Får ikke MasterCard

Etter å ha lest i Utdanning om muligheten for å inngå avtale med Esso for å få rabatt på bensin, m.m., bestemte jeg meg for å gå inn i en slik avtale. Som en del av avtalen får fordelsinnehaveren et MasterCard-kort. Jeg søkte, og tok det som en selvfølge at jeg med mer enn 15 års medlemskap skulle få søknaden innvilget. Dessuten har jeg alltid vært en punktlig betaler.
 
Svaret fra Europay Norge AS var imidlertid mildt sagt nedslående. Uten begrunnelse fikk jeg avslag på søknaden om Esso MasterCard. Jeg ringte Europay for å spørre om grunnen. Jo, siden inntekten min var på under 200.000 kroner, kunne jeg ikke få Esso-kortet for Utdanningsforbundets medlemmer.
 
Det kan jo være en rekke årsaker til at medlemmer i perioder har en lav inntekt, men dette svaret var som et gufs fra en fjern fortid.
 
Jeg kom til å tenke på Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget og hvordan han feiret jul. Vi husker vel alle Kommandora, bestyrerinnen som spiste opp all julematen til folkene på fattighuset. Dette syntes ikke Emil noe om og laget fest i Katthult for de fattige mens sjølfolket var borte.
 
Det syntes han var en helt rettferdig fordeling av godene. De som hadde mest, skulle dele med dem som hadde minst. Hvis de voksne ikke kom på den tanken selv, fikk Emil hjelpe dem på vei! Rettferdighet er en god ting!