Fikk landsmøtes støtte til utprøving av nye faglige nettverk

Eline Høiberget, som er delegat fra Innlandet, la fram forslag om at Utdanningsforbundet oppretter faglige råd, under saken «Vi utdanner Norge».

Høiberget ønsket seg en formulering som forplikter Utdanningsforbundet til å opprette faglige råd for hvert av de gjennomgående fagene i grunnskole og i videregående opplæring og programfagene i videregående opplæring.

Etter en engasjert debatt i landsmøtesalen kom redaksjonskomiteen torsdag ettermiddag opp med et kompromissforslag om å vedta «utprøving av faglige nettverk» i stedet. Bakgrunnen er at sentralstyret ser behov for å diskutere mandat, omfang og arbeidsmåte.

Viktig i fagfornyelsen

Høiberget mener at, i forbindelse med fagfornyelsen, er det ekstra viktig at Utdanningsforbundet er opptatt av innholdet i fagplanene og av vurdering for læring i alle fag.

– Derfor har vårt forslag vært å få på plass faglige råd, sier Høiberget.

Hun mener landets største organisasjon for lærere må beholde en hånd på rattet i fagfornyelsesarbeidet.

– Andre lærerorganisasjoner har opprettet faglige råd. Da må Utdanningsforbundet også ha det, sier hun.

Vedtatt på fylkesårsmøtet

Saken om faglige råd kom først opp på årsmøtet til Utdanningsforbundet Innlandet i mai. Der foreslo Høiberget og hennes delegasjon fra Hamar at Utdanningsforbundet sentralt oppretter faglige råd. Delegasjonen fikk årsmøtets støtte. Det førte til at Høiberget tok saken videre til landsmøtet.

– Vi meldte inn saken i juni. Men da saksdokumentet "Vi utdanner Norge" ble presentert, så vi at det ikke står ett ord om faglige råd. Det var vi skuffet over, sier hun.

- En ekte grasrotsak

Utdanningsforbundets faglige råd for de gjennomgående fagene i videregående opplæring ble avviklet i 2007. Men mange medlemmer savner dem, viser debatten på landsmøtet.

Fra talerstolen sa Høiberget:

– Dette er en ekte grasrotsak. Den startet i klubben, ble vedtatt på årsmøtet til lokallaget, fikk gjennomslag på fylkesårsmøtet. Nå tar vi den opp på landsmøtet.

Fikk støtte fra sentralstyret

Sentralstyrets Thom Jambak sa på talerstolen i landsmøtesalen at faglige råd er en veldig god idé, men at redaksjonskomiteen må se på formuleringen, siden han mente innretningen på rådet var litt uklar.

Høiberget sier uklarheten går på at i yrkesfagene har de interne fagfora og faglige råd med ekstern representasjon. Men det hun ønsker seg er faglige råd internt i Utdanningsforbundet for de gjennomgående fagene og i programfagene, og på sikt partssammensatte faglige råd i studieforberedende fag, som Liedutvalget savner.

Også gjenvalgt leder Steffen Handal roste Høiberget for å ha tatt opp et «superviktig tema». Men han advarte landsmøtet mot å vedta en formulering i landsmøtedokumentet «Vi utdanner Norge».

Faglige råd nyttig også for grunnskolelærere

Delegat Anne Cathrine Fodstad fra Agder ga sin støtte til Høiberget fra talerstolen. Hun sa at Utdanningsforbundet mangler en faglig struktur i organisasjonen, noe konkurrerende organisasjoner har.

– Medlemmene i videregående er opptatt av faglighet og faglig innflytelse. Utdanningsforbundet trenger en tydelig faglig stemme, sa hun.

Høiberget mener det å opprette faglige råd også kan bli viktig for lærere i grunnskolen.

– Fra 2022 får alle grunnskolelærere en utdanning på mastergradsnivå med faglig fordypning i minst to fag. Da mener jeg faglige råd også kan bli viktige og nyttige for dem, sier Høiberget og legger til:

– Utdanningsforbundet vedtar nå et overordnet politisk dokument for de neste fire årene. Da trenger vi en organisasjon som er rigget for å ta vare på fagene framover.