Disse yrkesfaglærerne streiker så lenge de må

– Det kommer jo til å dukke opp mange spørsmål den dagen vi er tilbake igjen. Spørsmål om eksamen og hvordan vi skal ta igjen det tapte. Vi har elever som har gått glipp av masse undervisning. Under pandemien fikk jo elevene opplæring. Det får de jo ikke nå, sier Sigurd Østebøvik til Yrke.

Han er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Haugaland videregående skole. Her er 73 lærere i streik.

LES OGSÅ: Norges største lærerklubb i streik: Advarer KS mot å kjøre mot tvungen lønnsnemnd

Vi treffer ham sammen med to andre yrkesfaglærere utenfor et av verkstedene på skolen som ligger rett utenfor sentrum av Haugesund.

Espen Helgeland, programfaglærer på vg2 byggfag, og Hilde Johnsson på teknologi- og industrifag på vg1. Nå er timer inne på verkstedene og i klasserom, og verneutstyr og kjeledresser byttet ut med streikevester og varme klær. Lærerne er i streik og deltar som streikevakter ute. Mandag går de inn i sin sjette streikeuke.

Frykten for lønnsnemnd

Alle tre understreker at de er villige til å streike så lenge de må. De håper på en løsning via Riksmeklingsmannen. Men de er åpne om at det virker som at den verst tenkelige utgangen kan bli et faktum: Tvungen lønnsnemnd.

– KS sitter etter vårt syn på nøkkelen. KS kan få slutt på denne streiken i ettermiddag om de vil det, sier tillitsvalgt Østebøvik.

– Men hvis det går mot tvungen lønnsnemnd, så tilsier vel all erfaring at dere ikke vil få noe mer enn det opprinnelige tilbudet. Hvordan blir da forholdet til arbeidsgiver?

– Det er jo såret i utgangspunktet, sier Espen Helgeland

Elevene taper mest

– Du sier at da har vi tapt. Ja, det har vi. Men den store taperen er jo elevene, bryter Sigurd Østebøvik inn.

– Hvorfor det?

– Vi er jo da i akkurat samme situasjon. Søkningen til lærerutdanningene vil i hvert fall ikke gå opp neste år. Flere og flere vil søke seg bort fra skolen. Da får jo kanskje KS det litt sånn som de ønsker, med billige, ufaglærte lærere inn i klasserommene:

– Det er jo nasjonen Norge som til syvende og sist taper på dette. Men korttidsaspektet til KS for kommuneøkonomi, blir jo bra. Men samfunnsøkonomisk, på litt lengre sikt, er jo dette katastrofalt, sier Østebøvik.

De tre kan ikke lenger håpe på en rask løsning, heller ikke fredag ettermiddag tyder noe på en løsning, etter at kunnskapsminister Tonje Brenna kalte partene inn til møte på sitt kontor.

Viktige uker

Haugesunds-lærerne må notere at deres elever nå har mistet fem uker av opplæringen på yrkesfagutdanningen sin, og trolig vil miste enda mer.

– Jeg synes det er lenge, disse første ukene i skoleåret er utrolig viktige, og de mister vi jo nå, sier Hilde Johnsson.

Rektor gir lærerne full støtte og ber KS få slutt på streiken

– Hva tenker dere om at deres elever har mistet disse ukene, mens elever på samme fag på andre skoler overhodet ikke er rammet?

– Vi har andre skoler med yrkesfag her lokalt som ikke er rammet, som kjemper om de samme læreplassene. Klart det er urettferdig, elevene våre har ikke valgt det selv. Vi har jo også utplassering rett etter høstferien, vi må snu oss rundt når vi er tilbake for å få det til, om vi er tilbake før høstferien, vi får jo ikke gjort så mye mer enn det, sier Espen Helgeland, som erkjenner at det er risiko for at utplasseringen ikke vil gå som normalt.

Tenker fremover

Tillitsvalgt Sigurd Østebøvik, sier at det er klart lærerne tenker mye på dette, selv om de er i streik.

– Vi tenker: Hva gjør vi? Hva har vi mulighet for å få til for å dekke opp den undervisningen de har gått glipp av? I gamle dager hadde de jo lørdagsskole, kan det være aktuelt? Vi må på en eller annen måte finne ut av det, vi må få klarhet i om elevene som har vært streikerammet i flere uker skal opp til eksamen. På en eller annen måte må vi finne ut av det, sier han.

– Men er det din jobb å finne ut av?

– Det lærerhjertet som vi har, det stopper jo aldri å banke. Enten vi er i streik, eller vi er på jobb eller sitter på hytta, så svarer, i hvert fall her på Haugaland, i hvert fall 95 prosent av lærerne på den telefonen som kommer klokka 22.30 på en lørdagskveld. Det hjertet vårt, det slutter aldri å slå. Den dagen det slutter å slå, så er det en grunn til det, tenker jeg, og den grunnen den heter KS.

– Da vil vel KS si, hvorfor går dere ikke da tilbake på jobb, når dere er så opptatt av elevene?

– Svaret på det er jo såre enkelt. Vi har jo tapt og tapt og tapt og tapt. Det kan bare ikke fortsette sånn, vi lekker jo i begge ender. Søknadene til lærerhøgskolene går ned. Folk slutter. 40 000 utdannede lærere som ikke er i skolen. Det er dramatisk for et lands samlete kompetanse. Så KS må etter hvert ta det ansvaret som de har som arbeidsgiver og sette seg ned. Gangsø var ute og ba Utdanningsforbundet innstendig om å se på det KS har lagt fram. Da spør jeg, hvor nøye har KS sett på de forslagene som Utdanningsforbundet har lagt fram? KS kan få slutt på denne streiken i ettermiddag, om de vil, sier Sigurd Østebøvik.

Rause med dispensasjoner

– I den offentlige debatten peker flere og flere peker på at streiken ikke kan fortsette, av hensynet til de sårbare elevene, at det er farlig for unges helse å stå så lenge uten skoletilbud?

– Vi er jo rett og slett uenige i det. Vi har jo innvilget dispensasjoner an mas for å ivareta de mest sårbare. Så er det vel aldri noe fasitsvar på hvor sårbarhetsterskelen ligger, hva den enkelte tåler og ikke tåler. Så kan jeg bare svare for Haugaland, men her har vel rektor fått innvilget 99 prosent av alle det er søkt om. Og så må en ikke glemme at alle rådgiverne er på jobb, sosialpedagogene er på jobb, avdelingslederne har blitt omdefinert under streiken og er arbeidsgiverrepresentanter på lik linje med rektor, som også har mulighet til å gå inn og hjelpe, så hjelpeapparatet for de mest sårbare elevene er der, sier Østebøvik.