Naturfag for yrkesfagene:
Hva skal til for at fagfornyelsen lykkes?
Den nye læreplanen i naturfag for yrkesfagene er et godt utgangspunkt for å få motiverte elever og for å utdanne dyktige fagfolk, men fagfornyelsen gir også noen utfordringer.
For elevene som går yrkesfagprogrammene, kan læreplanen som iverksettes fra høsten 2020 gi mer meningsfull undervisning i naturfag. Denne læreplanen gir større rom for å koble sammen elevenes erfaringer fra yrkesfag (programfag) med naturfag.
Dette er en radikal endring fra den forrige læreplanen, som kun ga yrkesfagelevene en kortversjon av studieforberedende naturfag. Som lærere og forskere i yrkesfagklasserom har kronikkforfatterne erfart at yrkesfagelever ikke viste stort engasjement for naturfaget slik det har vært.
Fagfornyelsen krever derimot at elevene engasjerer seg og inntar en aktiv rolle.
Fagfornyelsen krever derimot at elevene engasjerer seg og inntar en aktiv rolle. De skal tenke kritisk, være kreative og sette kunnskap i sammenheng. I større grad enn tidligere skal de utforske, diskutere og vurdere faginnholdet. Elevene argumenterer og vurderer i yrkesfagene, men i naturfaget har vi erfart at de ofte har blitt stille.
I tillegg skal naturfaget nå kobles tettere med det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling. Vi er også glade for at teknologi ses i sammenheng med bærekraft. Et eksempel kan være læreplanmålet for Bygg- og anleggsteknikk, der elevene skal kunne «utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv». Dette er nytt i en naturfaglæreplan, både det å utforske teknologi i yrkesfagsperspektiv, og ikke minst å kunne vurdere teknologien i et bærekraftsperspektiv.
Ikke alle læreplanmålene er like innovative som eksemplet over. Fagfornyelsen har elementer av både «allmenndannende» og «yrkesdannende» mål, og det er fremdeles mye tradisjonelt innhold. Totalt sett er dette likevel så store endringer at det gir skoler og skoleeiere noen utfordringer. Vi ønsker nå å rette blikket mot noen av disse.
Utfordring 1: Yrkesrelatert innhold og naturfaglæreres fagbakgrunn
For å få en god kobling mellom yrkesfag og naturfag bør naturfaglærere gjøre seg kjent med hva som foregår i yrkesfagene.
De yrkesrelaterte temaene kan kreve at naturfaglærere tilegner seg ny kunnskap, slik som kunnskap om yrkesspesifikk teknologi og naturfaglige problemstillinger knyttet til de ulike yrkesfagene. Dette er nytt i naturfaget og er ikke kunnskap som det er lett å lese seg til. For å få en god kobling mellom yrkesfag og naturfag bør naturfaglærere gjøre seg kjent med hva som foregår i yrkesfagene. Hva jobber elevene med og hvilket teknisk utstyr bruker de? Men, å bli kjent med elevene og deres yrker kan også være utfordrende på grunn av lite tid sammen med elevene. Yrkesfagelever har naturfag to timer pr. uke, og lærere underviser ofte på flere yrkesprogram. Skolene trenger kompetanse i naturfag på alle sine yrkesprogram. Dette krever at skoleledelsen jobber systematisk slik at lærerne over tid utvikler nødvendig kompetanse.
Utfordring 2: Læremidler og undervisningsressurser
Vi ser det som helt nødvendig at en del undervisningsressurser utvikles lokalt. Lokale prosjekter og det som skjer i verkstedene kan gi elevene dypere forståelse av både naturfag og yrkesfag. Utvikling av egne undervisningsressurser er tidkrevende, og samarbeid mellom naturfaglærere og yrkesfaglærere er viktig for å utvikle slike. Dette krever en kultur for å samarbeide på tvers av fag. Samtidig er gode læremidler som lærebøker og nettressurser også viktige for å støtte lærernes yrkesretting av naturfag.
Utfordring 3: Holdninger og tradisjoner i naturfaget
I den siste høringsrunden ble det pekt på at argumentasjon og kritisk tenkning er vanskelig å få til hvis basiskunnskapene mangler. Vi ser problemet, men vi mener at elevene kan tilegne seg kunnskaper parallelt med at de øver argumentasjon og kritisk tenkning. Den nye læreplanen vil kreve både noen nye «basiskunnskaper», og i tillegg mer omfattende og dypere naturfaglig kunnskap knyttet til yrker.
Naturvitenskapelig kunnskap i en yrkesfaglig setting er ikke mindre kompleks og mindre avansert, heller det motsatte.
Naturfaglærere har ofte kun akademisk bakgrunn. De er glade i faget sitt, og hvis de opplever at faget er blitt «redusert» til et støttefag, er det en utfordring. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapporten «Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt (2014) pekt på at mange lærere har en oppfatning om at yrkesrettet faginnhold er mindre verd enn «rene fag». Vi mener at dette synet må utfordres. Naturvitenskapelig kunnskap i en yrkesfaglig setting er ikke mindre kompleks og mindre avansert, heller det motsatte.
Vår konklusjon er at det bør settes av tid og ressurser til kompetanseheving av naturfaglærere. Vi ser det også som viktig at lærerne får tid til å være sammen med elevene i skolens verksted. Dette vil kunne gi naturfaglærerne et ganske annet inntrykk av elevene enn det en får kun ved å oppleve dem på naturfagrommet. Den nye læreplanen gjør at naturfaget kan revitaliseres, men det er noen utfordringer vi mener det er svært viktig å ta tak i for at det skal bli god undervisning for elevene.