Kroppsøving – mye er som før, men kompetanse-målene er nye

Mange har engasjert seg i debatten om kroppsøving den siste tiden, og det er bra. Det har imidlertid kommet påstander som ikke er riktige. Jeg ønsker derfor å klargjøre noen viktige poeng.

Jeg vil for det første understreke at vurderingsordningen i kroppsøving ikke er ny. Selv om det er gjort endringer i læreplanen, og hva som nå står i vurderingsforskriften, er det ikke innført noen endring i hvordan lærerne skal vurdere elevenes kompetanse i faget.

Les også: Dropp karakterer i kroppsøving

Vi har også videreført prinsippet om at det er kompetansemålene som skal ligge til grunn for vurderingen. Det er derfor viktig at skolene og lærerne setter seg grundig inn i de nye læreplanene. Vi vet at mange skoler jobber godt med å videreutvikle sin egen vurderingspraksis, også i kroppsøvingsfaget

I likhet med tidligere, skiller vurderingsordningen i kroppsøving seg fra andre fag ved at elevenes innsats er en del av vurderingsgrunnlaget. Men i likhet med andre fag, skal ikke elevenes forutsetninger for å mestre, være en del av vurderingsgrunnlaget. Samtidig er kroppsøving et spesielt fag fordi elevene bruker egen kropp som utgangspunkt for å lære og mestre i faget. Elevene skal ta utgangspunkt i sin egen kapasitet når de utvikler sin kompetanse i faget. Målene i faget understreker dette der det er relevant.

Dette krever god samhandling mellom lærer og elever, og underbygger at lærerne må ha rom til å gjøre profesjonelle vurderinger, i møte med den enkelte elev, og elevgruppe. Med tilpasset opplæring menes det at selve opplæringen, og aktivitetene opplæringen består av, skal tilpasses forutsetningene til den enkelte elev og til elevgruppen; alle skal ha mulighet til å nå målene.

Les også: Selvsagt skal det være karakterer i faget kroppsøving

Med fagfornyelsen har vi fått en læreplan som vektlegger at kroppsøving skal være et praktisk fag der elevene skal utvikle kunnskaper, og ferdigheter gjennom ulike aktiviteter. Det er lagt mer vekt på at elevene skal lære å øve og delta i ulike bevegelsesaktiviteter inne, men også ute i naturen. De skal samarbeide med hverandre, og utfordre sin egen fysiske kapasitet. De skal også løse faglige utfordringer etter beste evne, og reflektere over sin egen utvikling.

Så vil jeg berolige de som er bekymret for at idretten havner på det tapende laget, for å låne en metafor fra fotballen. Poenget er at nå har vi fått en bredere tilnærming til kroppsøving, slik at elevene får en mer allsidig kompetanse. Da blir det også viktig at barn og unge bedre kan fremme en aktiv livsstil, og samtidig oppleve kroppsøving som et mer inkluderende fag.

Læreren kan, også ved å involvere elevene, velge mellom et mangfold av ulike bevegelsesaktiviteter i kroppsøvingsundervisningen, inkludert idrettsaktiviteter, dans og lek.

Til slutt vil jeg poengtere at utviklingen av de nye læreplanene har foregått gjennom en omfattende involveringsprosess, og at denne dreiningen i kroppsøvingsfaget har fått bred støtte. Nå må skolene og lærerne få tid til å jobbe med den nye læreplanen før vi vurderer eventuelle endringer. Fagfornyelsen evalueres, men på nåværende tidspunkt har vi ikke nok kunnskap til å gjøre eventuelle justeringer i de læreplanene som ennå ikke har virket et helt skoleår.