Barnefattigdom øker i over halvparten av landets kommuner

11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2018, en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før, viser nye tall fra SSB på barnefattigdom.no. Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt tjente under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er bekymret for at den negative utviklingen for 2018 ble ytterligere forverret av koronasituasjonen.

– Rapporter publisert av blant annet SSB og SIFO indikerer at de som fra før hadde lav inntekt og barnefamilier ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Oversikten viser at det er 110 800 barn som vokster opp i en familie med vedvarende lavinntekt (også kalt barnefattigdom), en økning på nær 5 300 barn, fra året før.

Andelen barn i familier med lavinntekt økte i over 60 prosent av kommunene. Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001, og har høy utbredelse i de store byene.

Flere av de store kommunene som Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Drammen og Bærum opplever også en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen.

Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

• Målrettede tiltak til barnefamiliene som sliter mest.

• Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.

• Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.

• Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern