Flere tomme studieplasser i lærerutdanningen – kravet om 3,5 må justeres

Den forrige regjeringen rasjonerte egentlig tilgangen på lærere i en situasjon preget av lærermangel, ved å stille opptakskrav som ikke var bærekraftige. Det er ikke tilstrekkelig at den nye regjeringen har fjernet kravet om 4 i matematikk for å bli lærer; kravet om 3,5 som snittkarakter fra videregående må også justeres.

Nå foreligger det nemlig tall for hvor mange som møtte fram til lærerstudier. Når jeg her begrenser meg til å kommentere fremmøtetallene for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 (GLU 1-7), er det fordi høyere trinn også får lærere som går veien gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

Nedgangen i søkning til GLU 1-7 var i år på 8,9 prosent. Men når det samtidig var en økning i den generelle søkningen på 2,2 prosent, tapte utdanningen terreng med hele 11,1 prosent.

Et klarere bilde av de dystre tallene får man dersom man tar utgangspunkt i den prosentandel av den totale søkermassen som søker GLU 1-7. Dette prosenttallet var 1.896 i 2019, sank til 1.654 i fjor, og årets tall er 1.474. Ser man differansen mellom tallet for 2019 og årets tall, viser det seg at nedgangen har vært på hele 22 prosent.

Dette er alvorlig når det allerede er slik at lærerdekningen er svakest på trinn 1-4. Ifølge grunnskolestatistikken er det der 4,4 prosent ufaglærte; Statistisk sentralbyrås tall er høyere, men mer tvilsomme.

Enda mer tvilsom var departementets bruk av byråets fremskriving av lærertallet, fram mot 2040, publisert i vår. Man presterte, i en tabell som fulgte pressemeldingen om fremskrivingen, å legge til grunn at lærermangelen for alle trinn var 128 i 2020 (den var ifølge grunnskolestatistikken minst 20 ganger så stor), og at det allerede i 2025 ville bli et overskudd på 200 lærere (selv om den såkalte avskiltingen nå er avlyst, vil det kunne bli et underskudd på 6000).

Årets fremmøtetall viser at vi går fra vondt til verre. Det er i alt 280 tomme studieplasser på GLU 1-7; det er nesten én av fem plasser, og mer enn en dobling fra i fjor, da tallet var 117. Sju studiesteder har mer enn 20 tomme plasser og har dermed over halvparten av de ledige plassene: Hamar, Stord, Sogndal, Bodø og Levanger, samt Norsk lærerakademi, både i Oslo og Bergen.

Stor lærermangel i Nord-Norge

Lærermangelen på trinn 1-4 er allerede 7,3 prosent i Troms og Finnmark – nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet (tall fra Grunnskolestatistikken). Ved de fire studiestedene i Nord-Norge falt antallet førstevalgsøkere på GLU 1-7 fra 209 i 2019 via 186 i 2020 til 174 i år, en nedgang på 17 prosent over to år, 3 prosent mer enn for landet som helhet.

Tallene for fremmøte er imidlertid ikke fullt så dystre. I fjor møtte 77 til GLU 1-7 i nord, i år har tallet steget til 90. I Tromsø er alle 40 studieplasser fylt opp, og i Alta er det bare 6 tomme. Det er Bodø som er verst stilt, med hele 27 tomme plasser, av 40. I Mo står 12 av 30 plasser tomme.

Disse tallene, sammen med nye tall for lærermangelen, som kommer i ajourført grunnskolestatistikk i desember, vil gi den nye statsråden et grunnlag for å foreta en nødvendig justering av kravet om snitt på 3,5 fra videregående skole for å bli lærer. Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt. Da er det ikke tilstrekkelig å ha fjernet kravet om 4 i matematikk; snitt-kravet må nok også justeres, eller midlertidig oppheves, for å fylle studieplassene. Alternativet er og blir at flere og flere elever, særlig i Utkant-Norge, får ufaglærte lærere i den viktige første lese- og skriveopplæringen.

Opphev lærernormen og innfør en norm for Utkant-Norge

Å fylle studieplassene i 2022 vil imidlertid ikke ha virkning før om i 2027. For å bøte på dagens lærermangel må man, i hvert fall for en tid, oppheve lærernormen, som er en norm for byene og det sentrale Østlandsområdet, og i stedet innføre en norm for utkantene, med sterke økonomiske insentiver: I skoler med dårlig lærerdekning gis det 20 prosent høyere lønn det første året man er tilsatt, stigende til 50 prosent etter fem år. Dette kan suppleres med en ordning der lærere som har vært tilsatt i fem år ved slike skoler, får fortrinn til stillinger i en eller to kommuner i mer sentrale strøk.