Foreldre reagerer:
– Elever har følt seg presset til å dele ting med klassen

– Vi fikk etter hvert flere tilbakemeldinger fra foreldre på negative hendelser som hadde forekommet under "Timen Livet". Enkelte elever skal blant annet ha følt seg presset til å dele ting med klassen. Jeg er redd for at skolen tar på seg oppgaver de mangler ressurser til å gjennomføre på en forsvarlig måte, forteller FAU-representant ved Ammerud skole, Kjetil Jørve (44).

– Når en leser igjennom folderen fra Forandringsfabrikken om denne timen, stilles det høye krav til lærerne som skal gjennomføre den. En bør nærmest ha psykologkompetanse, eller i hvert fall få svært god oppfølging fra fagfolk, for å kunne gjennomføre et slikt opplegg på en forsvarlig måte, mener han.

Livsmestring inn i skolen

Selv om de nye læreplanene først trer i kraft til høsten, har mange skoler, som Ammerud, allerede innført målrettede opplegg for det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.

Målet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og gir dem muligheter til å ta ansvarlige valg.

Programmene som tilbys skolene er allerede mange.

Forandringsfabrikken, som kaller seg et kunnskapssenter, leverer "Timen Livet ", et opplegg de oppgir at baserer seg på råd og erfaringer fra 5000 barn og unge. Folkehelseinstituttet har lansert "Tankekraft", og ved Universitetet i Stavanger forskes det på undervisningsopplegget "Robust", som har vært testet ut i Bærum kommune i 2018/19.

Modum Bad leverer programmet "Psyktnormalt", og LINK er et opplegg som er utarbeidet av lærere i samarbeid med helsesykepleiere og ansatte ved Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Ved Ammerud falt altså valget på Forandringsfabrikken og "Timen Livet".

Psykologer advarer: Livsmestrings-opplegg i skolen minner om gruppeterapi

Elevstemmer

– Jeg fikk høre om det på et rektormøte, og så fikk vi fire skoleproffer (ungdommer. Red.anm.) fra Forandringsfabrikken til å komme for å fortelle mer på en planleggingsdag for lærerne, forteller rektor Kiet Minh Dang.

– Det var nyttig for oss å høre hvordan de unge delte erfaringer fra deres skolehverdag og liv. Tanken med hele opplegget er å gjøre elevene trygge på å uttrykke sine egne følelser og dermed i stand til å mestre skolen og livet bedre. Da er det viktig at elevstemmene høres og at elevene opplever at de kan ha reell medvirkning på sin egen skolehverdag, sier han.

"Sjekker inn" med en følelse

Denne vinterdagen er undervisningen over. Ute blåser vinden over den store skolegården og mange av de 590 elevene ved Ammerud er allerede på vei hjem. Resten leker ute i kulden.

Inne i teglsteinsbygget har de fire kontaktlærerne for sjuende trinn samlet seg for å fortelle om "Timen Livet", som skolen satte på timeplanen i høst.

– Jeg tenkte at dette opplegget kunne skape et bedre klassemiljø, og det tror jeg det har gjort, sier Kristina Kroge .

Både hun og kollegene er godt fornøyd med opplegget. De forteller hvordan "Timen Livet" starter med at elevene setter seg i ring, og så går ordet rundt. Alle «sjekker inn» med en følelse.

– I starten var det mange som sjekket inn med; jeg er trøtt, sulten eller sånne ting. Nå er de blitt litt flinkere til å åpne seg, synes jeg, sier Kristina.

Lærerne må også sjekke inn.

– Alle som er i rommet må delta, og dele, også vi lærere. Så jeg sjekker inn med en følelse jeg også, sier Kristian Skjeggedal.

– Hvordan oppleves det å bli så personlig med elevene?

– Jeg har en plan med det jeg sier, i denne timen også, og passer på at jeg ikke går ut av lærerrollen, sier Edvard Meisfjord.

Anders Gusland Hansen innrømmer at han "føler litt på det".

– Derfor er jeg bevisst på hva jeg sjekker inn med, sier han.

Fant på venner

Alle elevene ved Ammerud skole har en time i uka med "Timen Livet" på timeplanen. Lærerne på syvende trinn understreker at de ikke følger opplegget fra Forandringsfabrikken slavisk og holder seg unna tema som psykisk helse. Likevel vekker den nye livsmestrings-timen reaksjoner blant foresatte.

Foresatte er blant annet bekymret for at private tema skal velges for timen og om lærerne får den støtten og opplæringen de trenger for å gjennomføre timen.

En episode FAU-leder Meyla Sylvestog Enerly og FAU-representant Kjetil Jørve har fått tilbakemelding på var da "vennskap" ble tatt opp som tema, og alle elevene ble bedt om å si hvem som var deres bestevenn. Det var ikke alle som hadde en bestevenn, og den de trodde var deres bestevenn hadde kanskje ikke definert seg selv som bestevenn.

– Noen fant på venner for å være hyggelige, andre ble skuffet. Noen hadde jo ikke en bestevenn, og måtte si det høyt i ringen sammen med alle de andre elevene i klassen. Det var åpenbart ikke en god måte å gjennomføre en slik time på, sier Jørve.

Etter at FAU begynte å stille spørsmål har de fått på plass noen retningslinjer de mener ikke var så tydelige i starten.

