Et gratis skolemåltid bør være en selvfølge i en nordisk velferdsstat

Under valgkampen snakket flere partier varmt om behovet for gratis skolemat i Norge. Finland var det første landet i verden som i 1948 lovbestemte gratis varm skolemat til alle elever. Sverige kom etter med tilbudet om gratis skolemat. Hva tilbyr det rike Norge – en sørgelig diskusjon om man skal tilby skolebarn et eple eller grønt. Et gratis skolemåltid bør være en selvfølge i en nordisk velferdsstat.

Les også: Senterpartiet går inn for gratis skolemat

Allerede under krigen i 1943 hadde man servert gratis skolemat til de mest trengende i Finland. Som etterkrigsbarn startet jeg skolegangen på 1950-tallet. Det var store barnekull, mange barn kom fra evakuerte familier i Karelen som hadde mistet alt. For mange barn var skolematen det eneste varme måltid den dagen. Vi elever ble kommandert ut, til potetåkrene, og til skogen for å plukke tyttebær, for å skaffe mat til skolekjøkkenet. Potetene måtte selvfølgelig skrelles av elevene i skolekjøkkenet.

Det er et stort sprang til dagens finske skolemåltider, som er planlagt og komponert av ernæringsterapeuter i Statens ernæringsråd. Menyen består av salat eller frukt, varm mat, brød og drikke. Internasjonale retter har også funnet veien til det finske skolekjøkkenet etter elevenes sydenturer. Skolen må servere vegetarmat minst én dag i uken.

Dessuten er skolen forpliktet til å servere spesialmat til de elever som på grunn av allergi, matintoleranse, sykdom, religiøs eller etisk overbevisning ikke kan spise mat som står på spisekartet. Det kreves en legeerklæring eller en uttalelse fra en ernæringsterapeut for fritakelse. Foreldre og foresatte kan på forhånd laste ned en app for å studere kommende ukes meny på skolen. I dag kan 900.000 elever nyte av dette velferdsgodet daglig.

Et godt skolemåltid har betydning utover det ernæringsmessige. Det danner også en læringsarena for sosial utvikling. Elevenes representanter deltar sammen med foreldrenes representanter og skolens personale i planleggingen av måltidene. De deltar også i serveringen og ryddingen ved måltidene.

Måltider er en integrert del av det finske samfunnets satsing på en skolehverdag der helse, det økologiske aspektet, matkultur og matfellesskap er grunnpilarer. Det er nedfelt i læreplaner at skolemåltidet skal fremme elevenes helse, arbeidsevne, gi energi til skolearbeid og lære gode matvaner. Det gjennomføres undersøkelser for å teste om de strategiske målene er oppnådd.

Gratis skolemåltid startet som et våpen i en fattigdomsbekjempelse. Det er fremdeles i dag underprivilegerte familier der barn har et behov for varm mat daglig. Siden tilbudet gjelder alle elever, utjevner måltidene sosiale forskjeller og stigmatiseringen av enkeltelever faller bort.