Kostnadene gikk i været da barnehagene gikk fra å eie til å leie

Onsdag forrige uke sendte regjeringen et forslag til et nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren på høring, til blandede reaksjoner. Blant tiltakene de foreslår er en ny måte å beregne eiendomstilskudd til private barnehager på. Regjeringen vil at kommunene skal få makt til å fastsette tilskuddet.

I høringsnotatet viser regjeringen til at barnehagebygg har vært attraktive investeringsobjekter. 

Departementet peker på at flere selskaper har valgt å skille ut byggene i egne selskaper, slik at barnehagene må leie byggene fremfor å eie dem selv. 

I en rapport fra BDO, har konsulentselskapet sett nærmere på denne utviklingen i perioden 2016-2020. Fra 2018 til 2019 gikk rundt 100 barnehager fra å eie egne lokaler til å leie dem.

BDO har sett nærmere på den byggrelaterte kostnadsutviklingen for de barnehagene som gikk fra å eie til å leie lokaler i 2019. Grafikken under viser en jevn kostnadsvekst i tråd med hva kan forvente av generell prisstigning fra 2016-2018. Fra 2018 til 2019 skjer det imidlertid et stort hopp i utgiftene til lokaler. 

Finans- og avskrivningskostnadene faller ikke uventet etter at byggene er solgt, men leieutgiftene øker betraktelig mer enn førstnevne faller. Dermed blir de totale utgiftene til barnehagene som gikk fra å eie til å leie lokalene mye høyere. Fra 2018 til 2019 hopper utgiftene fra 193 til 251 millioner kroner for disse barnehagene. 

I rapporten skriver BDO at de også har sett på barnehager som ikke har skilt ut lokaler i egne selskaper. For disse har de ikke sett tilsvarende økning i utgiftene. 

I høringsnotatet skriver regjeringen at omstruktureringene har gitt økte eiendomskostnader, som ikke har ført til høyere kvalitet på byggene. 

«For foreldrene og barna i disse barnehagene innebærer det at en større andel av barnehagens inntekter ikke nødvendigvis går til barna, men til eiere av næringsbygg.», står det i høringsnotat. 

PBL: – Grunnleggende skeptisk

Private barnehagers landsforening (PBL) er både kritiske til dagens ordning og til endringene som regjeringen nå foreslår.

– PBL mener dagens ordning med kapitaltilskudd er lite treffsikker og at den derfor bør erstattes. Rapporten fra BDO, som departementet har lagt frem, dokumenterer også at barnehagene i dag er underfinansiert, både når det gjelder kapitalsiden knyttet til byggene og bygningsdrift og vedlikehold, skriver administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup til Utdanningsnytt.

Schjelderup er skeptisk til at kommunene skal få mer makt, og frykter dette vil føre til større forskjeller.

– PBL er grunnleggende skeptisk til at det skal være opp til hver enkelt kommune å utarbeide et sett av forskrifter for finansiering av drift, pensjon og eiendom. Dette vil gi større forskjeller, mer uforutsigbarhet og betydelig økt ressursbruk, både i kommunene og for de ulike private barnehagene. Derfor advarer vi sterkt mot dette.

Regjeringen vil hindre eiendomsspekulasjon

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar viser til at stadig flere barnehager bruker mer penger på å betale for lokaler de tidligere eide. Hun mener disse skattepengene i større grad kunne vært brukt på barna. 

– Barnehagene er til for barna våre. Endringene i styring og finansiering skal bidra til å gi et godt tilbud i både private og kommunale barnehager også fremover, skriver statssekretær Skaar til Utdanningsnytt. 

Hun forteller at departementet ønsker å unngå at barnehageeiendom blir rene spekulasjonsobjekter. 

– Det gjør vi ved å gi kommunene mulighet til å bestemme hvordan tilskuddene til eiendom skal beregnes, fordi de kjenner de lokale forholdene beste og det vil gi mer treffsikre tilskudd, skriver statssekretæren.

Samtidig skal det også innføres nasjonale krav som skal sikre at kommunenes tilskudd til eiendom blir nøkternt. Det skal skje ved at kommunene ikke kan sette høyere tilskudd til eiendom enn det koster å eie bygget selv. 

– Da blir det vanskeligere å spekulere i høyere husleier, og mer av skattepengene vil gå til barna og de ansatte, skriver Skaar.

Hun peker også på økende leieutgifter, som en årsak til at private barnehager mener de er underfinansiert. 

– En av grunnene til at private barnehager opplever at de er underfinansiert er at stadig flere barnehager bruker mer av offentlige tilskudd på å betale for lokaler som de tidligere eide, men nå leier tilbake for en dyrere penge, skriver Skaar.

Hun viser til at kapitaltilskuddet aldri har vært ment å dekke husleieutgifter, men kostnader til de som eier bygg selv.