På tide å skrote firerkravet i matematikk

Gjennom mange år har det vært stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge. Alle partier har gitt klart uttrykk for hvor viktig det er å ta nødvendige grep, slik at alle elever kan få undervisning av kompetente lærere. Realiteten er likevel at en stor andel elever undervises av ufaglærte. Så spørsmålet er hva som kan gjøres for at det blir utdannet et tilstrekkelig antall lærere, og at de blir værende i jobben.

Det burde være overkommelig for politikerne å sørge for at det er tilstrekkelig med utdanningsplasser, at lærerne gis en lønnsøkning slik at de tar igjen etterslepet de har opplevd gjennom mange år, og, ikke minst, at lærerne får bedre arbeidsforhold enn tilfellet er i dag.

Gjennomføring av dette vil utvilsomt føre til at flere ønsker både å utdanne seg til lærer og til å forbli i yrket. Men i stedet for å arbeide for å få gjennomført disse tiltakene, har regjeringen iverksatt tiltak som virker helt motsatt, og som har ført til at vi har mistet en rekke gode læreremner.

Merkelig nok bestemte regjeringen at for å komme inn på lærerstudiet, skulle det være krav om karakteren fire i matematikk, og fra og med høsten 2016 ble dette gjennomført. Det aller mest merkverdige ved dette var at kravet skulle gjelde alle som skulle utdanne seg til lærere, uansett fag.

Kommende lærere bør selvsagt ha gode karakterer fra videregående skole. Men like selvsagt bør det være at karakterkravene er fornuftige. Det er ingen som forlater videregående skole som ferdige lærere, selv om det dessverre er svært mange ufaglærte som jobber i skolen. Grunnlaget legges gjennom lærerutdanningen. Dette har tydeligvis ikke alle politikere forstått, og i hvert fall ikke alle som satt i regjering i 2016.

Elever med filologiske fag som hovedinteresse, og som ville utdanne seg til lærere i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag og livssynsfag, og ikke skulle ha matematikk i fagkretsen sin, ble fra og med høsten 2016 nektet studieplass, dersom de ikke hadde oppnådd fire eller bedre i matematikk. Er noen i tvil om at regjeringen dermed sørget for å utestenge svært mange gode læreremner?

Det var mye diskusjon rundt dette i 2016, og det ble vist til en rekke eksempler på hvor uheldig det slo ut, blant annet i Utdanning. Ett av mange eksempler: En kandidat hadde over fem i snitt, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Kandidaten ønsket ikke å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i filologiske fag. Hun er ett av mange gode læreremner som har blitt utestengt fra lærerstudiet. Og slik er det dessverre fortsatt, til tross for at både fagmiljøene og lærerorganisasjonene advarte regjeringen sterkt mot å innføre ordningen.

Følgegruppa for lærerutdanningene, som er Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ med hensyn til lærerutdanning, advarte også mot innføring av et firerkrav i matematikk. Den framhevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.

Daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (Høyre), uttalte at norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake, og at det måtte det gjøres noe med. Hva da? Jo, å forlange karakteren fire i matematikk for alle som vil bli lærere. En slik konklusjon er ganske utrolig, ikke minst når den kommer fra en kunnskapsminister. Og like utrolig er det at regjeringen gikk god for det.

Innføringen av firerkravet var en tabbe fra regjeringens side, som burde vært innsett, og som nok regjeringen enkelt ville få Stortinget med på å endre. Men i stedet for å gjøre det, har regjeringen satt i gang forkurs i matematikk for elever fra videregående som vil bli lærere, men som ikke har oppnådd karakteren fire i matematikk. Og det enten de vil ha matematikk i fagkretsen sin eller ikke. Disse forkursene gjennomføres fortsatt. De har kostet millioner av kroner som kunne vært brukt til fornuftige tiltak.

Langt under halvparten av deltakerne har bestått. Og uansett bestått eller ikke, fører selvsagt ikke noen få ukers sommerkurs til en varig og grunnleggende forståelse. Det oppnår studentene gjennom flere års undervisning ved institusjoner som utdanner lærere, uavhengig av matematikk-karakteren fra videregående skole. Det synes merkverdig at ikke både politikere og byråkrater som jobber med skolespørsmål, innser dette.

I løpet av over 11 år som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av disse gikk ut med toppkarakter, og jeg vil hevde at så godt som samtlige i dag er ypperlige lærere i matematikk.

Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse og ikke minst om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på, og igjen, uavhengig av karakteren fra videregående skole.

Jeg kjenner ingen lærerutdannere, heller ikke i norsk eller engelsk, som mener at et krav om karakteren fire i matematikk er greit også for studenter som ikke skal utdanne seg til matematikklærere.

