Forskere frykter A og B-lag i barnehagen

Velfungerende barnehager med faglig sterke ansatte som har gode argumenter slipper ofte krav som andre barnehager pålegges. Dette kan føre til forskjellsbehandling og utvikle A-lag og B-lag i norske barnehager, mener forskerne Solveig Østrem og Mari Pettersvold. De har gjort en studie blant 15 barnehagelærere som sier nei til krav som strider med det de mener er faglig og etisk forsvarlig. Studien er publisert i boka Profesjonell uro – barnehagelærernes ansvar, integritet og motstand.

Finnes rom for kritikk

– Da vi kom med vår kritikk av pedagogiske programmer og kartlegging i boka Mestrer, mestrer ikke i 2012 var det kontroversielt. Det er det ikke lenger, sier førsteamanuensis i sosiologi Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge. Barnehagelærerne i studien sier nei til blant annet sinnemestringsprogrammet ART, språkkartleggingsverktøy som Tras og prosedyrer de mener bare er til for systemets skyld og ikke til barnas beste, og ofte for at barnehageeier skal ha ryggen fri.

– Rommet til å si nei finnes, og handlingsrommet er større enn vi tror, påpeker Pettersvold, som mener motstand også handler om ytringsfrihet.

– Noe er i ferd med å skje. Stadig flere ytrer seg kritisk mot det de mener er i strid med samfunnsmandatet og rammeplanen, sier Pettersvold.

Studien viser at noen barnehagelærere som sa ifra ble skjelt ut og truet med oppsigelse og tjenestepåtale. Andre opplevde at de ble problemet og ikke det de hadde vært kritisk mot. Flere ble likevel lyttet til og slapp å gjennomføre programmer, men uten at andre barnehager i kommunen fikk slippe.

Enklere å stå sammen

– De fleste sa det var ille å stå i det, men at det var verdt det, sier professor i pedagogikk Solveig Østrem ved Universitetet i Sørøst-Norge. Studien viser at det er enklere når en hel personalgruppe eller barnehage står sammen, og når de ansatte har gjennomtenkte og faglige argumenter. Professoren synes det er bra at ansatte blir lyttet til, men er skeptisk til at faglige argumenter ikke får større konsekvenser enn i barnehagen som sier ifra.

– Vi kan få A-lag med pedagoger som slipper programmer og standardiserte skjemaer fordi de argumenterer bra, og B-lag med dem som ikke tør å si ifra, sier Østrem. Hun mener motstand er viktig.

– Vi har et alvorlig oppdrag, som er å ta vare på barns lek, omsorg og utvikling. Hvis vi ikke beskytter barna, hvem skal da gjøre det? Gjennom motstand blir vi klokere, mener Østrem. Hun oppfordrer til mer av det hun kaller produktiv uro; som å stille spørsmål som hva vil vi, og hvor skal vi?

– Hvis ti barnehagelærere sier nei, går det ikke an å si opp alle. Gode, faglige argumenter trumfer ofte lite gjennomtenkte argumenter. Vi tror at motstand som begrunnes i etiske verdier kan snu en hel trend, hvis profesjonene tar ansvar og ytrer seg. Den åpne kritikken er viktig, mener Østrem og viser til en av barnehagelærerne i studien som sa: «Jeg er ingen rebell. Jeg har jobbet i barnehagen siden 70-tallet, og når skjer det noe jeg ikke kan være med på».

Lære å argumentere

Høyskolelektor Vigdis Foss ved Høgskolen på Vestlandet mener boken er interessant og viktig fordi alle de 15 fortellingene fra barnehagelærerne er satt i en større sammenheng som vi kan lære noe av. Den sier noe om hvordan barnehagelærerne kan skaffe argumenter for det de sier nei til.

– Boka handler om mot. Det er vanskelig å si ifra, men det er enda vanskeligere å stå alene om det, sa Foss på boklanseringen. Hun er også redaktør i tidsskriftet Barnehagefolk.