Sanner får tommel opp fra fagnettverkene

– Denne dagen er vi mange som har ventet på. Endelig er de nye læreplanene for grunnskolen og fellesfagene på videregående, og de samiske læreplanene klare, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra podiet på Smestad skole mandag morgen da han presenterte fagfornyelsen.

Fem måneder er gått siden høringsfristen gikk ut. Da var det Utdanningsdirektoratet som fikk jobben med å oppsummere bunken med 7.000 innspill, før departementet la siste hånd på læreplanverket.

Blant innspillene var de fra Utdanningsforbundets eget interne læreplannettverk. På forespørsel fra Utdanning har en del av lederne for referansegruppene sendt oss sine synspunkter på de endelige fagplanene som nå foreligger.

Her er deres dom:

Gruppens medlemmer: Lars Stuland Larsen og Bjørn-Karin Ringen

Det er gledelig at den ferdige læreplanen er mer konsis og barbert enn utkastet som ble fremlagt. Det tyder på at noen av innspillene har fått gjennomslag.

Vi merker oss ellers at elevene skal utforske i større grad enn gjøre greie for. Det gir faglig spennende muligheter til større dypdeforståelse som jo er viktig i den nye læreplanen.

Naturgeografien står fortsatt sterkt, og er også viktig for syntesetenkning og forståelse for de overordnete målene. I tillegg gir det grunnlag for tverrfaglig arbeid og vurdere handlingsalternativ for bærekraftig utvikling.

Videre ser vi at et av målene er konkretisert til at elevene skal gjennomføre et feltarbeid for så å undersøke og presentere geografiske forhold. Dette er rimelig forpliktende og i tråd med de overordnede målene.

Men timetallet er fortsatt knapt og gir fortsatt læreren utfordringer i forhold til prioritering og gjennomføring.

Teksten om sluttvurdering der læreren skal sette karakter basert på kompetansen eleven har vist med kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon er også interessant.

Gruppens medlemmer: Idar Notøy (leder), Åge Hvitstein, Morten Skaugen Sørmo

Alt i alt er vi ganske fornøyde. Vi fikk igjennom mye av de innspillene vi hadde til direktoratet i prosessene i fjor og tidligere i år. Målene ble mer innholdsorienterte etter hvert, uten at utforsknings- eller kompetansefokuset forsvant. Vi fikk inn mer periodefesting og flere temaer ble konkretisert. Det er en bedre balanse mellom gjøre-mål og innholds-/vite-mål, men likevel slik at lærings- og forståingsperspektivet dominerer, og at vi ivaretar den aktive eleven i opplæringen.

Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling dreier seg mest om mennesket og naturen. I et samfunnsfag MÅ dette dreie seg like mye om økonomi- og samfunnsperspektivene. Det har vi ikke fått endret.

Vi savner også et mål om demokratiutvikling og selvstendiggjøring på 1800-tallet i Norge. Dette er jo grunnleggende for det samfunnet vi har i dag.

Det som nå foreligger fra departementet og er endelig, er lite forandret fra siste utkast fra Udir, og det er bra. Det er likevel to endringer som er i tråd med våre innspill, og som selvsagt er veldig gledelig:

• I «Fagets relevans og sentrale verdier» er det en endring i siste setning: Fra: forberede dem for arbeidslivet, til: forberede dem for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Dermed er relevansen utvidet og ikke så instrumentelt rettet mot bare et arbeidsliv. Historiekompetanse har jo en verdi i seg selv, og den har en klar samfunnsrelevans.
• I «Standpunktvurdering» står det nå: Standpunktvurderingen skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter VG3. Her er følgende tillegg strøket: …., basert på kompetansemålene for VG2 og VG3. Dette er viktig, for det er problematisk å ha med alle kompetansemålene fra VG2 i vurderingen ved slutten av VG3, mål som da vil være behandlet og gjennomgått opp til nesten to år tidligere.

Gruppens medlemmer: Kristin Marit Lovise Fet (leder), Magny Bakken, Birgit Halvorsrød, Dagny Line Sandøy, Kristin Viumdal.

KRLE:

Vi er stort sett positive til dei nye planane. Fleire kompetansemål har kome til på alle nivå. Kristendom er no eksplisitt med i kompetansemåla. Nytt kompetansemål 10.trinn: «utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt», er eit ganske omfattande tema i eit lite fag.

