– Revy er kystens folkemusikk

Kulturskolerektoren i Nordkapp kommune er klar til å ta imot Honningsvåg skolekorps til øving.

Folk i Honningsvåg er lette å be hvis man oppfordrer dem til å skryte av byen sin. Og det første de trekker fram, er det rike kulturlivet.

– Hvordan blir kulturskolen en del av det lokale kulturlivet?

– I dalene sørpå samles folk om den tradisjonelle folkemusikken. I fiskeværa i Finnmark samles vi om revyene, gjentar Jensen.

Sjøl husker Jensen den gangen hver bygd på Magerøya hadde egen revy.

– Det ble sju i alt, men med skolenedlegging og sentralisering står vi igjen med tre, konstaterer han.

Ikke dårlig det, i en kommune med 3000 innbyggere. Og rektor sjøl er en erfaren revyaktør, både som forfatter, musiker og artist.

Landgang inn i revyen

Skolerevyen er et samarbeid mellom Honningsvåg skole og kulturskolen. Den fungerer som en landgang inn i revymiljøet for de unge.

«Revyen hadde et så godt driv som det knapt finnes på en revyscene i landet. Onsdag ble vi servert gullkorn på løpende bånd», sa Radio Nordkapp etter årets revy, som hadde premiere i mars. «Lokal kultur og historie er noe som holder liv i vår snart hundreårige sammenhengende revy-tradisjon», het det også.

Det er niende klasse som hvert år gir seg i kast med sangtekster, sketsjskriving, dans og ablegøyer.

– Bare å stå på en scene kan være utfordrende nok. Men en revy krever sang, dans, humor og skuespillerutfoldelse i tillegg, sier Jensen, og fortsetter:

– Det skjer noe med klassen under arbeidet med revyen. Det vokser fram et sterkt samhold og en stor toleranse blant ungene, det ser vi år etter år, sier han.

Der ligger motivasjonen

Elev Guro Martinsen er alt på plass med sin kornett. Hun har sitt svar på hvordan kulturskolen blir en del av det lokale kulturlivet:

– Det er jo der motivasjonen ligger, sier hun.

– Det er gøy å spille i skolekorpset. Men målet er å komme inn i voksenkorpset og spille på nivået der, sier Guro.

Hun har alt fått prøve seg blant de voksne. Kulturskolen har ordna samarbeid som åpner for det.

Noe av det Guro kan se fram mot, er å få være med i Musikkshowet, et stort arrangement som Honningsvåg Musikkforening arrangerer hvert år.

Flokken som nå møter fram til samspill i skolekorpset har alle individuell undervisning på instrumentet sitt i kulturskolen. Samtidig forteller flere at de spiller andre instrumenter også, et par er oppe i tre i alt.

Morfar var kulturskolen

– Kor og korps er andre sterke, lokale tradisjoner som kulturskolen bør støtte opp under, supplerer rektor Per Inge Jensen.

Da han sjøl var skolekorpsmusikant i Honningsvåg, hadde han bestefaren som dirigent.

– Han var min kulturskole. Han lærte meg å spille piano, blokkfløyte og kornett, sier Jensen.

Om lag 30 prosent av skoleelevene i Nordkapp går i kulturskolen. Med det har kommunen den oppslutninga som er målet for kulturskolene. Musikk dominerer tilbudet, men skolen tilbyr også billedkunst og drama.

Sju lærere deler på de 2,9 stillingshjemlene ved skolen. Organisten i kirka gir for eksempel timer i piano.

Sulten

– Med organisten har vi den klassiske musikken representert. Jeg har også spilt mye klassisk. Men det er nok den rytmiske musikken som binder oss musikklærere tettest sammen, sier Per Inge Jensen, og fortsetter:

– En god kulturskolelærer må være litt sulten. Men det meiner jeg at læreren må ønske å ha egne musikkprosjekter og oppdrag i tillegg til å undervise, sier han.

– Her ved skolen går vi lærere ofte sammen om slike prosjekt. Det er gøy, ikke minst på grunn av entusiasmen i lokalmiljøet, avslutter Jensen.

Han teller opp til «Gammel Jegermarsj»:

– En-to, en-to!

Korpsøvelsen er i gang denne uka også.

Størst kulturskole i små kommuner

Direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd er imponert over den store andelen av barn og unge som deltar i kulturskolen i Nordkapp.

– Landsgjennomsnittet er på 12 til 15 prosent. Men det er typisk at andelen er større i små enn i stSore kommuner. Regna ut fra prosentvis deltaking er trolig Oslo den minste kulturskolen i landet, sier han.

En grunn til at de små samler flest, reint prosentvis, tror han er et godt, og nødvendig, samarbeid mellom grunnskole og kulturskole.

– Både rammeplanen og loven pålegger kulturskolene å være til stede i det lokale kulturlivet, understreker han.

I praksis skjer dette gjerne gjennom samarbeid med lokale korps, kor eller teatergrupper, og gjennom kulturskolelærernes deltaking i det lokale kulturlivet.

– Samtidig meiner jeg kulturskolene burde knytte mer kontakt med ungdomsklubbene. Her har vi mulighet til å drive kulturaktivitet i ei litt anna form enn den tradisjonelle undervisningsforma, sier Morten Christiansen.