Regjeringen følger opp marsjordre fra Stortinget etter 14 måneder

I januar 2018 overkjørte flertallet i Stortinget den daværende mindretallsregjeringen i en sak om fagorganisering i arbeidslivet. De krevde at regjeringen skulle foreslå tiltak for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet.

Ti måneder senere, i november, svarte statsminister Erna Solberg i Stortinget at de fortsatt jobbet med å lete etter tiltak. Nå har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) samlet en arbeidsgruppe som skal ha første møte onsdag denne uken.

Under 50 prosent organiserte

De siste par tiårene har andelen arbeidstakere som er fagorganiserte gått ned. På 1990-tallet lå organisasjonsgraden på godt over 50 prosent, mens i 2016 var den på rundt 49 prosent, ifølge en rapport fra FAFO.

Ifølge arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved FAFO rammer dette først og fremst privat sektor. «Mens om lag 80 prosent av ansatte i offentlig sektor er medlemmer i en fagforening, er tilsvarende andel under 40 prosent i privat sektor», skrev hun i en artikkel på Fagforbundets nettsider i fjor.

Nå er hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og NHO invitert inn i en arbeidsgruppe som skal komme med innspill. Gruppen skal ledes av statssekretær Christl Kvam.

«Foreløpig er det for tidlig å si noe om når og hvordan det skal gis en tilbakemelding til Stortinget», skriver administrasjonen i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post.

De viser også til at det ble gjennomført et temamøte om saken i desember.

– Mangler arbeidslivskunnskap

Hovedorganisasjonen Unio er blant dem som stiller på møtet i arbeidsgruppen. Alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden har allerede hatt et prosjekt om hvordan man kan jobbe for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet.

– Så vi er bedt om å begynne med å gjøre rede for det prosjektet, sier seniorrådgiver i Unio, Geir Lyngstad Strøm.

De har blant annet diskutert hvordan man kan få mer kunnskap om den norske modellen inn i skoleverket, studieløpet og i tidlig fase i arbeidslivet.

– Det er nok litt mangel på grunnleggende arbeidslivskunnskap i samfunnet, sier Strøm.

– Vet for lite om uorganiserte

Han peker også på at man vet lite om de uorganiserte, og hvorfor de velger å stå utenfor. En rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet og FAFO fra 2017 viste at årsaken i liten grad ser ut til å bunne i en prinsipiell motstand mot fagforeninger. Det handler i større grad om mangel på tillitsvalgte og organisasjonskultur på mange arbeidsplasser.

I tillegg opplever mange at de får de samme godene i form av lønns- og arbeidsvilkår gjennom tariffavtaler selv om de står utenfor og sparer fagforeningskontingenten.

– I Norge er det også slik at kostnadene for fagorganisering i vesentlig grad bæres av de som er organisert. Vi er opptatt av hvordan man kan gjøre den økonomiske terskelen for å være organisert lavere, blant annet gjennom høyere fagforeningsfradrag eller andre tiltak, sier Strøm.

Den nåværende regjeringen har imidlertid sagt at de ikke vil øke fagforeningsfradraget, og Strøm tror derfor ikke dette vil ligge øverst på agendaen på møtet i arbeidsgruppen.

– Størst utfordring i privat sektor

Organisasjonsgraden har ligget stabilt på rundt 49 prosent i Norge de siste ti årene, ifølge FAFO.

– Er organisasjonsgraden egentlig et problem i Norge?

– På 1990-tallet var den oppe i 57 prosent. Det er ikke noe dramatisk fall, samtidig er det en slags magisk grense å bikke under 50 prosent. Da representerer fagorganisasjonene under halvparten av norsk arbeidsliv, sier Strøm.

Han peker på at den største utfordringen handler om at nesten hele fallet i organisasjonsgrad har skjedd i privat sektor.

– Her er de nede på en andel på 38 prosent fagorganiserte, og det er også veldig ulik organisasjonsgrad i forskjellige bransjer. Hvis vi ender opp med at det kun er offentlig sektor som har høy organisasjonsgrad, mister vi mye av bærekraften i den norske modellen, sier Strøm.