Redd for at vurderingen blir mer skjønnsmessig

Leder av Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, har selv undervist i norsk og er redd for at vurderingen blir mer opp til den enkelte lærer og langt mer skjønnsmessig.

– For eksempel er det snakk om at det skal legges ned mindre innsats i sidemålsundervisningen og at man skal ta hensyn til det når man vurderer. Da vil det fort bli veldig mye opp til den enkelte læreren hvor strengt man vurderer elevenes kompetanse i faget, sier Helgesen.

Hun er også skeptisk til den muntlige vurderingen i norskfaget.

– Jeg hadde 150 elever i uka i norsk, hver av disse elevene skal ha vurdering. Hvis de også skal vurderes mer spesifikt i muntlig, ville mye mer av undervisningen ha vært muntlig. Det er foreslått at elevene kan levere lydfiler, men da øker jo arbeidsmengden til de som underviser i norsk betraktelig. Norsk er et fag som i dag har betydelige krav til vurdering og karaktersetting, sier Helgesen.

Kompetanseheving

Kunnskapsministeren fikk mange lovord for de nye fagplanene som i dag ble lagt frem på Smestad skole i Oslo. Noe av det den norske skolen skal satse på, er programmering.

– Har læreren den kompetansen de trenger for å lære bort, for eksempel programmering?

– Vi har en historisk satsing på videreutdanning. Skolene kan trekke inn krefter utenfra hvis de har behov for det, men vi må erkjenne at det kan ta noe tid før alle har den kompetansen som behøves. Programmering er en viktig kompetanse som vi kommer til å få stort bruk av i fremtiden, sier Sanner.

– Lek og læring har blitt trukket frem som et viktig punkt. Er de norske lærerne lekne nok?

– Ja det er de. Det er ingen motsetning mellom å leke og å lære. Ja, det er viktig å lære seg å lese, men en kan lære mye gjennom lek, sier Jan Tore Sanner.

Færre mål

Utdanningsdirektør i Oslo Marte Gerhardsen er glad for at det skal bli mer lek i skolen.

– Det er bra at både lek og praktisk læring er med i de nye fagplanene. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med de nye planene. Det at det har blitt færre kompetansemål, tenker jeg er klokt, sier Gerhardsen.

Underveis i utformingen av de nye fagplanene kom det inn om lag 20.000 forslag til endringer. De fleste ville ha noe inn i planen, få ville ta noe ut. Oslo sendte også inn sine ønsker.

– Jeg er veldig godt fornøyd med at vi fikk med noen av forslagene vi spilte inn, det kan hende det var flere enn oss som sendte inn de samme forlagene. Det at folkehelse og livsmestring er inne, er jeg meget fornøyd med, sier Gerhardsen.

Hun har ansvaret for alle Oslos skoler og deres ansatte. Etter å ha sett på planen er det ikke noe konkret hun savner.

– Det viktigste arbeidet blir ute på skolene, det er de som kommer til å drive utviklingsarbeidet. Det stiller jo krav til oss som etat også, sier Marte Gerhardsen.

RETTELSE, tirsdag 19.11, klokken 14:30:

Utdanningsnytt presiserer etter en rettelse i saken tirsdag. 19.11: De nye læreplanene, som nå ligger ute på Utdanningsdirektoratets hjemmesider, inneholder alle en underveisvurderingstekst etter de trinn det er angitt kompetansemål etter, og en standpunktvurderingstekst etter de trinnene hvor det skal gis standpunktvurdering. Det er eksamensordningene i fagene som ikke er klare ennå. De skal ut på høring og ferdigstilles først senere.