Fra 1. august får vi ny læreplan i norsk skole. Tittelen er «Fagfornyelsen». Premissene for denne fornyelsen legges nå mens landets lærere og skoleledere planlegger kommende års undervisning og organisering. Akkurat nå har vi muligheten til å tenke nytt!
Snakke sammen
Tverrfaglighet er viet mye plass i den nye læreplanen. Det samme gjelder skriving. Elevenes skriveopplæring skal innebære både skriving av lengre sammenhengende tekster i de ulike fagene, og på tvers av fag (udir.no, 2017).
I norsk sammenheng vet vi at tverrfaglig skriving i skolen skjer i liten grad, og Kunnskapsløftets innføring av skriving som grunnleggende ferdighet, ga heller ikke den oppsvingen man håpet på (Hertzberg, 2012).
Det er ikke faglærerens kunnskap om skriving som er problemet, men heller at norsk skole ikke har tatt i bruk eller sett nytten av denne kunnskapen (Smidt, 2011). Dermed mangler mange faglærere erfaring med å gi skriveoppgaver og vurdere lengre sammenhengende tekster.
Når lærere i norsk skole skal lage tverrfaglige skriveprosjekter, har det en tendens til å ende med at norsklæreren vurderer formelle trekk i teksten, mens læreren i naturfag, KRLE, kroppsøving eller andre fag vurderer det «faglige» innholdet.
Lærerne må kunne være åpne med hverandre om hva man føler seg kompetent til og ikke
Denne fordelingen er problematisk av flere grunner; for det første underkommuniserer organiseringen de ulike fagenes egne tekstnormer, og at norskfaget har et selvstendig innhold (Matre & Solheim, 2015). For det andre får ikke elevene støtte i å se at teksten består av innhold, form og formål i et gjensidig avhengig forhold (Ongstad, 2004).
Løsningen er å snakke sammen. Lærere fra ulike fag, med ulik kompetanse og med ulike erfaringer må ha rom til å møtes, diskutere og planlegge sammen. Slik mange gjør akkurat nå.
5 råd
Timothy Shanahan (1997) som har forsket på tverrfaglig samarbeid i mange år, kommer med noen klare råd til lærere som skal drive fram et tverrfaglig skriveprosjekt:
1) For det første ber han de involverte lærerne uttrykke et felles mål med prosjektet.
2) Deretter må de ulike lærerne forklare hvilke skrivenormer som gjelder innenfor ens eget fag.
3) Videre må man finne et slags minste felles multiplum som man kan enes om og lage en oppgave utfra. Dette utgangspunktet må man deretter kommunisere til elevene som et kompromiss. Poenget er altså at man ikke skal dekke over ulike teksttradisjoner når man samarbeider på tvers av fag. Tvert imot skal man synliggjøre hvilke normer som her må gå på akkord. Bare på den måten kan elevenes bevissthet rundt tekstnormene utvides, mener Shanahan.
4) Lærerne må også enes om felles vurderingskriterier som også kommuniseres tydelig til elevene. Lærerne vurderer tekstene sammen, og elevene får en felles karakter i sluttvurderingen.
5) Underveis i skrivingen er Shanahan klar på at elevene trenger mye (kanskje mer enn vanlig) veiledning fra alle involverte lærere i et slikt opplegg.
Når løsningen er å snakke sammen, er der to viktige faktorer. For det første må kollegafellesskapet på skolen være preget av trygghet. Lærerne må kunne være åpne med hverandre om hva man føler seg kompetent til og ikke (Helstad & Hertzberg, 2013). Dernest må man være villig til å diskutere frem nye planer, teste ut og evaluere, sammen.
Den prosessen vi er inne i nå, med forberedelse til ny læreplan, gir lærere unike muligheter til å møtes slik på tvers av fagseksjoner, tidligere konstellasjoner og gamle vaner. Akkurat nå har vi muligheten til å forandre historien om den tverrfaglige skrivingens plass i norsk skole – og vi kan oppnå en (tverrfaglig) fagfornyelse.
Referanser
Helstad, K., & Hertzberg, F. (2013). Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen In D. Skjelbred & A. Veum (Eds.), Literacy i læringskontekster (pp. 225-263). Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hertzberg, F. (2012). Grunnleggende ferdigheter - hva vet vi om skolenes praksis? . In G. Melby, S. Matre, & Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Eds.), Å skrive seg inn i læreryrket. Skriveopplæring og skriveforsking (pp. 33-47). Trondheim: Akademika.
Matre, S., & Solheim, R. (2015). Writing education and assessment in Norway: Towards shared understanding, shared language and shared responsibility. L1-Educational Studies in Language and Literature, 15, Special issue: Paradoxes and Negotiations in Scandinavian L1 Research in Languages, Literatures and Literacies, 1-33.
Ongstad, S. (2004). Språk, kommunikasjon og didaktikk. Norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget.
Shanahan, T. (1997). Reading-writing relationships, thematic units, inquiry learning ... in pursuit of effective integrated literacy instruction. The Reading Teacher, 51(1), 12.
Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. In J. Smidt, R. Solheim, & A. J. Aasen (Eds.), På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag (pp. S. 9-41). Trondheim: Tapir.
udir.no. (2017). Overordnet del - verdiger og prinsipper for grunnopplæringen. Retrieved from https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