Det er veldig bra at samisk religion er eksplisitt med i kompetansemål kring urfolks religionar. Det er også fint at kristendommen er nemnt eksplisitt då ein framleis held på 50% regelen i overordna del. Vi ser også betre samsvar med overordna del når det gjeld filosofi og etikk, og betre bruk av omgrep, til dømes «bruke» erstattar ordet «anvende».

Men vi synes kanskje at nokre kompetansemål som omhandler etikk på 7.trinn framleis er litt abstrakte. Vi saknar bruk av omgrepet «verdsreligionar» i staden for «religionar», i og med «verdsreligionar» er omgrepet som er brukt i overordna del. Det vil seie at dei reelle kompetansemåla nok er meir omfattande enn dei tilsynelatande framstår som. Estetiske uttrykk i religion og livssyn er ikkje lengre eksplisitt med, men er nemnt i grunnleggande ferdigheiter. Vi foreslo å halde på det noverande kunnskapsmålet kring tema «religion, vitskap og religionskritikk», og vi saknar dette då temaet er noko elevar i 10.klasse ser fram til å arbeide med. Likeins foreslo vi eit nytt kunnskapsmål med refleksjon kring «etikk og teknologi». Likevel, desse perspektiva kan nok flettast inn i andre kompetansemål.

RELIGIONSFAGET: Vi er fornøyd med å ha blitt hørt på noen felt, men er fremdeles av den oppfatning av målene i hovedsak er litt for vide, ambisiøse og abstrakte.

Det vil antagelig fremdeles oppleves som at det er stofftrengsel i faget.

Planen er veldig lik det vi hadde til rask gjennomkikk i september/oktober. Det er tatt noe hensyn til våre innspill med hensyn til filosofi og at religionene må nevnes konkret. (Ikke lenger fraværende i planen).

Innspillet om dialogkravet med hensyn til vurdering er ikke tatt hensyn til, ei heller vår bekymring om at planen i for liten grad legger opp til å presentere religionene som helhetlige størrelser. Vi er redd for at dette grepet gjør faget unødig abstrakt for elevene.

Vi er fornøyd med at flere av målene er blitt noe mer konkrete – som for eksempel første målet der østlig og vestlig religions og livssynstradisjon nevnes, og at kristendommen og islam nevnes eksplisitt. Det er ikke lenger en hel bolk med mål i etikk, i tråd med vårt innspill, etikk er allikevel er fremtredende emne i faget i.

Gruppens medlemmer: Tor Marius Torgersen, Lene Flagstad, Kyrre Manger Kvåle, Terje Lied, Elisabeth Lyng Nenningsland, Liv Scønhardt Westgård.

Mye er likt den gamle planen, og kanskje ble ikke forandringene så store som de første utkastene kunne tyde på. Det er både litt skuffende, men samtidig ikke så overraskende. Vi håper likevel at fagfornyelsen skal føre til mer mestringsorienterte kroppsøvingstimer for den enkelte elev. Det er jo denne læreplanen forhåpentligvis et skritt i riktig retning av.

Det er et fornuftig grep å dele opp kompetansemålene i større grad, slik at man har flere sjekkpunkter etter de ulike trinnene i barneskolen. Dermed blir det bedre progresjon i faget, og mer tydelig fokus på enkelte elementer innen faget som for eksempel svømming, friluftsliv, orientering med ulike hjelpemidler osv.

Viktig at planen og kompetansemålene tar hensyn til den kroppslige utviklingen som skjer i barn og ungdomsårene. Dette klarer nok denne planen med flere sjekkpunkter å ta hensyn til. Det er i tillegg god progresjon i enkelte deler av faget. Dessverre så er noen av kompetansemålene på videregående lavere i taksonomien enn det de avslutter i på 10. trinn. Spesielt på orientering/kart og friluftslivmålene så blir videregående enklere enn på 10.trinn.

Det har blitt enda tydeligere progresjon i svømmeopplæringen og bruk av kart spesielt frem til 10. trinn. Viktig at kravet til svømmeferdigheter kommer så tydelig frem i planen både inne i en svømmehall og å kunne omsette denne kunnskapen i praksis ute.

Bruk av spiralprinsippet blir enda tydeligere enn i den nåværende læreplanen, og friheten til den enkelte lærer i hvordan undervisningen kan gjennomføres øker (kanskje spesielt på videregående nivå). Dermed øker også behovet for godt kvalifiserte lærere.

