Petit:
Skoler er mystiske bygninger for spesielt interesserte
«Det er nok her», sa jeg.
Publisert
Jeg turnerte for Den kulturelle skolesekken og lette etter inngangen til ungdomsskolen. Den manglet skilt.
Skoler er mystiske bygninger for spesielt interesserte. En diger fallos preget imidlertid veggen ved siden av døra. Det kunne like gjerne stått: Hormoner i sving. Gå inn på eget ansvar.
Følgende beskjed ble gitt i løpet av morgenmøtet på min skole her en dag: (Advarsel: Enkelte kan finne språket støtende:)
«Else har tatt seg av pikken i trappa, men vi har fremdeles en svær kuk på benken.»
Folk klarte å tegne det med flintstein på skifer og skrape det inn i hulevegger.
Jeg skal ikke påstå at vi ikke humret litt, enda så vant vi er til den slags. Hormonene bobler og syder, tyter ut av penner og tusjer og blyanter. Det eldgamle fallossymbolet er lett å få til. Folk klarte å tegne det med flintstein på skifer og skrape det inn i hulevegger. Jeg hadde også greid det hvis jeg hadde prøvd.
Jeg har til og med fått prøver i livssynsfaget med små tegnede tissemenner på. Noen klarer ikke å la være. De tegner på dører og vegger og gulv og vinduskarmer. De tegner i ansiktet på hverandre og på armene. På bukselårene og skoene. I bøkene, utenpå bøkene, de kaster seg over arket til sidemannen og tegner samme motivet i rasende tempo til de får kjeft. Hva feiler det dem? Diagnosen er enkel og ufarlig: HAAP - Hardt Angrepet Av Pubertet.
«Det er noen som tegner så masse tissefanter. Kan de ikke heller tegne blomster?»
Jeg har hørt ulike varianter av hvordan dette takles, og ikke takles, på ulike skoler. En lærer lot klassens fallosillustratør tegne på tavla mens klassen satt og så på. Det ble en kort seanse før han ga seg for godt. Andre lærere har selv tegnet mannlige kjønnsorganer på tavla og på arkene til de ivrigste av HAAP-kunstnerne. Det hjalp visst. Noe som ikke hjalp, snarere tvert imot, var kommentaren fra en lærerfrøken til en kompis av meg: «Det er noen som tegner så masse tissefanter. Kan de ikke heller tegne blomster?»
En gang spurte en elev meg hva plekter heter på engelsk. Jeg kom ikke på det der og da, men plutselig husket jeg det og skrek etter eleven som nå sto sammen med resten av elevene i gangen: Pick!
Det lo vi mye av. For selv om vi ikke liker slikt, kan det være litt gøy.
Derfor er det ikke egentlig så farlig å passere fallosen på veggen og gå inn. Det er mest kleint … og litt morsomt. Jeg har til og med en plan: Jeg skal snike meg inn i et tomt klasserom og tegne en diger fallos på tavla, og så, ved siden av, skal jeg skrive med store bokstaver: LA STÅ!
