Film fra Sør-festivalen skal lære elever om hvordan journalistikk kan føre til samfunnsendringer
Ifølge Washington Post er den indiske filmen «Writing with fire» den mest inspirerende dokumentarfilmen om journalistikk som noen gang er laget. Mandag fikk elever fra tre videregående skoler i Oslo se den og møte regissørene.
Film fra Sør-festivalen viser over 70 filmer fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Festivalen varer fram til 21. november og har egne formiddagsvisninger for elever og lærere fra Oslo og Viken.
– «Writing with fire» er plukket ut som årets skolefilm med støtte fra FN-sambandet, forteller Per Eirik Gilsvik som er ansvarlig for skole på Film fra Sør-festivalen.
– FN-sambandet har laget egen lærerveiledning og undervisningsmateriell til filmen, forteller Ida Berge fra FN-sambandet. Hun deltok på visning med elevene mandag denne uken.
Berge forteller at FN-sambandet også distribuerer filmen rundt i landet slik at skoler som ikke har mulighet til å delta på festivalen kan se filmen gjennom det som kalles «Film fra Sør Norge rundt».
Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i både i norsk og internasjonal politikk og menneskerettigheter. Det er beregnet på bruk i samfunnsfag og i det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap». Fattigdom, bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og FNs bærekraftmål er temaer lærerveiledningen tar for seg og temaene er knyttet til filmen. Det er også laget egen veiledning for elever. På nettsiden ligger det også flere tips til praktisk gjennomføring.
Den 17. november vises «Writing with fire» på lærerutdanningen på OsloMet - Storbyundervsitetet. Også da med de to regissørene Rintu Thomas og Sushmit Ghosh til stede. Professor Elisabeth Eide leder samtalen. Visningen er åpen for alle.
Mangler utdanning og arbeidsmuligheter
Filmen handler om seks kasteløse kvinner i staten Uttar Pradesh nord i India startet en nyhetsorganisasjon og begynte å gi ut papiravis. Få hadde tro på prosjektet. Men i dag har de kvinnelige journalistene i Khabar Lahariya egen youtube-kanal og et titalls millioner følgere. Journalistene har med årene vist hvordan journalistikk kan bidra til samfunnsendringer.
Dalit er navnet på de kasteløse i India. Dette er kvinner som ofte mangler både utdanning og arbeidsmuligheter. Det vil redaktør Meera Devi at det skal bli en endring på. Selv insisterte hun på å få gå på skole og har nå fullført en mastergrad i statsvitenskap. Derfor er hun en viktig inspirasjonskilde for kvinner over hele India og spesielt de kasteløse, som hun selv tilhører.
Gjennom fire år, fra 2016 til 2020, fulgte regissørene Sushmit Ghosh og Rintu Thomas de kvinnelige journalistene ut i felt og hjem til familiene deres. Da de første gang møtte opp i redaksjonen i 2016 hadde redaktør Meera Devi bestemt seg for å legge om fra papiravis til nett og ta i bruk sosiale medier. Det var definitivt et vellykket grep for å nå ut til flere.
«Writing with fire» tar oss med ut i felt der journalistene avdekker hvem som står bak ulovlig gruvedrift og konfronterer dem med hvordan arbeiderne settes i fare. De setter søkelys på voldtekt og drap på kvinner og konfronterer politiet med manglende etterforskning av sakene. De går tett på politikere i lokalvalg og følger en ung hindu-nasjonalists vei til politisk innflytelse.
Filmen tar oss også med inn i dagliglivet til de kvinnelige journalistene der hver og en kjemper mot patriarkalske holdninger. De må bryte med normer for hva slags arbeid kvinner kan utføre. Vi kommer blant annet tett på sjefredaktør Meera og ektemannen Shivbaran. Han får økt ansvar for barn og hjem når kona forsvinner på jobb til alle døgnets tider. Det byr på utfordringer både for ham og for måten familien blir sett på.
Sjefredaktørens manglende tid til å gjøre lekser med barna sine er også tema.
- Den beste læreren barna mine kan ha er læreren deres, svarer Meera.
Får smarttelefoner som verktøy
I tillegg til Meera Devi har filmen også to andre hovedpersoner, journalistene Shyamkali Devi og Suneeta Prajapati. Den dedikerte nybegynneren Suneeta skulle ønske hun hadde mer skolegang. I det redaksjonen skal gå over til smarttelefoner, sliter hun med at hun ikke kan engelsk. Da starter redaktør Meera intern opplæring. Vi får også vite at journalisten Shyamkali strever med forventninger fra familien fordi det er vanskelig for en ung kasteløs kvinne i India å leve som ugift.