– Blant annet skal ikke "Timen Livet" gjennomføres hvis det er en vikar som skal ha timen. Disse timene skal ledes av lærere som har fått opplæring i å lede slike timer, forteller Enerly.

Taushetsplikt

Kjetil Jørve tror intensjonene er god, men er skeptisk til hvor gjennomtenkt kommunikasjonen er fra Forandringsfabrikkens side.

– Veilederen kan lett tolkes dit at barn ikke skal fortelle videre det de hører fra andre i den timen. Det er problematisk for barn helt ned i femårsalderen å skulle holde på hemmeligheter for foreldrene sine, sier han.

FAU har tatt opp dette med skolen og fått tilbakemelding på at elevene ikke skal pålegges taushetsplikt.

– Det har vært noen misforståelser omkring dette med taushetsplikten, sier rektor Kiet Minh Dang.

– Lærere som hører noe de må eller bør gå videre med, skal gjøre det. Men da bør også læreren si ifra til eleven det gjelder; at dette må jeg ta opp med noen andre som kan hjelpe oss. At man er sammen om det.

Kontaktlærerne på sjuende trinn, som er blitt kurset i opplegget fra Forandringsfabrikken, oppfatter det likevel slik at elevene ikke skal prate om det som kommer fram i ringen.

– Det som blir sagt i rommet, skal bli i rommet, sier Kristina Kroge.

– Bortsett fra det elevene selv har sagt, det kan de fritt prate om.

– Tar ting videre

Ifølge lærerne er det flere grunner til en slik regel.

– Det ene er at de ikke skal føle ansvar for det som andre har delt. Dersom en elev har fortalt om noe som er vanskelig, trenger ikke de andre elevene ta det på sine skuldre, sier Anders Gusland Hansen.

Det er de samme retningslinjene som gjelder i denne timen som ellers når det kommer til alvorlige forhold, mener lærerne.

– Dersom det er ting vi er nødt til å ta videre, omsorgssvikt eller alvorlige bekymring for et barn, så gjør vi selvfølgelig det, sier Kristian Skjeggedal.

– Og vi er bevisst på at ikke alle synes situasjonen er så komfortabel. De kan si pass, legger Edvard Meisfjord til.

– Ikke terapi

Ammerud-rektor Kiet Minh Dang mener det er bra at foreldrene stiller spørsmål ved opplegg og innhold i "Timen Livet".

– Da får vi mulighet til å informere foresatte på en bedre måte. Det er viktig å understreke at elevene ikke skal presses til å dele. Lærerne skal på en hyggelig og varm måte prøve å avlede de elevene som deler for mye eller deler ting de ikke burde dele. Vi har bedt dem om å avlede ved for eksempel å takke eleven for at han/hun vil dele og foreslå at de kan snakke sammen om det på tomannshånd etterpå.

Han er ikke redd for at opplegget skal kunne oppfattes som gruppe-terapi.

– Nei, vi velger tema med omhu. Samtaler mellom lærere og grupper med elever foregår hver dag, dette er i mer ordnede former og mer gjennomtenkt. Våre erfaringer er at elevene blir tryggere og mer rause overfor hverandre når de deler sine opplevelser og følelser.

Ulikhet og mobbing

Heller ikke lærerne ved Ammerud mener "Timen Livet" kan sammenlignes med noen form for gruppeterapi.

– Vi er ikke noen "Peder Kjøs-er", legger Kristian Skjeggedal til og ramser opp teamer som har vært oppe i timen.

– Snitching, ulikheter, merkeklær og hvordan man oppfører seg på mot yngre, er noe av det vi har pratet om, leser han fra notatene på iPaden.

– Og hva som gjør deg glad, hva som er en god venn og mobbesirkelen, legger Kristina Kroge til.

Gusland Hansen nikker og forklarer:

– Vi tenker på å skape gode relasjoner og et godt klassemiljø, sier han.

Lærerne forteller at de holder seg unna tunge temaer som for eksempel vold, overgrep og omsorgssvikt.

– Vi tar heller ikke opp dypt personlige ting. Det er mer som en klassens time, hvor vi snakker om dagligdagse tema, sier Edvard Meisfjord og legger til:

– Psykisk helse har vi jo helsepersonell som tar seg av. Det er ikke vårt felt.

Fau vil følge med

Ifølge lærerne på Ammerud liker elevene timen. Etter hver økt tar de en kort evaluering hvor elevene sier hva de synes, og gir beskjed om de ønsker å prate med en lærer om temaet, eller har forslag til annet de kan snakke om.

Dersom kontaktlæreren ikke er på skolen, dropper vi timen. Og når det har skjedd så spør elevene etter timen. De savner den, sier Kristina Kroge.

FAU-representant Kjetil Jørve mener det er flott at de nye læreplanene legger opp til at barna skal rustes på flere plan.

– Men i stedet for å forlange at barn skal lære seg å takle stress, må vi heller finne ut hva som skaper stress hos dem, mener han.

I FAU er de tydelige på at de kommer til å følge med på hvordan opplegget Timen Livet blir gjennomført.

– Vi har en god dialog med skolen og føler at vi blir hørt. Skal en lykkes med dette opplegget, krever det erfarne lærere som har kompetanse til å lede disse timene, sier FAU-leder Meyla Sylvestog Enerly.