Revitaliser kunnskapsbegrepet – en kunnskapsbasert læreplan er «nok»

Vi har denne høsten fått nye, kompetansebaserte læreplaner i norsk skole. Kompetansebaserte læreplaner. Kunnskapsbasert læreplaner er ikke lenger «nok». Jeg vil hevde at en kunnskapsbasert læreplan er nettopp det.

Tidligere kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner uttalte om de nye læreplanene: «Med de nye læreplanene får skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre» (Regjeringen, 2019). For å realisere denne intensjonen, er kompetanse og dybdelæring presentert som sentrale begreper. På Utdanningsdirektoratets nettsider forklares kompetanse som det å kunne anvende og tilegne seg kunnskap for å mestre utfordringer i kjente og ukjente sammenhenger (Utdanningsdirektoratet, 2020). Kompetanse forklares videre som det som ligger mellom kunnskap og ferdigheter. Hvor kunnskap handler om å forstå og kjenne til fakta og teorier innenfor ulike tema og ferdigheter som det å beherske handlinger til å utføre oppgaver eller løse problemer (Utdanningsdirektoratet, udatert).

Kompetansebegrepet blir beskrevet som noe mer, noe som også omfatter forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning i fag. Ett søk i læreplan for norsk i den tidligere læreplanen LK06 viser at kompetansebegrepet er brukt 26 ganger, mens det samme søket i Læreplan 2020 viser 94 ganger. Det er en økning på 361 prosent. Samtidig het den gamle læreplanen Kunnskapsløftet, mens den nye læreplanen ha fått navnet Læreplan. Kunnskapsbegrepet har blitt detronisert fra tittelen, og i den nye læreplanen snakkes det mer om kompetanse enn tidligere. Kompetanse har blitt et høyfrekventert ord og et av kjernebegrepene, et begrep som skal realisere at elevene lærer mer og bedre. Er ikke kunnskapsbegrepet lenger «nok»? Beskriver kunnskap kun det å «kjenne til» og «forstå»?

Kunnskap i antikkens Hellas

For å svare på disse spørsmålene vil jeg ta deg med på et historisk tilbakeblikk til antikkens Hellas og en av datidens store filosofer Aristoteles. Aristoteles (1999) var opptatt av hva kunnskap var for mennesket og beskrev kunnskap gjennom ett tredelt perspektiv; episteme, techne og fronesis. Kort fortalt omhandler episteme den uforanderlige kunnskapen som er uavhengig av kontekst, mens techne handler om hvordan vi kan lage noe ved hjelp av ulike redskaper og er derfor avhengig av kontekst. Fronesis derimot beskriver en menneskelig vurdering om hva som er et godt liv og en praktisk klokskap til å handle til det beste for mennesket. En dømmekraft som ikke kan innlæres eller forklares gjennom en oppskrift. Gjennom fronesis gir Arisoteles kunnskapsbegrepet en etisk dimensjon fordi praktisk klokskap handler om å gjøre det som er til det beste for menneske. Ikke som enkelt individ, men for mennesket som en del av et universelt fellesskap. Praktisk klokskap handler om å gjøre det som er til det beste for hele menneskeheten.

Aristoteles’ kunnskap i Læreplan 2020

Når vi nå reiser tilbake til 2020 og læreplanens forklaring av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, mener jeg at kunnskapsbegrepet her reduseres til episteme, Kunnskap om det å kjenne til og forstå. Ferdigheter kan relateres til techne, det å beherske handlinger eller prosedyrer. Samtidig blir kunnskap og ferdigheter beskrevet som bestanddeler av et større kompetansebegrep, der kompetanse beskrives som anvendelse av kunnskap og ferdigheter. Hva tilfører kompetansebegrepet som kunnskapsbegrepet ikke allerede omfatter? Kan kompetanse sammenlignes med fronesis? Nei, mener jeg. Kompetanse beskrives som å bruke kunnskap og ferdigheter til å løse en gitt oppgave eller utfordring i kjente og ukjente sammenhenger, det fordrer at det er gitt et mål eller utfordring på forhånd selv om konteksten er gitt eller ikke. Det er noe konkret som skal løses. Det er noe konkret som skal læres. Men slik Aristoteles beskriver fronesis, så handler det om å utøve dømmekraft i en unik situasjon mot et ukjent resultat eller mål, som krever en unik handling i en unik kontekst. En handling som er til det beste for et ukjent mål, ikke noe som bare skal løse en konkret situasjon eller løse en konkret utfordring.

Aristoteles’ kunnskap i utdanning

Den nederlandske professoren i pedagogikk, Gert Biesta (2014) beskriver utdanning som noe som ikke alltid har et mål. Han beskriver utdanning som noe som ikke handler om å tilstrebe tilpasning, men heller om å tilby motstand ved å forstyrre og utfordre. Det å lære noe og tilegne seg ny kunnskap handler om å ta sjanser, det er alltid en risiko for at du lærer noe du ikke visste eller drømte om at du ville lære. Det handler om å være villig til at kunnskapen kan påvirke og endre deg, selv om en ikke vet hvor det ender. Det er dette fronesis handler om. Det er noe helt annet enn å løse en gitt oppgave der du vet akkurat hvor du skal og når du er kommet i mål. Det er viktig å lære seg å planlegge en målgitt fjelltur og anvende kompetansen til å nå toppen du har planlagt å komme deg opp på. Det er en viktig kompetanse. Det gir en fantastisk mestringsfølelse. Men samtidig, det å lære seg å planlegge en tur i naturen uten et spesifikt mål, det å bevege seg i naturen uten en planlagt topp og gjøre seg oppdagelser og ta valg underveis, det er også en viktig kunnskap. Det å lære handler om mer enn å nå et mål, det å lære noe nytt skal utfordre oss til å tenke nytt for å bli selvstendige og reflekterte individ. Det ene utelukker ikke det andre. Kunnskapsbasert læreplan er «nok»

På bakgrunn av denne reisen vil jeg hevde at kunnskap er et bredere og større begrep enn det som beskrives i Læreplan 2020. Kunnskap er det å kjenne til og forstå. Kunnskap er det å beherske handlinger. Kunnskap er å bruke dømmekraft til å handle til beste for alle. Kunnskap handler om å nå gitte mål. Kunnskap handler om å lære det du ikke visste du ville lære. Begrepet kunnskap favner både ferdigheter og kompetanse. Slik jeg oppfatter kunnskapsbegrepet, så er det «nok». Det favner skolens todelte oppdrag – å danne og utdanne. Derfor vil jeg hevde at lærerplanen ikke trenger å legge til eller endre begrep for at elevene skal lære mer og bedre. Da tror jeg heller at mer tid med elevene vil gjøre at de lærer mer og bedre. Så kjære kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, revitaliser kunnskapsbegrepet – en kunnskapsbasert læreplan er «nok»!

Referanser

Aristoteles (1999). Etikk. Oslo: Gyldendal Norsk forlag ASA.

Biesta, G.J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget.

Regjeringen (2019) Nye læreplaner skal gi elevene tid til mer fordypning. Hentet 21.08.20.

Utdanningsdirektoratet (2020) Film: Kompetansebegrepet. Hentet 21.08.20.

Utdanningsdirektoratet (udatert). Kompetanse i fagene. Hentet 21.08.20.