Vi kan ikke utdanne framtidas lærere i fortidens læreplaner

Med fagfornyelsens fokus på vår tids store spørsmål stilles det krav til ny kompetanse, endrede fagsammensetninger og arbeidsmåter. Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring er nå inne i de fleste fag på alle trinn. Når det nye læreplanverket LK20 trer i kraft august 2020 skal disse tre tverrfaglige temaene være hele skolens anliggende jf Meld. St 28 (2015-2016). Hvordan sikre at alle kommende lærere får kompetanse innen disse nye fagområdene?

Hva slags plan har dere for å sikre at lærere utdannes for framtiden, ikke fortiden, Guri Melby og Henrik Aasheim?

Selve mandatet for fagfornyelsen er fastlagt i Stortingsmelding 28 (2015-2016) «Fag – Fordypning – Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet». Her slås det fast at både rammeplanene og de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene skal forholde seg til den til enhver tids oppdaterte læreplanverk i skolen (Meld.St.28. s. 74).

Læreplanverket er forskrift til opplæringsloven, og bestemmer innholdet i opplæringen. Ergo er det behov for å justere retningslinjene og rammeplanene for lærerutdanningene, slik at de er i tråd med det nye læreplanverket (LK20).

Hver lærerutdanningsinstitusjon, som del av Universitet -og Høgskolesektoren, er avhengig av faglig autonomi. Denne er viktig for å sikre faglig kvalitet i høyere utdanning, men gjør samtidig at det i dag er stor variasjon mellom i hvilken grad de ulike lærerutdanningsinstitusjonene har igangsatt prosesser for å integrere fagfornyelsen. Mens enkelte lærerutdanningsinstitusjoner har utviklet ny didaktikk som gir et faglig innhold til de tverrfaglige temaene, underviser andre fortsatt i det gamle læreplanverket (LK06).

Det nye læreplanverket har stort rom for fortolkning og faglig skjønn, og burde ikke ses på som en trussel mot den profesjonfaglige autonomien. Tvert imot burde nettopp lærerutdanningene ta eierskap, fylle begreper med innhold og å legge til rette for kritisk fortolkning av læreplanene innen en profesjonsfaglig ramme. En god lærerutdanning forutsetter både profesjonsfaglig frihet, men også å forberede lærerstudentene på det praksisfeltet de kommer til å møte.

Stortingsmelding 28 fastslår også at de tre tverrfaglige temaene skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og være et felles anliggende for hele skolen. Hvilke endringer må lærerutdanningene foreta for at lærere skal forberedes på dette?

Hvordan må undervisningen organiseres slik at lærerstudenter får erfaring i tverrfaglig og flerfaglig samarbeid? Hva betyr det for lærerutdanningene at selve kjernen i fagene er omdefinert (2018)? Hva innebærer det for den enkelte lærerutdanningsinstitusjon at verdiene og prinsippene i Overordnet del skal ligge til grunn for alt skolen gjør og prege alt elevene skal lære?

Hvordan legge til rette for et profesjonsfellesskap som tar inn over seg de store spørsmålene i vår tid? Spørsmål som dette må adresseres nå for å skape synergi mellom lærerutdanningene og praksisfeltet.

En av begrunnelsene for fagfornyelsen var å sikre bedre sammenheng i læreplanen og i mellom fag. Det som trengs nå er å sikre sammenheng mellom det som læres på lærerutdanningene og det som læres i skolen.

Vi kan ikke utdanne framtidas lærere i fortidens læreplaner.

Vår tids store spørsmål banker på klasseromsdørene så vel som på hjemmeskolens dør. Det haster å få lærerutdanningene på banen.

Innlegget er undertegnet:

UNESCO Chair Victoria Thoresen
Nasjonalt forskernettverk for bærekraft og utdanning (NABU) ved Tom Sverre Tomren
FN-sambandet ved Anne Cathrine da Silva
Nettverk for Livsmestring ved Arne Holte
RORG-samarbeidet ved Arnfinn Nygaard
Senter for Samarbeidslæring for bærekraftig utvikling Høgskolen i Innlandet ved Robert Didham
Folkehøgskolerådet ved Brita Phuthi
Egil Nygaard, Psykologisk institutt, UiO
Nettverk for utdanning for bærekraftig utvikling (NUBU)
Judith Klein, PhD-stipendiat ved Høgskolen i Innlandet.