Fagfornyelsen får tommel opp fra rektorer
Mer tverrfaglighet, bedre vurdering og nytt innhold er noen av det positive med fagfornyelsen mener disse rektorene.
– Oppmerksomheten har blitt dreid i retning av mer tverrfaglighet, sier rektor ved Halden videregående, Marit Kristin Støten og peker på at dette spesielt viser seg når skolen skal se programfag og yrkesfaglig fordypning (YFF) i sammenheng, men at bedre tverrfaglighet også gjelder programfag og fellesfag.
– Utdanningsprogrammene er opptatt av yrkesretting og relevans, samt økt bruk av praksis i opplæringen, sier hun og viser til at Halden er opptatt av større grad av lærersamarbeid rundt klassene, blant annet ved å bruke Teams for lærere og elever.
– Skolen har dessuten valgt vurdering og utvikling av profesjonsfellesskapene som utviklingsområder. Når det gjelder vurdering, dreier vi fra summative vurderinger til større grad av og mer bevissthet rundt læringsfremmende vurderinger og vurdering av anvendt kunnskap i en større sammenheng i yrkesfagene, sier Støten.
Assisterende rektor ved Vadsø videregående skole, Christina Zahl, sier at de finner reelt nytt innhold i kompetansemålene.
– Dette har gjort at vi har måttet kartlegge kompetansen i personalet enda mer nøyaktig, og vi har også satt i gang videreutdanning og knyttet til oss fagfolk med kompetansen vi manglet. For en liten skole som vår er dette et løft.
- Har du lest denne? Fagfornyelse midt oppi nedstenging
En liten rundspørring viser at fagfornyelsen er godt mottatt på videregående skoler både langt nord og langt øst.
– En av lærerne våre uttrykker det slik, sier Zahl:
«Ut fra mitt syn synes jeg vi gir et bedre tilbud til elevene. Dette fordi vi som lærere og elever har en bedre mulighet å forstå de ulike kompetansemålene ved å bruke verktøyene i læreplanen.»
Zahl sier at læreplanvisning er til hjelp når kompetansemålene skal settes ut i praktisk arbeid.
– Videre opplever vi de nye kompetansemålene som relevante og i tiden.
I Halden viser rektor til reelle forandringer som blant annet har ført til at skolen har måttet gjøre nye innkjøp.
– Robotisering har kommet inn på EL og TP og er også kjøpt inn til utdanningsprogrammene. Programmering er et annet område som har fått større oppmerksomhet, sier hun.
Både rektoren i Vadsø og i Halden viser til at innføringen av fagfornyelsen har vært krevende i disse spesielle tider.
– Overgangen har vært krevende pga. covid-19, som forsinket planleggingen av fagfornyelsen, men vi jobbet godt i forkant av dette med overordnet del, skolens verdisyn, det helhetlige læreplanverket, så vi kjenner oss godt rustet, sier Støten.
Handler om tid
– Omstillingsarbeid er alltid krevende, og det handler jo igjen om tid slik det ofte gjør i skolen. Den daglige opplæringa, som i seg selv er krevende, skal gå sin gang mens man samtidig setter seg inn i de nye kravene læreplanen stiller. I tillegg krever flere av læreplanene nytt utstyr for vår skole. I nedskjæringstider er dette en ganske krevende øvelse, sier Zahl.
I Vadsø tilbyr skolen de samme utdanningsprogrammene som tidligere, og har ikke fått flere. Så overgangen handler for dem først og fremst om at nye læreplaner krever fornying og supplering på utstyrssida.
– Det er ikke enkelt å få til samtidig som vi skal spare, sier den assisterende rektoren.
I Halden har fagfornyelsen ført til utvidelser også når det kommer til utdanningsprogram.
– Hvor store ressurser har dere brukt på overgangen til flere utdanningsprogram?
– Vi har utvidet med utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon. Der har vi gjort noen større innkjøp. For nye TI har vi midler via TIP-løftet. Vi har også brukt av egne midler til å kjøpe utstyr på de ulike utdanningsprogrammene som er i tråd med nye kompetansemål og framtidas skole. Vi skal inn i nytt skolebygg høsten 2022 og har tenkt mye rundt framtidas skole, organisering av opplæringen, oppdatering av utstyr m.m. i den forbindelse, sier Støten.
Vil merkes
Hun mener elevene vil merke overgangen.
– Elevene vil gradvis oppleve mer utforskende metoder, mer læringsfremmende vurdering og tydeligere relevans, helhet og sammenheng i opplæringen. For en del elever er det uvant, og noen ønsker seg mer «forelesninger» og karakterer på prøvene, «sånn som det alltid har vært», sier hun.
Marit Kristin Støten sier at hun som rektor og yrkespedagog, sammen med skolens ledelse, har tydelige forventninger til innføringen av fagfornyelsen i skolen, samt at det utviklingsarbeidet vi holder på med, skal komme elevene til gode.
Vi spør også assisterende rektor i Vadsø om framtiden:
– Hvordan forbereder dere innfasingen av fagfornyelsen i neste skoleår og skoleåret etter?
– Vi fortsetter felles skolebasert kompetanseutvikling og bruker tid i fellestiden på å diskutere og oppnå felles tolkninger av det nye som kommer. Vi kartlegger også nå hvilken kompetanseheving i form av videreutdanning vi har behov for.
