Takk for laget, Utdanningsforbundet Oppland!

* Dette innlegget ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

Nylig har det blitt arrangert fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet over hele landet. For et fagforeningsmenneske er det noe av det fineste og mest engasjerende som er. Sjela i organisasjonen møtes for å diskutere, fatte vedtak og velge sine representanter for den kommende perioden. Det er høytid og fest på en gang. Det føles nesten litt som 17. mai.

På grunn av regionreformen har det vært ekstra spennende med årets fylkesårsmøter, siden mange fylkeslag slås sammen og to kulturer skal bli til én. Etter nesten ti år med tilhørighet og ulike verv i Utdanningsforbundet Østre Toten og fylkeslaget i Oppland, har det derfor vært rart å sitte hjemme i sofakroken under deres aller siste fylkesårsmøte. Mens mine tidligere fagforeningskolleger satt samlet i en festsal på Lillehammer og feiret et nytt fylkeslag i Innlandet, satt jeg i sofakroken og tenkte tilbake på hvor stor betydning tiden som tillitsvalgt i Oppland har hatt for mitt liv.

Lønn og arbeidsvilkår, tariff og forhandlinger er kanskje ikke like spennende stoff for alle, men for oss som har vært en del av det indre liv i en fagorganisasjon, handler dette om så mye mer. Livet i en fagforening er vanskelig å beskrive for en utenforstående, men jeg mener det er noe alle ville hatt både glede og nytte av å oppleve. Det handler ikke bare om tørt avtaleverk og lange møter med svart kaffe. Det handler om engasjement, solidaritet og samhold, og for meg har årene som tillitsvalgt også i stor grad handlet om personlig utvikling.

Samtalene rundt middagsbordet var starten på mitt samfunnsengasjement og interesse for politikk. En kort tur innom ungdomspolitikken svekket heller ikke engasjementet eller lysten til å påvirke. Da jeg, som egentlig var sjenert og usikker, ble valgt som tillitsvalgt på lærerskolen, begynte jeg å merke at interessen for å være delaktig i beslutningsprosesser og å være en slags talsperson, vekket en glød i meg. Det var vel derfor en slags mening med at det ikke gikk så mange år til jeg ble tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på min arbeidsplass. Til tross for mitt samfunnsengasjement, visste jeg likevel lite om vervet jeg hadde tatt på meg. Jeg visste heller ikke at det skulle bli min viktigste døråpner.

Fra første møte i Utdanningsforbundet Østre Toten, følte jeg meg inkludert og omringet av mennesker som ønsket å høre min stemme og mine meninger. Det indre engasjementet jeg i lang tid hadde kjent på, kom endelig til sin rett. Som organisasjon har Utdanningsforbundet utviklet en god tillitvalgtsopplæring, og til tross for at lover, avtaleverk og ulike bestemmelser virket svært overveldende i starten, ble jeg raskt tatt under vingen av kunnskapsrike tillitsvalgte som velvillig ville dele sine erfaringer med meg. Derfra rullet ballen videre og etter nesten ti år som arbeidsplasstillitsvalgt, styremedlem og nestleder, kan jeg se tilbake på en svært lærerik og morsom tid.

Årene som tillitsvalgt har gjort engasjementet mitt for utdanningspolitikk enda sterkere. Jeg har sett med egne øyne hvor viktig en fagforening kan være for en arbeidstaker, for medbestemmelse på arbeidsplassen, for utvikling og ivaretakelse av rettigheter, og jeg har fått en større forståelse for at forhandlinger ikke betyr at man får viljen sin på alle punkt.

Jeg har lært å stå på en talerstol foran store forsamlinger med rak rygg og fortelle om det jeg brenner for, og jeg har erfart at min lærerstemme er viktig i den offentlige debatten. Jeg har deltatt på mange møter, sett hvordan skoleledere driver en skole med knappe ressurser og mange vanskelige valg, og jeg har fått være mine kollegers stemme når de har trengt en. Toppen av kransekaka er nettverket jeg har fått. Utdanningsforbundet Østre Toten og fylkeslaget i Oppland må være, objektivt sett, best i klassen på sosialt fellesskap. Jeg har blitt kjent med en fagforeningsfamilie som oppmuntrer, heier og deler mitt engasjement. Sammen har vi vært sterke!

Takk, Utdanningsforbundet Østre Toten og Utdanningsforbundet Oppland! Takk for nesten ti år med samhold, engasjement og god debatt. Takk for at dere har gitt meg en stemme i offentligheten, og for at dere har vist meg tålmodighet og tillit. Takk for alle de gode diskusjonene, engasjerende møtene og for det sosiale fellesskapet jeg har fått være en del av gjennom mange år. Takk for at dere har vært en av mine viktigste døråpnere.

Livet som tillitsvalgt er foreløpig satt på pause, men jeg er helt sikker på at vi ses igjen!