Gruppens medlemmer: Vidar Iversen, Leikny Astrup Hinkel, Olav Rebni, Agneta Stave, Toril Steinbakken.

Vi er spesielt fornøyd med at departementet har valgt å droppe punktet om fordypning i hhv håndverk og i kunst. Tanken om en slik «deling» av faget på ungdomstrinnet (i et omfang på 30 timer, slik det ble skissert i høringsutkastene) er svært uheldig og bryter med helhetstenkningen. Det er ikke mulig å arbeide med kunstneriske uttrykk uten å benytte et eller annet håndverk. Disse to kunnskapsområdene henger uløselig sammen.

Kunnskapsdepartementet har derimot lagt inn et nytt kompetansemål etter 10.trinn:

• fordype seg i en visuell uttrykksform og/eller en håndverksteknikk, utforske muligheter gjennom praktisk skapende arbeid og presentere valg fra idé til ferdig resultat.

I utgangspunktet mener vi det er en god tanke at elevene gis mulighet til fordypning i ett emne/i en disipliner i faget, og vi hilser premisset som uttrykkes i kompetansemålet velkommen.

Det er bra at faget skal knyttes opp mot alle de tre tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring og Bærekraftig utvikling.

Vi synes imidlertid at de tre temaene ikke er integrert i kompetansemålene på en tydelig nok måte.

I vedlegg til læreplanen «Hva er nytt i kunst og håndverk?» står det at faget også skal omfatte programmering og kobling til ny teknologi. Vi synes imidlertid at dette ikke kommer tydelig nok til uttrykk i kompetansemålene.

Vi leser en tydelig progresjon i kompetansemål etter hhv 2.,4.,7. og 10.trinn.

Det er flott at planen uttrykker at et viktig mål for opplæringen er at elevene skal lære å bruke håndverktøy og lære seg sammenføyningsteknikker i tre, leire og tekstil.

Verb-bruken i kompetansemålene peker i stor grad mot praktisk arbeid (lage, bruke, bygge, tegne, visualisere), men vi hadde gjerne sett at planen hadde tatt i bruk enda mer fagspesifikke og forpliktende verb som f.eks snekre, modellere, sy, strikke.

Planen gir handlingsrom og metodefrihet for læreren. Kompetansemålene er utformet slik at de gir læreren et reelt handlingsrom, muligheter til å utvise faglig skjønn og metodefrihet i undervisningen. Kompetansemålene er relativt tydelige og retningsgivende for en reell felles faglig praksis.

Opplæringslovens verdigrunnlag er godt ivaretatt under punktet «Fagets relevans og sentrale verdier», både mht menneskeverd, identitet, materiell- og immateriell kultur.

Gruppens medlemmer: Tommy Lykke Nordahl (leder), Anders Schjølset Iversen og Linda Sølvberg Storøy.

Den nye læreplanen ser ut til å ha flere kompetansemål enn kunnskapsløftet, men mange av disse kompetansemålene er en naturlig progresjon fra tidligere trinn. Trinnvise kompetansemål og den digitale visningen tydeliggjør progresjonen i faget. Kompetansemålene er mer åpne, og kan derfor føre til tid til dybdelæring, men eksamen kan fort vise seg å bli førende for undervisningen og dermed også en eventuell dybdelæring.

Læreplanen i matematikk skiller seg ut fra de andre læreplanene ved at den har trinnvise kompetansemål. Den digitale visningen viser sammenhengen mellom kompetansemålene og kjerneelementene, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter, samt viser hvordan kompetansemålene bygger på hverandre fra trinn til trinn. I tillegg skal programmering inn i faget, eksplisitt nevnt fra 5.trinn og helt opp på videregående, men også indirekte nevnt på 4. trinn.

Vi er veldig fornøyde med at det ser ut som det er mer rom for dybdelæring. Læreplanen ser også mer fremtidsrettet ut med programmering som et gjennomgående kompetansemål fra 4.trinn. Trinnvise kompetansemål kan gjøre det lettere for lærere å holde en naturlig progresjon i faget, også ved lærerbytte for klassen eller skolebytte for eleven.

Men vi savner det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Vi setter også spørsmålstegn på hvorfor programmering er tatt ut av underveisvurderingen på ungdomstrinnet. Noen kompetansemål kunne vært også mer konkrete.

