Disse tre grepene skal styrke yrkesfagene

– Norge kommer til å mangle fagarbeidere. Derfor må vi løfte yrkesfagene, sa Sanner på pressekonferansen på Kuben videregående skole i Oslo i dag.

Spesialisering helt fra start

Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere. 

– Vi er for fordypning, men vi frykter tidlig spesialisering kan gi en økt risiko for feilvalg, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Du brukte tidligere i dag begrepet gammeldags om tidlig spesialisering.

– Noe av den frykten er dempet nå. Jeg er glad statsråden omfavnet fellesfagene og det bedre dannelsesopplæringen da han la fram omleggingen, sier Handal, og fortsetter:

– Vi må få sett litt mer på dette. Men det er synd sanner gjør dette før Lied-utvalget kommer med sine anbefalinger, sier Handal.

Sanner kan ikke vente på dette utvalget, og sier til Yrke at omleggingen av yrkesfagene er overmoden.

– Vi kan ikke vente på Lied-utvalget. Men vi vil selvsagt se på anbefalingene deres og ta hensyn til dem når de kommer.

Sanner sier han håper at lærerne vil oppleve omleggingen som positiv og som et løft.

– Du fikk applaus fra IKT-lærere på Kuben i dag?

– Ja, det gleder meg. Det er en yrkesgruppe som fortjener å bli løftet fram. Vi løfter IKT som eget område. Jeg vet de har fryktet å bli borte i elektro. Men vi løfter også frem frisør og salg og reiseliv, sier han.

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret, heter det i en pressemelding fra Kunnskaps- og integreringsdepartementet.

3 hovedgrep

Nå får Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene.

Fra 2020 blir det gjort tre hovedgrep for å endre yrkesfagutdanningen:

1. Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.
2. Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.
3. Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Byggteknikk bli delt i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Vg2 Klima, energi og miljø blir delt i Vg2 Rør og Vg2 Tak, membran og blikkenslager. Vg2 Matfag blir delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell matproduksjon.

Nye utdanningsprogram

Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene. Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov. 

– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner.

Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektro
• Helse- og oppvekstfag
• Naturbruk
• Restaurant og matfag
• Teknikk og industriell produksjon
• Design og tradisjonshåndverk
• IKT og medieproduksjon
• Salg, service og reiseliv
• Frisør, blomster- og interiørdesign

Saken er oppdatert med sitat fra Steffen Handal og Jan Tore Sanner. Red.

Sanner vil få fart på norsk fagopplæring