Arbeidstakerne får regningen for krisen i Finland
Lavere sykelønn, kortere ferie og redusert ferielønn kan bli framtida for finske arbeidstakere dersom regjeringen får det som den vil. Fagbevegelsen er i opprør.
Den finske samlingsregjeringen overtok makten i mai i fjor. Da varslet den raskt at et overordnet mål var å få Finlands økonomi på fote.
Utpå høsten kom de konkrete forslagene som viste at arbeidstakerne må betale mye av prisen. Det er snakk om å gå ned i sykelønn, få kortere ferie og miste betalte helligdager.
Regjeringen vil også frata arbeidstakerne muligheten til å forhandle fram bedre avtaler lokalt. Den finske regjeringen har foreslått en lovpakke som skal forbedre bedriftenes konkurransekraft og senke arbeidskostnadene.
Vil kunne tre i kraft til sommeren
– Det viktigste prinsipielle spørsmålet er nettopp dette som gjelder begrensningen av avtaleretten, sier forbundsleder Christer Holmlund i Finlands Svenska Lärarförbund (FSL) på telefon til Utdanning. – Utgangspunktet for en fagforening er å beskytte og hjelpe arbeidstakerne, og sørge for et jevnbyrdig diskusjons- og forhandlingsklima med arbeidsgiverne. De foreslåtte løsningene vil svekke arbeidstakernes grunnleggende rettigheter, påpeker han.
Flere runder med forhandlinger mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene har ikke ført fram. Allikevel har regjeringen håp om å kunne komme til enighet i en ny forhandlingsrunde som pågår nå. I påvente av resultatet av forhandlingene har regjeringen avbrutt arbeidet med lovpakken.
«Arbeidslivspartene vendte tilbake til forhandlingsbordet torsdag 28. januar. Hensikten er å finne et alternativ til regjeringens lovpakke. Statsminister Sipilä ville ikke angi en eksakt tidsfrist for forhandlingene. Dersom man ikke oppnår enighet, fortsetter regjeringen forberedelsen av lovene som skal styrke konkurransekraften», skriver regjeringens kommunikasjonsavdeling i en e-post til Utdanning.
Dersom ikke forhandlingene fører fram, vil altså regjeringen gå videre med sine forslag til innstramminger ved å fremme dem som lovforslag i Riksdagen. Lovene vil da kunne tre i kraft til sommeren.
– Rent diktat
– Dette er ikke forhandlinger, det er rent diktat. Fra fagforeningenes side var det i utgangspunktet vilje til å møte utspillet med forslag om nulloppgjør, men det holder ikke fordi regjeringen vil ha nedgang. Arbeidstakersiden kommer ikke til å godta det, erklærer Holmlund. Ifølge ham representerer regjeringens forslag en helt ny måte å tenke på, som i praksis innebærer å innføre tvangslover.
Han forteller at de pågående forhandlingene føres bak låste dører.
– Jo mer som lekker ut, jo flere protester blir det, sier han og er klar på at han skal gjøre sitt for at flest mulig arbeidstakere skal få god informasjon om hva de kan vente seg. Derfor har FSL i samarbeid med den finskspråklige lærerorganisasjonen Opetusalan Ammattijärjestö (OAJ) planlagt en rekke informasjonsmøter for sine medlemmer. Møtene holdes i hele februar.
– Tanken bak møtene er å være proaktiv. Vi vil informere medlemmene slik at de vet hva det er snakk om når de en dag må reagere på dette, forteller Holmlund.
Utdanning har ikke lyktes i å få kommentarer på Holmlunds uttalelser fra den finske regjeringen.
Fafo-forsker: Lite sannsynlig i Norge
Det er lite trolig at det som skjer i Finland nå, vil kunne skje i Norge. Det mener forskningsleder Kristin Alsos i Forskningsstiftelsen Fafo.
I Norge står trepartssamarbeidet for sterkt. I forhandlinger hvor partene tar ansvar, vil man komme fram til løsninger i fellesskap. Alsos bruker inneværende års forventede oppgjør som eksempel: – I år ser partene at det er behov for et moderat oppgjør, og organisasjonene er innstilt på det
– Kan man trekke sammenligninger mellom situasjonen i Finland nå og lønnsloven som ble innført i Norge i 1988?
– Forskjellen mellom Finland nå og Norge da, er at da var det en omforent løsning. Først ble det forhandlet. Det lå innafor trepartssamarbeidet, og var ikke bare noe lovgiver kom med. Den sammenligningen gjør at man ikke tror at det som skjer i Finland vil kunne skje her.
– Men hva som vil kunne skje framover hvis man ikke har organisasjoner som tar ansvar, er vanskelig å spå om, sier Alsos. Hun understreker at hun ikke har satt seg grundig inn i situasjonen i Finland, og uttaler seg ut ifra norske forhold.
