Foto: Jørgen Jelstad.
Foreslår innstramninger for private barnehager:
Hver barnehage må ha eget regnskap
Regjeringen ønsker å gjøre det lettere å føre tilsyn med private barnehager.
– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit er en sterk offentlig fellesskole og et godt barnehagetilbud der barn og unge med ulik bakgrunn møtes. Dette blir ikke mindre viktig fremover, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) på pressekonferansen fredag, der regjeringen la frem nye forslag for regler for private barnehager.
Regjeringen vil nå innføre krav om at hver private barnehage skal være et eget selskap, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank.
– Vi må stoppe en utvikling der store kommersielle aktører kjøper opp barnehager og tar ut profitt. Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for dem som vil tjene penger. Barnehagen må være til for ungene, heter det i pressemeldingen fra departementet.
Regjeringens forslag til regler for private barnehager
- Barnehagen må være et selvstendig rettssubjekt (eget selskap) med eget regnskap.
- Forbud mot å drive annen virksomhet enn barnehagevirksomhet.
- Forbud mot å ta opp lån i andre steder enn i bank og finansforetak.
- Meldeplikt ved kjøp og salg.
Lang vei mot nye regler
I flere år jobbet Solberg-regjeringen med å få på plass en ny finansieringsmodell for private barnehager. Men tross en rekke utredninger og utvalg, ble saken stadig utsatt, og de kom aldri i mål med en ny modell.
Isteden endte det opp med enda et utvalg, Storberget-utvalget, som la fram sine forslag til endringer i juni 2021. De førte til en opphetet debatt og fikk deler av den private barnehagesektoren til å rase og kalle forslagene for uansvarlige og tidenes politiske ran.
Støre-regjeringen tok over stafettpinnen etter en valgkamp hvor både Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet betydelige innstramninger i muligheten til å tjene store penger på barnehager. De var også klare på at Storberget-utvalgets forslag ville stå sentralt i dette arbeidet. Storberget-utvalget foreslo nettopp at barnehagene skal være selvstendige rettsobjekter.
Kampen om de private barnehagene
Det er over 5500 barnehager i Norge.
Rundt halvparten av norske barn går i private barnehager. Den andre halvparten går i kommunale barnehager.
Denne todelingen er et resultat av barnehageforliket i 2003, hvor et uvanlig samarbeid mellom SV og Frp sørget for flertall for en storstilt satsing på barnehageutbygging. Satsingen innebar gunstige betingelser for private drivere som ønsket å bygge ut, noe som førte til en svært bratt vekst i antall barnehager. I løpet av få år nådde man målet om barnehageplasser til alle.
De private barnehagene har mange former for eierskap, fra ideelle drivere som stiftelser og foreldrelag til store kommersielle selskap med milliardomsetning.
De største kommersielle driverne er Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espira. De siste årene har disse tatt over en stadig større del av det private barnehagemarkedet.
Etter en rekke mediesaker om private eiere som har blitt mangemillionærer på barnehagedrift, og hvor også utenlandske investorer har kjøpt seg inn i norske barnehager de siste årene, har det vært tverrpolitisk enighet om at regelverket må strammes inn. Men det er uenighet om hvor langt man skal gå.
Mens partier som Rødt og SV ønsker et totalforbud mot kommersiell drift, ønsker høyresiden i større grad å flikke på det eksisterende regelverket på en måte som fortsatt støtter opp om også kommersiell drift. Dagens regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, gikk til valg på betydelige innstramninger, men er mer lunkne til totalforbud mot kommersiell drift.
Varsler flere endringer
Forslaget som ble lagt frem fredag skal nå videre til Stortinget, hvor regjeringen må forhandle seg fram til et flertall for å få det vedtatt. Ifølge Kunnskapsdepartementet skal saken opp i Stortinget før sommeren.
Brenna understreker imidlertid at regjeringen heller ikke ser seg ferdig med arbeidet med reguleringen av private barnehager og skoler.
– Vi kommer til å fremme flere endringer i barnehageloven og privatskoleloven. Vi vil vurdere hvordan vi kan gi lokalt folkevalgte mer innflytelse på godkjenning, finansiering og styring av private skoler. Vi vil også gi lokalt folkevalgte mulighet til å styre hele barnehagesektoren, inkludert opptak og finansiering, sier Brenna.
