Regissør Dominga Satomayor Castillo er i Norge for Film fra Sør. Foto: Marianne Ruud
– Studentopprøret i Chile gir håp
I dag vises filmen «Godt nyttår, Chile» på festivalen Film fra Sør i Oslo. Regissør Dominga Satomayor Castillo bor rett ved plassen der studentopprøret startet for 22 dager siden.
– Det som nå er i ferd med å vokse seg til en revolusjon i Chile, startet med at studentene gjorde opprør mot økte kollektivpriser. Etter hvert har vi nå opptøyer som har fått tusenvis av mennesker ut i gatene, forteller Dominga Sotomayor Castillio (34).
Regissøren kom til Norge i dag morges. Utdanning møter henne til en kort samtale før hun skal fortelle festivalpublikummet om filmen «Godt nyttår, Chile». I 2018 vant Castillo, som første kvinne noensinne, prisen "Leoparden" for beste regi på Locarno-festivalen i Sveits. I januar i år ble filmen hennes vist på Tromsø internasjonale filmfestival.
– Det som skjer i Chile nå er veldig forvirrende. På den ene siden gir protestene håp om politiske endringer i Chile. Men på den andre siden så har politiet opptrådt så brutalt at vi er også veldig redde. På bare tre uker er 50 personer drept og rundt 200 personer har mistet synet fordi politiet har skutt med en spesiell type våpen, forteller Castillo.
Nå er FN på plass for å rapportere om brudd på menneskerettighetene.
– Jeg bor rett ved Plaza Italia i Santiago der revolusjonen startet, så jeg hører lyden av demonstrantene hver eneste dag. Ute i gatene møter jeg folk i alle aldre som snakker om det som skjer. Vi har både tatt hånd om personer som er blitt skadet, samtidig som vi danner nettverk for å forsøke å få til politiske endringer i landet vårt, forklarer hun.
– Et av forslagene er å døpe om Plaza Italia til «Verdighetsplassen».
Vil ha en ny grunnlov
Om den politiske situasjonen sier hun at den foreløpig er veldig kaotisk.
– Det vi først og fremst ønsker å få på plass i Chile er en ny grunnlov. For selv om det nå er tretti år siden Augusto Pinochet tapte valget og måtte gå av, så har vi en svært omstridt grunnlov. Den er endret, sist i 1980, men det kreves langt mer omfattende endringer, sier Castillo.
Hun forteller at for de fleste har Chile framstått som en slags lykkelig øy i et Latin-Amerika der mange av landene er preget av sterke motsetninger, økonomiske problemer, korrupsjon og vold.
– Men selv om mange har sett på Chile som et fredelig og velfungerende land, så har det ligget mye frustrasjon under overflaten. Mangel på offentlig finansiering av skole og helse og økende ulikhet i samfunnet er noe av det som har gjort folk opprørt, sier hun.
På spansk heter filmen hennes «Tarde para morir joven», og på engelsk «Too late to die young».
Filmen handler om sommeren 1990, en tid preget av håp om demokrati og økonomisk utvikling i Chile. 16 år gamle Sofía observerer sin far og hans venner mens de bygger en ny landsby i skogen utenfor Santiago. Her skal de leve et enkelt, idealistisk liv inspirert av bohemene, en drøm som endelig er mulig etter at Pinochets diktatur har falt.
En tid som minner om 1990
– Min film er i utgangspunktet ingen politisk film. Men plutselig har den fått en helt ny aktualitet fordi den handler om tiden rett etter at Pinochet gikk av som president. Selv var jeg bare fire år gammel da det skjedde, så jeg har ikke så klare minner fra denne tiden personlig. Men tiden har på en måte preget alle chilenere, også oss som var barn på den tiden, sier Castillo.
Hovedpersonen i filmen, Sofía, drømmer om å kunne bestemme fullt og helt hvem hun er og hvem hun skal omgi seg med. Men av og til krasjer drømmene med virkeligheten. Filmen er delvis basert på Castillos egne opplevelser, der hun forsøker å vise sympati både med foreldregenerasjonen og den opprørske ungdomsgenerasjonen.
"Godt nyttår, Chile" kan ses under festivalen 15. og 16. november. Deretter blir den satt opp som ordinær kinofilm.
Denne uken vises det 80 filmer fra tre kontinenter på Film fra Sør. Det pågår egne visninger for elever på ulike klassetrinn og for lærere. Og hver dag under festivalen er det Knøttekino. Neste helg er det egne aktiviteter for barn på Vega scene i Oslo.
Et samarbeid med FN-sambandet gjør at de som ikke har mulighet til å delta på selve festivalen kan se fem av filmene.