Vi ser det også som nødvendig og håper at det blir satt inn god satsing på kompetanseheving i programmering for lærere.

Gruppens medlemmer: Anne Yun Rygh (leder), Sara Kristin Flatum og Hanne Haugen.

Høringsutkastet var mer i samsvar med det nettverksgruppen ga innspill på, der var det færre kompetansemål og gode muligheter for dybdelæring. Til å være et fag med få årstimer er det veldig mange kompetansemål i den endelige læreplanen, noe som betyr at høringsinnspillene har fått stor betydning.

Det er bra med en mer praktisk læreplan, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset faget. Bra det skal på høring om det skal være eksamen etter 10.trinn.

Vi er spesielt fornøyd med en mer praktisk læreplan. Dette gjør at faget ikke bare kan gjennomføres teoretisk.

Men når det gjelder læreplanene etter 10.trinn skulle vi gjerne hatt færre kompetansemål for å kunne ha mulighet for dybdelæring, I tillegg er det noen store og ambisiøse mål. Med en så omfattende læreplan burde årstimene blitt oppjustert. For at læreplanen skal gi rom for en aktiv og deltakende elev burde kompetansemålene vært enn mer praktiske.

Gruppens medlemmer: Lindis Havnegjerde Huse (leder), Åse Alvestad, Espen Mikalsen, Ane Krogsæter Aarre.

De nye læreplanene er helt som forventet, her var det ingen store overraskelser.

Det er bra at de yrkesretter 2 kompetansemål for vg1 YF for elevene, resten er felles. Eneste minus er at for skolene kan det bli dyrt å kjøpe inn bøker.

Totalt sett er vi også fornøyd med kompetansemålene for vg1 ST.

Det er også relativt god sammenheng mellom YF løp og PBY naturfag.

Liker også oppbyggningen på udir sine sider, der læreplanstøtte er lettere å finne enn tidligere.

For grunnskolen, var vi flere som ønsket et forslag til oppdeling av kompetansemål for hvert trinn, mulig at dette gir økt frihet for lærere, men "pliktoppfyllende elever" som skal forberede seg til avsluttende eksamen for 10.trinn har mange kompetansemål å forholde seg til, så skal det bli dypdelæring,blir det mye og forholde seg til. Det hadde dermed vært greit med en veiledende oppdeling for 8, 9 og 10 trinn. Mulig at dette er planlagt som en støtteressurs på udir.no?

Gruppens medlemmer: Wenche Iren Brandsøy, Monica Celius, Anders Fitje, Linda Aga Legøy, Anne-Berith Råbu Steinklev.
Grunnleggjande norsk for språklige minoritetar: Anita Kvammen, Margareth Moberg, Anne Kristin Bergset Oikonomakis.

Når det gjeld dei nye læreplanene i norsk, LK20, er Utdanningsforbundet si nettverksgruppe for norskfaget fornøgde med at bærekraftig utvikling som tverrfagleg tema er inne igjen, dette var viktig for faget.

Det kan og sjå ut som at koplinga mellom dannings- og opplevingsperspektivet i tekstane om faget og læreplanmåla er noko betra, med meir fokus på leik og song i småtrina.

Vi er glade for at breidda i tekstar dei skal skrive, også på vg3 er auka, til dømes med essayet - at kreativ skriving ikkje er heilt fråverande, og at tekstar skal bearbeidast etter tilbakemelding.

Når det gjeld tekstane om vurdering, synest vi at det er bra at talet på karakterar er redusert. Vi er positive til ein karakter i norsk munnleg, som måler ein annan kompetanse enn skriftleg. Det er og interessant at det vert tydeleg presisert at munnleg karakter skal setjast etter munnlege prestasjonar, og at ein då vert kvitt skriftleg-munnlege prøver.

Gruppens medlemmer: Alexander Fjellestad, Kjell Evensen, Rita Fjærstad.

Etter å ha sett gjennom det endelige produktet er vi positivt overrasket. Det er færre kompetansemål enn dagens plan, og med den nye digitale visningen får man også mer konkret forklaring på hvert mål og får sett målene i sammenheng med hverandre. Nettverket for samfunnsfag i Utdanningsforbundet ga tilbakemelding på at kompetansemålene for grunnskolen var for komplisert og det ser ut som det er gjort et arbeid for å formulere en del av disse enklere, men det er fortsatt slik at enkelte kompetansemål på barneskolenivå beskriver arbeidsform og kunnskap på en unødvendig komplisert måte.

