Mener et land som Norge må kunne tilby opplæring i garverifaget
Fjellbedriften plukker ut skinn fra reinsdyr i Jotunheimen, garver skinnene og syr moteklær av dem. Daglig leder Sofie Kleppe er en forkjemper for at garverifaget skal gjenoppstå.
– Garving er et viktig håndverk. I Norge er det svært mye skinn. Vi bør bruke skinnene fra dyrene her i landet, i stedet for å kaste dem eller sende dem til andre land hvor produksjonskostnadene er lave. Det er viktig å satse på garverifaget for å beholde en svært viktig kunnskap i Norge, sier Sofie Kleppe til Yrke.
ULU of Norway garver på natur-måten.
Garverifaget er et urgammelt håndverk som ble brukt allerede for mange tusen år siden, i steinalderen, for å ta vare på skinn og hud til klær og redskap.
Lagt ned
Garverifaget ble lagt ned som et formelt fag fra høsten 2020 i Norge. Men de som begynte som lærlinger før den tid, får muligheten til å ta fagbrev. Roni Öhman, en av de ansatte i ULU of Norway, tok fagbrev nylig, etter at han var lærling der.
Da han tok fagprøven, garvet han et reinskinn med avkok av granbark, slik at det ble vegetabilgarvet lær. Læret brukte han til å sy klær til den nye viltkolleksjonen i ULU of Norway.
– Hva synes du om at garverifaget ble lagt ned mens du var lærling?
– Jeg synes det var veldig merkelig. Ingen av oss som driver med dette, ble hørt, sier Roni Öhman.
Det jobbes nå for å gjenopprette faget. Dette arbeidet blir gjort av Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter i Museene i Akershus.
– Det er veldig bra, mener han.
LES OGSÅ: Frode er en av de siste garverne
Öhman fastslår at fagplanen som han brukte da han var lærling, var veldig industrirettet, med mye bruk av kjemikalier.
– Jeg håper den nye læreplanen i garverifaget blir mer etter naturmetoden, slik vi driver i ULU of Norway. Jeg har tro på garverifaget for fremtiden, og at det kan bli flere mindre bedrifter i Norge, sier den nyutdannede skinngarveren.
To lærlinger
Sofie Kleppe ansatte Roni i sin bedrift straks han var ferdig utdannet. Nå har hun to lærlinger i garverifaget.
– Jeg skrev lærlingkontrakt med dem sommeren 2020, før faget ble lagt ned, for å være sikker på at de kunne ta fagbrev, sier hun.
Hvis alt går etter planen, skal disse to ta fagprøven høsten 2022.
Den siste garver
Lærling Peter Mathias Farstad kan få fagbrev som Norges siste garver, i den forstand at han blir den siste som får fagbrev før faget eventuelt gjenoppstår.
– Garving er et veldig spennende fag. Vi i ULU of Norway har hatt besøk av mange unge folk som kan tenke seg å satse på faget. Jeg har snakket med mange av dem selv, sier Farstad.
ULU of Norway holder til midt i hjertet av Vågåmo, kommunesenteret til Vågå kommune nord i Gudbrandsdalen i Innlandet.
Lærlingen mener garving er et fag for fremtiden.
– Jeg mener selvsagt at faget bør startes opp igjen, spesielt med tanke på at dette faget er bærekraftig og miljøvennlig. I garving brukes et biprodukt, skinnet fra dyret, til å lage materialer som er veldig verdifulle. Skinn og lær er sterkt og holdbart. Det er både viktig og riktig å satse på faget for fremtiden, sier lærling Farstad.
Han arbeidet tidligere som IT-tekniker og lagersjef i Oslo, før han så en artikkel om garving og syntes det var interessant å lese om dette. Omtrent samtidig søkte Sofie Kleppe etter lærlinger. Han fikk lærlingplass. Dermed var han i gang som lærling i garverifaget.
– Fantastisk
ULU of Norway regnes av mange som et bedrifts-eventyr.
– Det er fantastisk at vi har lyktes her i Vågå, sier Sofie Kleppe. Hun startet bedriften i 2016 med navnet Jutulskinn, det ble endret til ULU of Norway i fjor.
– Vi driver for det meste med vegetabilsk garving av reinskinn. Vi er på fjellet en uke om høsten, når Vågå Tamrein slakter dyr. I høst plukket vi ut 300 skinn, sier hun.
Skinnene tok de med ned til garveriet i Vågåmo.
– Alle skinnene blir garvet 100 prosent naturlig, sier hun.
I ULU of Norway har de systue i andre etasje. Sofie er med og syr selv. I systua lager de friluftsklær. De syr bukser, jakker, votter og luer og lager forskjellige andre ting av reinskinnet som de selv har garvet.
I mai i fjor lanserte Sofie Kleppe i ULU of Norway ny kolleksjon med klær laget av skinn fra reinsdyrene i Jotunheimen. De har utviklet kolleksjonen selv, inkludert design. Det gikk bra.
– Vi har solgt så mye at vi har veldig mye å gjøre i flere måneder fremover. Som følge av den nye kolleksjonen har jeg ansatt en syerske og en ferdig utdannet garver.
Forhistorisk
Sofie Kleppe startet i faget allerede som 17-åring for 25 år siden.
– Jeg gikk treårig yrkeshøgskole i Finland, på linjen forhistorisk håndverk, med spesialisering i skinn. Jeg tok mesterbrev i samme fag, tradisjonelt skinnhåndverk, i Finland, sier hun. Hennes utdannelse med vekt på garving, tilsvarer fagbrev i garving og det som kunne vært mesterbrev i garving i Norge.
Nå er Sofie Kleppe et «fyrtårn» i garverifaget i Norge. Derfor har hun fått et stipendiat i regi av Norsk håndverks-institutt, med full lønn i tre år. – Med dette stipendiatet får jeg anledning til å studere mitt fag. Nå fokuserer jeg på å høyne kvaliteten på skinnene våre, slik at de skal bli enda bedre med tanke på å lage friluftsklær.
Garanti
– Du gir 10 års garanti på klær, for eksempel skinnbukser eller skinnjakker, som du selger i din villmarkskolleksjon. Hvordan er det mulig?
– Våre klær er 100 prosent naturlige. Når vi garver skinnene vegetabilsk, blir læret veldig slitesterkt. Vi ønsker å lage holdbare klær. Klærne lager vi på en måte som fører til at de lett kan sendes tilbake til oss for å bli reparert, om det skulle bli behov for det. Vi håper klærne våre blir generasjonsplagg, med andre ord at de brukes av generasjon etter generasjon.
– Hvilke råd har du til Kunnskapsdepartementet, som sannsynligvis skal ta endelig avgjørelse om garverifaget skal gjenoppstå?
– Jeg kan ikke forstå hvordan faget kunne legges ned. Gjenopprett faget! Det er mitt klare råd. Kanskje læreplanen bør endres litt, før faget gjenoppstår i en litt annen form. Jeg har tro på fremtiden for garverifaget med mange små garverier flere steder i landet, sier Sofie Kleppe.
