Lærebøkene som forsvant

Denne høsten ble en ny læreplan, Fagfornyelsen, innført. Med jevne mellomrom, omtrent hvert femtende år, fornyes og oppdateres skolen, og i forbindelse med innføring av nye læreplaner produserer forlagene nye læremidler tilpasset de nye læreplanene.

Nye og oppdaterte lærebøker er viktige og lages i tråd med myndighetens føringer for hva det ønsker at barn og unge i landet skal lære. Forlagene lager disse bøkene, enten i papirform eller som digitale bøker. Kristiansund kommune har bestemt at de ikke skal kjøpe inn lærebøker for elever på ungdomstrinnet.

Jeg skriver dette innlegget som foresatt, men har for ordens skyld vært lærer ved ungdomsskolen i Kristiansund siden 1999. Jeg er spesielt opptatt av norskfaget, elevers lese- og skriveferdigheter, som er grunnlag for svært mye av elevenes læring i alle fag.

Jeg har videre vært med på å utarbeide eksamen for norsk i grunnskolen de siste fem årene. Eksamen er kanskje den viktigste ledesnoren for hva det forventes elevene skal kunne etter ti års skolegang – sammen med lærebøkene.

Les også: Læremidlene – et tema som forsvant i skoledebatten

Ved skolestart denne høsten møtte lærere opp til nytt skoleår, uvitende om at vårt møte med den nye læreplanen, som skolene hadde jobbet med gjennom store deler av skoleåret, skulle skje uten at elevene skulle få lærebøker.

Kristiansund kommune har bestemt at elevene ikke skal forholde seg til lærebøker. Kommunen har for ordens skyld kjøpt lisens for en nettressurs gjennom forlaget Cappelen Damm. Denne nettressursen kan sammenlignes med den tilleggsressursen som alltid har fulgt med læreverk, men den er samtidig digital og dermed under konstant utvikling. Den oppleves som et godt verktøy av lærere, men er like fullt en tilleggsressurs til læreverkene.

Det tar om lag fire år å utarbeide lærebøker. Disse lages av lærebokforfattere, ofte pedagoger som kjenner fagene og de aldersgruppene bøkene skal fungere for. Som nevnt lages bøkene i tråd med læreplanene som skal speile samfunnsutviklingen, en utvikling som har vært formidabel på mange områder de siste ti-femten årene.

Forlag konkurrerer om å få solgt sine bøker til kommuner og fylkeskommuner, og de holder ofte høyt faglig nivå. Uten lærebøker i møte med det nye, har lærere på ungdomstrinnet i vår kommune måtte gjøre følgende:

• finne fram de gamle, kasserte bøkene som ble utgitt i tråd med forrige læreplan
• kopiere fra andre læreverk (Åndsverksloven regulerer lovligheten i dette)
• kopiere fra andre kilder, ofte nettsteder som ikke er kvalitetssikret faglig

I tillegg brukes selvsagt nettressursen, som skal være et supplement.

Ungdomsskoleelever har behov for struktur. Læreboka har vært den viktigste strukturerende faktoren. Den er en forutsetning for god og forsvarlig læring. Den er også en sikkerhet for at elever lærer det de skal i tråd med planverket og at det tilpasses det faglige nivået som forventes på de ulike klassetrinn.

Når kommunen nå har valgt å la være å kjøpe inn lærebøker, fortjener foresatte, elever og ikke minst lærere en god forklaring for dette valget. For meg er dette helt uforståelig. Et eksempel på en konsekvens av dette er at elever med behov for lydbøker på grunn av lesevansker mister sitt verktøy for å kunne henge med i fagene.

Hvis en del av svaret er digitalisering, så vil jeg si at, nei, det er ikke digitalisering at lærere skanner dokumenterer fra ulike kilder og legger dette ut på en eller annen plattform for elevene. Det er heller ikke digitalisering at lærere rundt om på skolene sitter og lager sine egne lærebøker, noe de gjør nå, et arbeid lærebokforfatterne bruker flere år på.

Hvis svaret er kommunens økonomi, vil jeg si at det er svært dårlig økonomi å spare på kvaliteten til de unges utdanning.

Jeg skulle gjerne visst hvilken begrunnelse som ligger til grunn for at Kristiansund kommune og mange flere kommuner ikke mener at de unge skal ha god nok kvalitet i sin opplæring!