Mener alle videregående skoler burde ha FAU

– Jeg vil ikke si at med en gang du fyller 18, så blir du voksen, sier Mille Marie Seland.

Elevrådslederen ved Kristelig Gymnasium (KG) viser rundt på den kombinerte ungdoms- og videregående skolen i Oslo. KG er en av et stort mindretall videregående skoler som har Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Det er nemlig ikke et krav om å ha det utover grunnskolen, men skolen skal blant annet ifølge opplæringsloven holde et foreldremøte i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2.

Over et trendy høybord nede i underetasjen på skolen forteller Seland om fordelene med å ha FAU.

– FAU arrangerer seminarer for foreldre knyttet til russetiden, fra politiet og helsepersonell. Det tror jeg ikke elever frivillig hadde arrangert, sier hun.

Hun får støtte fra leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Gunn Iren Müller. Hun mener alle videregående skoler burde ha FAU eller i hvert fall legge godt til rette for foreldresamarbeid.

Vil ha lengre mandat

Verken FUG eller Utdanningsdirektoratet har oversikt over hvor mange videregående skoler som har FAU. Men enkelte skoler i Oslo, i Buskerud og andre steder i landet har videregående skoler med FAU.

– Det finnes noen skoler som har FAU. Vi mener det burde være overalt. Vårt mandat på nasjonalt nivå går nå bare til 1. Klasse i VGS, men vi mener at vi burde hatt mandat ut videregående skole, sier Müller.

– Det er viktig at de foresatte får informasjon om barna sine. Videregående skole er omtrent den eneste tiden hvor man som foresatte bare har plikter og ingen rettigheter, sier hun.

Müller påpeker at selv om 18-åringer er myndige, forsørges de stort sett likevel av og hos foreldrene, og foreldrene engasjerer seg i ungdommenes liv.

Kan hindre nytt Kos

Hun er enig i at elever i videregående skole påvirkes mer av venner når de blir eldre, og mindre av foresatte. Men hun syns det burde være en arena der foreldrene kan samarbeide med hverandre og skolen til ungdommens beste.

Les også:

Var åpen om problemer ved skolen: – Fare for at man blir sett på som bråkmaker

– Så fort det er diskusjoner om russen, slik som i fjor da russen dro til Kos, spurte folk: hvor er foreldrene opp i det hele. Men det er ikke nødvendigvis for å håndheve forbud og restriksjoner at foreldre i VGS trenger et FAU og foreldrefellesskap, sier hun.

Hun mener dette burde også være en arena der man kan dele informasjon og kunnskap om for eksempel karriere- og studievalg slik at foreldre har mulighet til å støtte elevene i valg om veien videre.

– Foreldrene får svært lite informasjon og når skolen ikke inviterer til aktiv deltakelse mister foreldrene interessen for å delta i FAU-arbeid og annet samarbeid med andre foresatte, sier hun.

– Trenger ikke FAU

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, mener derimot at det er unødvendig med FAU i videregående skole.

– På videregående skoler har vi et elevdemokrati. På videregående nivå er det elevrådet og den enkelte elev som bør stå for samarbeidet med skolen. Da er elever voksne nok til å ta egne avgjørelser, og det trengs dermed ikke FAU, sier Jambak.

Han sier det er snakk om å gi elevene ansvar og tillit. - En gang må man løsrive seg fra foreldrene, sier Jambak.

– Hva med FAU i VG1, etter overgangen fra ungdoms- til videregående skole?

– Jeg syns ikke man trenger det. Det skal være en tydelig overgang fra ungdoms- til videregående skole. I tillegg har man allerede utviklingssamtaler i første klasse, sier Jambak.

Nei fra Elevorganisasjonen

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Alida D’Agostino, kommer heller ikke til kjempe om å få krav om FAU i videregående skoler.

– Det er viktig at elever i videregående skoler har foreldre som viser tillit til dem. Men det er viktig at elever får stå på egen ben, og at de får medvirke i hvordan skolehverdagen deres legges opp, sier hun.

Hun kommenterer FUG-lederens uttalelser om russetiden.

– Det er jo fint at foreldre har lyst til å hjelpe til med å få en god russetid, men det er viktigere at slike tiltak kommer fra elevene, heller enn at det kommer ovenfra. Det kan virke belærende hvis det kommer fra foreldrene sier hun.

– Hva med foreldre som arrangerer sosiale arrangementer for at elevene blir kjent når de kommer på videregående?

– Ofte vil mange av elevene være i samme situasjon når de kommer på videregående: de kjenner ikke så mange, og vil dermed prøve å bli kjent med andre og få seg nye venner. Jeg tror det er større sjanse for at sosiale arrangementer lykkes hvis elevene står for dem selv, sier hun.

– Bidrar til godt klassemiljø

På Kristelig Gymnasium forteller elevrådsleder Seland at FAU bidrar til et godt klassemiljø ved skolen. Og at det hjelper å ha FAU i ryggen hvis elevrådet vil fremme en sak for skolens ledelse. Tove Bø Laundal er FAU-leder ved skolen. Hun sier skolen bruker FAU som høringsinstans, hvor FAU også kan ta opp saker.

– Uten FAU hadde vi manglet en naturlig møteplass for oss foreldre. Det er behov for å diskutere saker som angår elevene også i videregående. Det er en fin arena og møtes på, sier hun.

Rektor: avhengig av kanal mellom foreldre og skole

Rektor Nils-Tore Sagen Mosvold sier skoleledelsen er helt avhengige av å ha en kanal mellom foreldrene og skolen.

– Lærere kan ta stå i utfordrende situasjoner, og sammen med FAU kan vi finne ut hvordan skal vi angripe dette, sier han.

Han sier dette kan være saker som ved første øyekast ser ut til å være på individnivå for eleven og læreren, men når de ruller det opp, så er det større utfordringer som gjelder mange elever på hele trinnet. Han svarer på kritikken mot å ha FAU fra Thom Jambak i Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen.

– Det ene utelukker ikke det andre her. Min erfaring er at foreldre og foresatte