«Kjære Utdanningsforbundet, se på fagskolen med ny respekt»

Her underslår man at dette langt fra er et entydig begrep. Det tolkes ulikt av utdanningsinstitusjonene, og det er ulik praksis når kravet til forskningsbasert undervisning skal realiseres.

Studenter som tar høyere utdanning skal innvies i det nyeste på feltet, heter det. Så langt har vel institusjonene ambisjoner om å følge opp, men når det kommer til forventningen om at studentene skal være aktive deltakere i forskningsprosjekter, er det vel heller tvilsomt om det er gjengs praksis. Tvert om. Bare læreren selv er oppdatert og kan videreformidle forskningsbasert kunnskap, er man vel stort sett av den oppfatning at kravene er ivaretatt.

Hva er så fagskolenes metode? En særlig styrke er at tilbudene utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet, og en stor andel av studentene har solid yrkeserfaring. Evner så underviseren å trekke veksler på studentenes fagbakgrunn og kompetanse ervervet i praksisfeltet, er det som å øse av uuttømmelige ressurser. I tillegg til teorien som formidles, vil undervisningen bære preg av at studentene er ressurspersoner som bidrar til et dynamisk læringsmiljø. De sitter ofte inne med spisskompetanse på sine felt; har sett fag omsatt i praksis. Det gir i tillegg en bedre forståelse når underviser kan utlede teorier med basis i studentenes egen erfaringsbakgrunn.

Selv har jeg vært veileder for fagskolestudenter som gjennomfører hovedprosjekter ved avslutning av sitt tekniske studium. De formulerer problemstillinger i nært samarbeid med næringslivet, fordyper seg i relevant teori, foretar beregninger og målinger, analyserer og drøfter og erverver seg vitenskapelig tenkemåte og metode. Endatil er det ikke sjelden at løsningene de kommer fram til, blir anvendt i praksis hos samarbeidende næringslivsaktører. Det utvises forbløffende kreativitet når studenter med nyvunnen kunnskap ser på sine tidligere erfaringsarenaer med nytt blikk.

Så kjære Utdanningsforbundet, se på fagskolen med ny respekt. Det dreier seg om å anerkjenne den faktiske kunnskapen og kompetansen ervervet i en annen, men likeverdig del av utdanningssystemet på de høyere nivåer. Fagskolene spiller i den tertiære divisjon, som høyere utdanning for øvrig, og bør verdsettes som sådan. Målenheten bør da være studiepoeng – som den er det i Danmark, hvor fagskoleutdanning har langt høyere status enn hos oss.

• Berit Tetzschner er lektor ved Fagskolen Oslo Akershus, tidligere medlem av styret i NOKUT.