Men selv om noen av journalistene aldri har brukt en smarttelefon, lærer de seg etter hvert hvordan de kan bruke den til å drive undersøkende og kritisk journalistikk i lokalmiljøet. Og nyhetskanalen Khabar Lahariya, som betyr nyhetsbølge, vokser seg etter hvert til å bli en grasrotbevegelse.
Journalistene jobber med fare for eget liv. India er en av de dødeligste nasjonene å være journalist i og farene ved å rapportere fra felt har steget etter at den hindunasjonalistiske regjeringen kom til makten. På World Press Freedom Index rangerer India på plass 142 av 180 land. I fjor mistet 14 journalister livet. Men disse kvinnene har greid å bygge opp en nyhetsorganisasjon som får stadig større innflytelse i India og som bidrar til et mer rettferdig samfunn.
Har fått 25 internasjonale priser
«Writing With Fire» hadde premiere på Sundance-festivalen i USA i januar 2021. Der vant filmen to priser, publikumsprisen og juryens spesialpris for filmer som bidrar til samfunnsendringer. Til sammen har filmen nå vunnet hele 25 internasjonale priser.
Sammen med regissør og filmfotograf Sushmit Gosh stilte Rintu Thomas mandag morgen opp på Vega scene i Oslo for å svare på spørsmål fra engasjerte elever etter filmen. Elevene var blant annet nysgjerrige på kastesystemet, på journalistenes arbeidsforhold i India og på om det vil bli vanskelig å distribuere en så samfunnskritisk film i India. Regissørene tok seg god tid til å svare.
- Vi synes det er ekstra fint å få vise filmen vår for elever og lærere og få til en dialog med elever. Nå håper vi å kunne gjøre det samme når filmen vår forhåpentligvis får premiere i India i 2022. Det å få møte en så mangfoldig elevgruppe som i dag, var både overraskende og gøy, sier Thomas.
Elevene som var på første visning kom fra Holtet, Kuben og Hersleb videregående skoler i Oslo.
Rintu Thomas er en prisvinnende regissør og produsent fra India. I løpet av de siste 10 årene har hun laget flere filmer som har som mål å skape sosial og politisk endring. Flere av dokumentarene hennes brukes på universiteter i India og noen av dem er også vist globalt, blant annet på FNs klimakonferanse og Lincoln Center for Performing Arts. «Writing with fire» er hennes første spillefilmdokumentar.
Regissør og filmfotograf Sushmit Ghosh har et spesialt øye for historier om sosial rettferdighet. Han startet i 2009 produksjonsselskapet Black Ticket Films. Filmene hans brukes av utdanningsinstitusjoner og organisasjoner verden rundt.
Journalistene legger vekt på å avdekke fakta
– Kommer nyhetsredaksjon kun til å være drevet av kvinner også i framtiden?
– Definitivt. Disse journalistene har både et samfunnskritisk og et feministisk blikk på samfunnet. De er spesielt opptatt av å gjøre en forskjell for kasteløse kvinner i India, sier Ghosh.
– Hvordan har journalistene klart å gjøre den jobben de gjør med økte politiske spenninger.
– De er smarte i måten de jobber på. De har klart å finne en balansegang og har ikke valgt side, verken når det gjelder politikk eller religion. Deres mål er utelukkende å jakte på fakta og avdekke urettferdighet i samfunnet. Det gjør dem høyt respektert. Og selv om det ofte ikke blir uttalt, har de også en høy stjerne både blant politikere og i politiet, forteller Ghosh.
Selv om kastesystemet ble erklært ulovlig i 1963, lever dalit-kvinnene og deres familier fortsatt adskilt fra resten av samfunnet, forteller Thomas.
– Hva slags rolle spiller religion for journalistene dere har fulgt?
– India er et multikulturelt og multireligiøst samfunn. Men med dagens hindunasjonalistiske regjering er religiøse spenninger av og til merkbare. Enkelte kasteløse hinduer har konvertert til andre religioner som buddhismen islam og kristendom. Men for Dalit-befolkningen har religion tradisjonelt ikke hatt noen betydning. Derfor samarbeider de godt på tvers av religion, sier hun.
Et eventyr
– Hvordan har det vært å reise rundt på festivaler med filmen?
– For oss har dette virkelig vært et eventyr. Filmen ble klippet i 2020 under korona og lockdown i en hytte langt oppe i fjellet i India der vi dyrket vår egen mat. Nå pendler vi mellom hovedstaden Dehli der vi bor, og denne hytta i fjellet der vi var isolert i flere uker i koronapandemien, forteller Thomas.
I neste uke drar de to regissørene til Europas største dokumentarfilmfestival som arrangeres i Amsterdam. Her skal de for aller første gang ha med seg sjefredaktør Meera Devi på en sesjon.
– Hun har aldri noen gang vært utenfor India, så hun gleder seg og er spent, forteller Ghosh.