Flertall for å erstatte fagskolepoeng med studiepoeng

Tilhengere og motstandere av å erstatte fagskolepoeng med studiepoeng, barket torsdag sammen i stortingshøringen om fagskolemeldingen.

Med studiepoeng vil fagskolestudentene få en vurdering som kan inngå som en del av en bachelor- eller mastergrad. Fagskolepoeng ble innført i 2013 som en egen vurdering i fagskolesystemet, og denne vurderingsordningen teller ikke i høyere utdanning.

Mens representanter for næringslivet, for fagskolene og for fagskolestudentene er tilhengere av å erstatte betegnelsen fagskolepoeng med studiepoeng, er representanter for Unio, Utdanningsforbundet og enkelte andre organisasjoner imot.

Blant partiene som støtter en endring fra fagskolepoeng til studiepoeng finner vi Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Bare Arbeiderpartiet og saksordfører Tone Merete Sønstebø (Ap) befinner seg fortsatt i tenkeboksen.

Dette betyr at det er politisk flertall på Stortinget for å gjøre fagskoleutdanningen til høyere yrkesfaglig utdanning, samt endre vurderingsordningen fra fagskolepoeng til studiepoeng.

Silje Kjørholt, som leder for Organisasjonen for norske fagskolestudenter, er glad for at fagskolestudentene nå skal få studiepoeng. Hun er også glad for det løftet stortingspolitikerne ønsker å gi fagskolene.

Unio vil holde på fagskolepoeng

Men i Unio og Utdanningsforbundet får endringsforslaget en dårlig mottakelse. Blant motstanderne av å innføre studiepoeng for fagskolestudenter finner vi også Spekter og YS, samt Sykepleierforbundet, Forskerforbundet, Akademikerne og Norges Studentorganisasjon.

– Unio er imot at fagskolepoeng erstattes med studiepoeng, sa leder i Unio, Ragnhild Lied, under gårsdagens høring om fagskolemeldingen.

Hun hevdet at en slik endring vil skape forvirring både for studenter og næringslivet.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sa at det er viktig å bevare fagskolens egenart som korte yrkesrettede utdanninger.

Både Unio og Utdanningsforbundet mener fagskoleutdanningene ligger på nivået under høgskole- og universitetsutdanning. De begrunner det med Bolognaprosessen og fagskolens innplassering i det internasjonale kvalitetsrammeverket.

I høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet heter det: «Fagskolepoeng er på nivået under høyskole og universitet i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket og kan ikke knyttes til ECTs.» ECTs er et poengsystem som beskriver innholdet i høyere utdanning.

Jubel i næringslivet

Blant tilhengerne av studiepoeng finner vi hovedorganisasjonene LO og NHO og Virke. I tillegg støttes endringen av Fellesforbundet, Fagforbundet, Forbundet for ledelse og teknikk, Byggenæringens Landsforening, Nasjonalt fagskoleråd, Rådet for offentlige fagskoler, Norske fag- og friskolers landsforbund, samt Organisasjonen for norske fagskolestudenter.

Nær samtlige av dem som stilte i høringen med kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, begynte sitt innlegg med å rose fagskolemeldingen. Det å heve fagskoleutdanningenes status, samt styrke fagskolelærernes kompetanse får bred støtte.

LO-sekretær Trude Tinnlund sa at LO er positiv til det meste av innholdet.

– Dette er et godt skritt i retning av at fagskolene kan få sin rettmessige plass i høyere utdanning. Mange av forslagene er i tråd med tidligere innspill fra LO, blant annet en forbedret finansieringsmodell og styrkede studentrettigheter sa hun.

LO er fornøyd med at fagskolepoeng foreslås omdøpt til studiepoeng og at fagskoleutdanning skal omtales som høyere yrkesutdanning.

LO ønsker også etablering av yrkeshøyskoler.

Delt syn på statlig finansieringsmodell

Et annet stridstema er om staten skal være eier og om fagskolene skal få statlig finansiering med egen post på statsbudsjettet, slik høgskole- og universitetssektoren har. Stortingsmeldingen går inn for en fortsatt fylkeskommunal finansieringsordning.

Både LO og NHO ønsker seg en statlig finansieringsordning. Det samme gjør Unio og Utdanningsforbundet, så her er det en viss enighet mellom representanter for næringslivet og utdanningssektoren.

En åpning for at høgskoler og universiteter også skal kunne tilby fagskoleutdanning er det uenighet om. Noen frykter at dette vil kunne utkonkurrere fagskolesektoren, siden høgskole- og universitetssektoren i dag har langt større økonomiske muskler.

Det brukes i dag 31 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren, mens fagskolene får knappe én milliard.