Det er åpenbart at det er tenkt at hele læreplanen skal tas i bruk, noe som blir annerledes enn hvordan K06 har blitt brukt i praksis. Da mange lærere har gått direkte til kompetansemålene i K06. Visningen og sik planen er skrevet gjør det enklere for lærerne å ta i bruk hele planen i sin daglige praksis, men samtidig hjelper det ikke å redusere antall kompetansemål i faget om man legger til nye kunnskapsmål i andre deler av læreplanen slik man gjør med 22.juli.

De største forandringer samfunnsfagslærere kommer til å merke er nok at inndelingen i historie, geografi og samfunnskunnskap er borte, og at de har færre mål å forholde seg til. Beskrivelsene, kjerneelementene og de fagovergripende temaene gir også en mye tydeligere retning enn dagens fag som er svært preget av inndelingene og for mange kompetansemål til at man kan undervise i dem på en god måte. Vi tror også at mange kommer til å sette stor pris på den digitale visningen med blant annet progresjon og forklaringer, og vi får håpe at Utdanningsdirektoratet fortsetter å utvikle støttemateriell i den digitale visningen.

Vi er spesielt fornøyd med helheten i planen. Den nye læreplanen er slik lagt opp at det er enklere å ta i bruk hele læreplanen, og ikke bare kompetansemålene. En endring fra siste høringsrunde er også hvordan man har valgt å beskrive digitale ferdigheter i samfunnsfag. Vi synes det er svært positivt at man har fokusert på en samfunnsfaglig tilnærming til digitalisering.

Men vi savner enda sterkere koblinger til andre fag. Slik dagens versjon ser ut så kommer samfunnsfagslærere til å lese sin plan. Vi håper at Utdanningsdirektoratet kommer med tydeligere koblinger til andre fag og deres kjerneelement, tverrfaglige tema og kompetansemål i støtte til læreplanen. For å få til dybdelæringen tror vi man trenger verktøy for å få til å se sammenhenger mellom de ulike fagene.

Gruppens medlemmer: Nina Caspari, Marianne Drag, Thor Erik Sortland.

Vi har sett gjennom de nye kompetansemålene og også forsøkt å se dem i lys av overordnet del, kjernelementer og tverrfaglige tema.

Vi synes det er mye bra, målene er åpne og gir rom for ulike perspektiver; lokalt, nasjonalt og

globalt. Utforskeren peker fremover mot utfordringer knyttet til teknologiske endringer. Aktualitetsperspektivet blir understreket og de kritiske perspektivene er også relevante. Demokrati er ikke nevnt i det hele tatt i kompetansemålene. Med en viss velvilje kan en trekke det inn under "korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område". Imidlertid innebærer en sammenlikning at en ser på tilsvarende forhold i de ulike landene. Samtidig ville det vel ikke være unaturlig om en hadde gått grundigere tilverks om eget land? Flere mål er konkretisert og tydeliggjort, f.eks "kommersiell påvirkning, identitetet, innovasjon", mens det polititske systemet og norske institusjoner ikke er nevnt. Vi kan heller ikke se at det er tydeliggjort mer enn gjennom å "beskrive" på 10.trinn.

Under makt kan en trekke inn det politiske systemet, men det avhenger da av lærerens vinkling og kanskje lærebøkene... Det er uheldig hvis det blir lærebokforfatterne og forlaget som definerer dette og ikke Udir/departementet.

Kompetanseheving?

Det er mange mål med refleksjon og utforsking, men mindre drøfting. Hva vil dette innebære for elevenes faglige nivå og den kompetansen de har tilegent seg ved endt opplæring i faget?

Sammenheng mellom overordnet del, kjernelementer, tverrfaglige tema og kompetansemål.

Grunnleggende ferdigheter, kjerneelementer og tverrfaglige tema er gode, men kompetansmålene følger ikke tilstrekkelig opp. Vi trodde at kompetansemålene skulle være en presisering av de forutsetningene som ligger til grunn i overordnet del, kjerneelementer og de tverrfaglige temaene, men kan ikke se at det er tilfelle.

Vi opplever at politikkdelen er ut ifra individets perpektiv mens det samfunnsfaglige perspektivet ikke er tiltrekkelig ivaretatt.