Pandemien har forsinket arbeidet med fagfornyelsen
I en undersøkelse svarer skoleledere at koronapandemien har vært en stor utfordring i arbeidet med nye læreplaner. I noen fylker savner de også tilgang til læremidler.
Publisert
Fra skolestart høsten 2020 har norske skoler tatt i bruk nye læreplaner. Men ett år etter viser svarene i en NIFU-undersøkelse fra i sommer, at skoleeiere og skoleledere ikke er der de gjerne skulle vært i arbeidet med fagfornyelsen.
Bortimot halvparten av skolelederne oppgir at manglende tid i stor eller svært stor grad hindret arbeidet med fagfornyelsen ved skolen, enten det gjaldt læreplanarbeidet, kompetanseheving eller samarbeidet mellom lærerne.
Halvparten av dem oppgir også at koronapandemien i stor grad har vært en utfordring.
Kanskje ikke helt overraskende gjelder dette spesielt skoleledere ved skoler i de mest sentrale kommunene, der smittetrykket og tiltakene også har rammet hardest.
Det også en høyere andel ved de største skolene (77 prosent) som oppgir dette, sammenlignet med både de mellomstore (71 prosent) og de minste (64 prosent) skolene, viser rapporten.
Sentralstyremedlem Utdanningsforbundet og leder for sentralt lederråd, Tormod Korpås er ikke overrasket over funnene.
Les også: Kjerneelementene – det virkelig nye i fagfornyelsen
– Altoverskyggende
– Dette har vært tema blant skoleledere og i lederrådet siste året. Den del var allerede før pandemien bekymret for om det lot seg gjøre å sette av nok tid til innføringen av fagfornyelsen og nye læreplaner, og om de ville ha tilgang til nye læringsressurser og kompetanse, sier han.
– Imidlertid viste det seg jo at pandemien ble den altoverskyggende hendelsen som tok beslag på store ressurser – tid, ledelse og administrasjon. Dette gikk utover mye annet, og det er klart fagfornyelsen hadde fått en bedre start uten korona.
Mangel på læremidler
Før påsken i fjor ba Skolenes Landsforbund (SL) om at fagfornyelsen måtte utsettes ett år, til 2021 på grunn av pandemien.
Utdanningsforbundet derimot, mente at mange skoler var godt forberedt, og departementet valgte til slutt å gå videre med fagfornyelsen som planlagt.
Etter startskuddet gikk i fjor høst fortsatte imidlertid debatten. Da var læremidler et tema.
Fylkeskommunene fikk mulighet til å søke Utdanningsdirektoratet om midler til utstyr til programmering og tilskudd til digitale læremidler. I tillegg bevilget regjeringen 180 millioner kroner til Fagfornyelsen over statsbudsjettet. Disse ble fordelt på kommunene og offentlige grunnskoler.
Ifølge NIFU-undersøkelsen er det likevel veldig ulikt hvordan skolelederne opplever tilgangen på nødvendig læremidler og utstyr.
Hele 46 prosent av de spurte lederne i Nordland oppgir at slik mangel i stor eller svært stor grad har hindret arbeidet med fagfornyelsen. I andre enden av skalaen er Innlandet (17 prosent), Oslo (18 prosent) og Rogaland (19 prosent).
Ikke bekymret for resultatet
Tormod Korpås understreker at han mener fagfornyelsen verken har stanset opp eller dårlig iverksatt.
– Den har bare støtt på noen forsinkelser underveis, akkurat som alle andre prosesser i skolen har fått i pandemien - med unntak av digitaliseringen, som fikk en boost, sier han.
– Min oppfatning er at selv om prosessen kan ha blitt noe forsinket, så betyr det ikke at den har stoppet opp. Tvert i mot så foregår den i et litt roligere tempo, og det trenger ikke bety at resultatet blir dårligere på sikt.