At elever med seks i norsk, engelsk og samfunnsfag, og tre i matematikk, ikke får anledning til å bli lærere i filologiske fag, er mildt sagt uforståelig. Jeg kjenner til mange dyktige lærerutdannere som gir uttrykk for at de med et slikt krav ikke ville hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de, selvsagt etter lang videreutdanning og spesialisering, en kjempejobb som lærerutdannere, mange av dem med flere års praksis som lærere i grunnskole og/eller videregående skole.

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto matematikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i fag som norsk, samfunnsfag, engelsk og livssynsfag.

Matematikk undervises som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med fire i matematikk og begrunne det med at kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, vitner om liten forståelse både med hensyn til matematikk og samfunnsfag. For selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag.

Hvilken faglig bakgrunn hadde regjeringsmedlemmene som fikk vedtatt dette firerkravet? Regjeringen gikk langt i å hevde at karakteren fire i matematikk er nødvendig for å være i stand til å forstå helt grunnleggende ting som statistikk og sammenhenger. Da må vi selvsagt kunne forvente at de selv hadde toppkarakter i matematikk fra videregående. Men var det slik?

På spørsmål om hvilken karakter de hadde i matematikk fra videregående, nektet syv av statsrådene å avsløre egen karakter, mens noen oppga at de ikke husket. Fire av statsrådene som faktisk svarte, hadde dessuten så dårlig karakter i matematikk at de ikke kunne blitt lærere, og i tillegg var det noen som ikke oppnådde karakter i matematikk i det hele tatt.

Flere av politikerne som vedtok firerkravet i matematikk for alle som vil bli lærere, etterlater altså en åpning for at de selv har strøket i faget, og at de dermed ikke er i stand til å forstå grunnleggende ting som statistikk og sammenhenger. Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål, og fagfolkene uttalte seg klart mot dette. Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd?

Regjeringen var fullt klar over at skjerping av opptakskravene ville føre til færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Likevel ble de gjennomført. Og daværende kunnskapsminister Isaksen hevdet at dette måtte til for å nå målet om at elevene skal lære mer.

Fra Kunnskapsdepartementet ble det i 2016 sagt at på sikt ville det komme tilsvarende krav også i norsk og engelsk, og at resultatet ville bli «at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere». Slike utsagn er knapt til å forstå, og heldigvis har det ikke blitt gjennomført, mens firerkravet i matematikk dessverre består.

Fra tiden da Kristin Clemet (Høyre) var utdanningsminister og fram til høsten 2016 skviset ikke kravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Kravet var da tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående.

Pedagogikkstudentene har et langt mer fornuftig utgangspunkt. De mener at i stedet for å sette krav om fire i matematikk, kan det heller settes krav om 40 skolepoeng, og at ikke noen fag skal ha spesialordninger. Dette kravet vil være langt strengere enn det Clemet gikk for, og egentlig var nok det strengt nok.

Da firerkravet ble gjennomført i 2016, var ikke bare fagmiljøer og lærerorganisasjoner sterkt imot; det samme gjaldt mange politikere og partier.

Anders Tyvand, skolepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti, ga i klare ordelag uttrykk for at dette var en feilvurdering fra regjeringens side. Likevel satte ikke partiet foten ned. Tvert imot inngikk KrF en avtale med regjeringen om å støtte dette kravet, som altså partiet egentlig er mot. Det er god grunn til å spørre hvorfor partiet godtok å stemme for opprettholdelse av kravet, til tross for at de hadde helt motsatt holdning.

Også flere av de andre partiene ga klart uttrykk for motstand mot firerkravet. Over 550 kostbare studieplasser sto tomme. Det ble krevd at tomme studieplasser skulle fylles opp med lærerstudenter uten «matematikkfirer», men dessverre uten at det fikk gjennomslag.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, uttalte nylig at han ønsker firerkravet fjernet, og i dag har han reelt sett flertall på Stortinget med seg for å fjerne dette uhensiktsmessige og uforståelige kravet. Likevel har tydeligvis press innad i regjeringen til nå ført til at partier har gått mot sin klare overbevisning, noe som har ført til at vi har mistet en lang rekke gode læreremner, og det i en tid med urovekkende stor lærermangel.

Jeg er temmelig sikker på at dette firerkravet i utgangspunktet var en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet, og som det dessverre må ha gått prestisje i. Men det er ikke for sent å snu.

Så la oss få fylt opp studieplassene, få bedre lærerdekning, og fri oss fra beklagelige feilgrep, som i dette tilfellet enkelt lar seg rydde opp i.

Referanser:

Nrk.no (16.8.2016): «Stiller krav om 4 i matematikk – nekter å oppgi sin egen karakter».