Slik gir moteskaperne brukt turutstyr nytt liv

– Kult, denne glidelåsen kan åpnes i begge retninger!

En av studentene har sprettet opp ei jakke sting for sting, og det åpner seg nye muligheter.

Innerst i klasserommet står Tia Sidani og Josephine Ndah ved en halvt påkledd byste og diskuterer veien videre. Prosjektet deres kaller de «Utopia», og de kommende designerne har mange ideer.

– Vi vet ikke om Utopia er i fortiden eller fremtiden, så dette må vi utforske. Kanskje vi må reise tilbake til Edens hage for å se om vi finner noe vi kan ta med videre. Vi lager derfor en jumpsuit for å være kledd for utfordringer. Den beskytter godt og har mange lommer så vi kan ha med mye, forklarer de to jentene.

Dette er tredje året studentene på Esmod, den internasjonale motefagskolen i Oslo, har et slikt samarbeid med Bergans. Bedriften har samlet inn ødelagte klær og turutstyr, og en del er kommet inn via en panteordning.

Nå er alt vasket og levert til studentene, og målet er å gjenbruke så mye som mulig i løpet av de to ukene som er satt av til prosjektet.

Lange tradisjoner

Esmod Paris er verdens eldste utdanning innen mote. Den har røtter tilbake til 1841, da Alexis Lavigne grunnla en motedesignskole basert på egenutviklede metoder. For 30 år siden kom utdanningstilbudet til Norge. Skolen er i dag en del av Fagskolen Kristiania, men opplegget er det samme.

– Esmod har sine egne metoder å utvikle mønster på, og det var banebrytende da gründeren Lavigne fant opp det bøybare målbåndet. Vi er en tradisjonell og grundig utdanning, og legger like mye vekt på mønsterkonstruksjon som design og produktutvikling, sier Rakel Benjaminsen. Hun er faglig ansvarlig med den internasjonale tittelen artistic director modellism.

Lite glamour

For utenforstående er moteverdenen ofte omgitt av en sofistikert glamour.

– Du kan skinne noen minutter under motevisningene en gang i året, men ellers er det tøff jobbing. På den annen side er det også tilfredsstillende å skape noe, sier Rakel Benjaminsen, som selv er utdannet ved skolen.

I dag har skolen 90 studenter. De kommer fra hele landet, og mange av dem kan belage seg på jobb i den skandinaviske tekstilindustrien.

Bildeserie:

– Flertallet blir ikke berømte, men kommer til å designe klær for eksempel for Bik Bok og andre merker de fleste av oss kjenner til og handler fra, sier Rakel.

Hverdagen for studentene er totalt annerledes enn hva de er vant til. Tempoet er høyt, og læringskurven bratt.

– Hva kjennetegner de unge som går her?

– De har pågangsmot og ønsker å endre tekstilindustrien til noe bedre. Da snakker vi om mer nærproduksjon og kortreiste klær, sier Rakel Benjaminsen. Hun tror ikke vi blir mindre interessert i å pynte oss, men at det blir smartere design.

Ulike mål

Rundt om i klasserommene er det full aktivitet. Maja Våbenø har sprettet opp ei boblejakke, og delene skal kobles sammen med andre biter fra annet bergansutstyr.

– Prosjektet heter «Det usynkroniserte samfunnet». Alt går så fort, og det kan være vanskelig å henge med, sier studentene. På spørsmålet om hvor hun har tenkt seg videre, er svaret enkelt. Målet er å få seg en jobb.

Noah Canneaux og Natalie Århus Johnsen har jobbet sammen om et kvinneantrekk. Det bygger på hvordan kvinner måtte kle seg før, og peker også mot dagens samfunn. En hette dekker hode, munn og skuldre, og en strikk holder inn skjørtet nede, så det blir vanskelig å gå.

– Med enkle grep kan du endre på dette, og få en løsere og mye mer modig kjole, mener duoen.

For Noah er framtidsplanene klare.

– Jeg er fransk, og etter å ha fullført her, vil jeg reise til Paris og ta master. Og så vil jeg bli rik, sier den unge mannen og smiler.

Natalie fra Kristiansand har tenkt i litt andre baner.

– Førstevalget mitt er kostyme-design innen film.