rutiner er på plass når slike episoder skjer.
– Det er viktig at de rette instansene fort blir koblet på. Lærerne skal ikke måtte sitte igjen alene med problemet. Ingen skal tolerere å stå i en arbeidssituasjon som oppleves uhåndterlig, sier han.
Rektor på Storøya skole, Britt Eia, sier de ikke har opplevd mye vold mot lærere på deres skole.
– Men vi ser at det er flere utagerende barn enn før, sier Eia.
Hun sier dette er noe skolelederne i kommunen diskuterer, og de er enige om at problemet særlig har vokst blant de yngre barna.
– Lærerne etterlyser verktøy for å bli tryggere i å håndtere situasjoner som oppstår. Slike episoder er jo det lærere blir mest satt ut av å oppleve, sier Eia.
Les også: Overraskende mange lærere blir mobbet
Mest i alderen fire til åtte år
Verge Opplæring har vært inne i Bærum-skolene siden tidlig i 2018. Samtlige ansatte i skole og SFO skal gjennom et basiskurs. I tillegg får to ansatte ved hver skole utvidet opplæring, hvor de også skal kunne veilede andre ansatte på sin egen skole.
I kommunen er det 16.500 elever. Hver måned rapporteres det inn rundt 30 hendelser knyttet til utagerende atferd og vold, ifølge kommunaldirektør for oppvekst og skole i Bærum kommune, Siri Herikstad. Avviksmeldingene kommer i all hovedsak fra ansatte som jobber med barn fra fire til åtte år.
– Da kan det være tungt for ansatte å rapportere. Det kan føles fornedrende å oppleve at man som voksen ikke håndterer atferden til et lite barn. Vi har brukt mye tid på å formidle at dette er atferd vi ikke skal tolerere, og at det er viktig og riktig å melde fra. At det ikke handler om lærerens manglende kompetanse eller at de har noe skyld for det som skjer, sier Herikstad.
Ansatte som opplever episoder, får oppfølging og debriefing gjennom bedriftshelsetjenesten. Herikstad trekker fram viktigheten av å involvere forskjellige yrkesgrupper og jobbe på tvers av instanser, også de som er i kontakt med elevene på fritiden.
– Lærerne er opptatt av at de ikke blir sittende alene i situasjonen. De vil ha inn folk som er til stede på skolen over tid, ikke bare noen som kommer på et møte og gir råd. De ønsker en reell ansvarsdeling. Vi ønsker å ha kompetanse som kommer inn og som ikke forlater stedet før alle sier at «nå puster vi rolig igjen alle sammen», sier Herikstad.
Kompetanse utenfra
Da Utdanningsforbundet kartla omfanget av vold mot lærere i 2018, ble Tormod Korpås svært overrasket over hvor stort problemet var.
– Hvis du spør folk ute i skolene, ville de ikke vært i nærheten av å gjette at omfanget var så stort, sier Korpås, som sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.
Han mener terskelen fortsatt er for høy på mange skoler for å søke ekstern hjelp når man har store utfordringer som er vanskelige å håndtere. Lærerne i Bærum-skolene melder om positive erfaringer med kursingen de har fått.
– Skolene kan for lite om dette, og da er de nødt til å hente inn kompetanse utenfra, sier Korpås.
Han mener det viktigste skolene trenger hjelp til, er forebyggende arbeid, å plukke opp signaler og ta tak i ting før det eskalerer.
– Men vi kan ikke forvente at lærerne skal ta en rolle hvor de nærmest blir politi. Da aksepterer vi i så fall at det alltid vil være en viss mengde vold i skolen, og slik skal det ikke være, sier Korpås.
Han understreker at skoleeierne må ha beredskap til å håndtere situasjoner når de først oppstår, for eksempel gjennom å sette inn team med ekstra kompetanse til å følge opp.
– Lærere skal kunne forvente å få støtte i slike situasjoner, sier han.
– Må være mentalt forberedt
Børge Stave rusler rolig rundt på gulvet i gymsalen på Storøya skole. Titter opp mot tilhørerne.
– Som regel er grensesetting den viktigste utløsende årsaken til vold. Noen sier «dette får du ikke lov til». Det betyr ikke at læreren har skylden om noe skjer, men det betyr at dere har stor påvirkningskraft, sier Stave.
Han mener lærerne bør ha innarbeidet noen teknikker for å kunne håndtere situasjoner, hvis de oppstår.
– Det handler i stor grad om å være mentalt forberedt og ha tenkt gjennom hvordan man skal reagere. Er man forberedt, kan man ganske langt inn i aggresjonssituasjonen jobbe forebyggende for å unngå at det eskalerer, sier Stave.
En av lærerne blant publikum rekker opp hånden.
– Vi har hatt elever vi har måttet ta med til rektor mot deres vilje, og hvor vi har måttet ledsage med en hånd rundt skulderen. Da kan plutselig paragraf 9A i opplæringsloven komme på banen, og så blir det lov mot lov, sier læreren.
Stave nikker og sier at det er viktig å være i forkant i slike situasjoner. Ta tidlig kontakt med foreldrene, før barnet kommer hjem igjen og forteller om det selv. Og skoleledelsen må ha rutiner for å følge opp.
– At eleven føler seg krenket, bør ikke føre til at vi slutter å gjøre ting som vi tenker er faglig, etisk og juridisk riktig. Inkludert tvangsbruk, men det må kunne forsvares som beskyttende for eleven eller dem rundt. Det handler også om sunn fornuft. Enkelte ganger bør man ikke holde rundt eleven, mens andre ganger er det helt greit, sier Stave.
Han sier at han selv har en nokså enkel tommelfingerregel for å vurdere om det er nødvendig å benytte seg av beskyttende tvangsbruk.
– Jeg spør meg selv om jeg ville gjort dette mot mine egne barn. Hvis svaret er ja, så gjør jeg det.
