Filosof mener det prestasjonspresset i skolen er «psykisk mishandling»
– Noen er ting så store at du ikke ser dem, før du har kommet på avstand, sier filosof Ole Martin Moen.
Det er Morgenbladet som har intervjuet Moen, som til daglig er professor ved fakultet for helsevitenskap ved Oslomet. Han er også utdannet lærer
– Jeg er filosof, men jeg kommer fra skoleverket, sier han.
Uttalelsen kommer i forbindelse med en ny bok han har gitt ut, «Skolens omsorgssvikt». Han sammenlikner skolen med fabrikker, fengsler og psykiatriske sykehus, og sier at de er skadelig å la barn «stå i det kontinuerlig i flere år».
Til avisa sier han at han har stilt seg noen spørsmål, som hvorfor barna ikke får mat i skolen, hvorfor de kalles elever og ikke barn og hvorfor det «bare er lærere som jobber i skolen».
– Vi kan ikke ha det sånn at det offentlige – slik jeg gir grunn til mistanke for – utsetter et betydelig antall barn for systematisk omsorgssvikt, sier han.
Han hevder at karakterer settes ut fra «absolutte prestasjoner» og ikke ut fra hvilke forutsetninger elevene har.
– Det er et ganske voldsomt regime. I arbeidslivet kan man i det minste blir sykmeldt. Det å la barn stå i det kontinuerlig i flere år, er skadelig.
Han kaller skolen for en industrialisering av barndommen.
– Den sentrale påstanden min er at barn og unges hverdag i offentlig regi må utformes på bakgrunn av ikke bare pedagogikkfaget, men hele rekken av fag som jobber med å identifisere og møte barn og unges behov.
