Grunnleggende ferdigheter – på tide med nytt refreng

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, er raskt ute med å kritisere den påtroppende regjerings skolepolitiske vyer. Det er jo betryggende, men likevel verdt å kommentere.

Det kan virke som refrenget til Høyre er «Men hva med grunnleggende ferdigheter», nesten uansett hvilken sang som synges. Hennes parti har vært premissdannende for hvordan Ludvigsen-utvalget ble brukt som grunnlag for fagfornyingen. Noen av forslagene ble brukt, andre ikke. Ludvigsen anbefalte mellom annet å gå bort fra ferdighetsbegrepet, fordi konnotasjonene går mer i retning av en «enkel» forståelse, enn en «grunnleggende» forstått som «viktig». Fra rapporten (s.35) :

Definisjonen av grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet er bred og er knyttet til literacy, det vil si å kunne kommunisere og delta i ulike samfunnsmessige og kulturelle sammenhenger. Dette ligger nær en kompetanseforståelse og underbygger at man i fremtiden bør bruke kompetansebegrepet i stedet for ferdighetsbegrepet. Selv om begrepet grunnleggende uttrykker at ferdighetene er forutsetninger for annen læring, får ikke begrepet fram at ferdighetene utvikler seg kontinuerlig gjennom opplæringsløpet.

Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at i mange tilfeller har de grunnleggende ferdighetene blitt forstått smalere enn det som har vært hensikten, som elementære ferdigheter som er viktigst for elevene tidlig i opplæringen. Å gå bort fra begrepet grunnleggende ferdigheter og i stedet bruke kompetansebegrepet kan understøtte at kompetansene utvikles kontinuerlig gjennom opplæringsløpet.

Regjeringen ville helt klart ikke utvide begrepsbruken da fagfornyingen skulle ta tankegods fra Ludvigsen med inn i premissene for dette fagarbeidet. Det medførte at nye læreplaner ble forpliktet til å si noe om grunnleggende ferdigheter i alle fag. Litt som å be en skomakerprofesjon om å bruke lær, gummisåler og skolisser.

Høyre om Hurdalsplattformen:
– De nevner ikke lesing, skriving og regning med ett ord

Den nye regjeringens skolepolitikk handler kun om å senke ambisjonene for læreryrket og reversere krav til kompetanse, mener Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

Som norsklærer har jeg for lengst skiftet fra fornærmelse til forundring når høyresiden tværer på med disse grunnleggende ferdighetene, som om det er noe annet enn hva vi ville gjort i klasserommet om de ikke hadde mast på oss. Jeg driver ikke på med noe som helst i klasserommet som ikke er en grunnleggende ferdighet. Kan Høyres utdanningspolitiske talsperson si hva vi holder på med i klasserommet som IKKE er lesing, skriving, muntlighet, regning eller digital aktivitet? Har jeg gått glipp av noe? Bak alle disse ferdighetene ligger for øvrig det vi kaller tenking. Anbefales!

Det vi kunne snakket om, er hva som er kritisk innenfor disse viktige kompetanseområdene. Å høre høyregjengen synge «men hva med grunnleggende ferdigheter» hver gang noe skal sies om skole, er ikke bare anmassende, men også en pinlig blottlegging av en politikk uten fornyelse.

Når vi snakker om noen av disse kompetanseområdene, må vi være litt mer spesifikke enn Høyre har vært, og peke på områder som faktisk trenger ekstra TLC (Tender loving care)

Skriving og dysleksi

Jeg kan velge meg to områder som fortjener politisk oppmerksomhet og konkrete satsinger. Det første er skriving. Gjennom skriving dokumenterer elevene både egen lese- og tenkeferdighet. Likevel er det et kompetanseområde som har fått ligge helt i ro under de ulike kunnskapsministrene de siste åtte årene. Det er ikke nok å tviholde på eksamen i sin arkaiske form, der man testes i ensomt arbeid gjennom fem timer, men her har Høyre virkelig holdt grepet til knokene ble hvite og ansiktene mørkeblå. Eksamen bør endres til en friere vurderingssituasjon, der elevene i langt større grad får testet bredden i kompetansen sin. I tillegg er det behov for å friske opp lærerens kompetanse om god skriveopplæring.

Her er det på høy tid med systematisk etter- og videreutdanning.

I tillegg har vi dysleksi, som alle lærere møter, men som de færreste har god kunnskap om. Dysleksi er en av de utfordringene som gjør skolehverdagen svært utfordrende for mange elever, på tvers av fag. Selv med en statsminister med erklært dysleksi, har dette viktige fagområdet ikke blitt prioritert politisk i to perioder.

Noe av det tristeste jeg ser er elever med dysleksi som svetter blod på heldagsprøver og eksamen, vel vitende om at jeg har visst og gjort for lite for dem. Jeg vet at mange lærere tenker nøyaktig det samme. Ikke av vond vilje, men av mangel på kunnskap. Det er for viktig et tema til å leve sitt liv i den autodidakte skyggenes dal.

Skriving og dysleksi. Bruker påtroppende regjering èn time på disse fagområdene, blir forrige regjering slått med seksti minutter. Jeg er klar til å videreutdanne meg. Helt uten tvang.