– Mer bruk av hjemmeskole vil sikre elevene undervisningen de skal ha
Lærere reagerer på at Folkehelseinstituttet og barneombudet ønsker å stoppe forslaget om mer bruk av hjemmeskole. – En slik fleksibilitet ville sikret elevene undervisning, og gitt lærerne et annet smittevern enn antibac, mener Kjersti Heldaas.
– Smittevernveilederen for gult nivå fungerer ikke. På gult nivå er fortsatt klasserommene fylt til randen, og selv om vi har tiltak om rullerende tid i kantina og faste klasserom til lunsj, så er det ikke plass nok til at elevene, eller vi lærere kan holde nok avstand, sier lærer Kjersti Heldaas.
Hun underviser på Nøtterøy videregående skole og er en av mange lærere som håper regjeringens forslag om mer bruk av hjemmeskole blir virkelighet.
– Økt fleksibilitet hadde gitt oss et annet smitteverntiltak enn antibac, som i virkeligheten er det eneste vi har å beskytte oss med i dag. Med mer bruk av hjemmeskole kan vi sørge for å unngå trengsel i skoler og klasserom. Og dessuten, i en tid med mye sykdom og fravær, er det nettopp en slik ordning som vil sørge for at elevene faktisk får undervisningen de skal ha, sier hun.
Møtte motstand
For halvannen uke side sendte regjeringen ut et forslag på høring om å åpne for mer bruk av hjemmeskole, også dersom skolen ikke er på rødt nivå.
– På en del skoler er det mye fravær hos elever og lærere på grunn av korona-pandemien. Det kan gjøre det vanskelig å organisere opplæringen, også på gult nivå i trafikklysmodellen. Større fleksibilitet for skolene til å gi elevene mer opplæring hjemme kan gjøre det enklere å håndtere utfordringene knyttet til pandemien, uttalte kunnskapsminister Guri Melby i en pressemelding.
Det vekket imidlertid motstand hos blant annet byrådet for skole i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, barneombudet og Folkehelseinstituttet. Sistnevnte skriver i sin høringsuttalelse at de mener det kan påføre ungdom en tiltaksbyrde som er større enn nødvendig.
FHI opp flere innvendinger:
- Omfanget av problemet som skal løses, er uklart.
- Endringene undergraver de nåværende tiltakene i skolen.
- Det mangler konkrete og etterprøvbare vilkår for når hjemmeskole kan brukes.
- Hjemmeskole senker kvaliteten på opplæringen og rammer barn og unge uforholdsmessig.
- Endringene strider mot WHOs internasjonale råd for pandemihåndtering.
– Utenfor sitt kompetanseområde
Heldaas mener Folkehelseinstituttet går langt utover det som er deres fagområde.
– Jeg reagerer på at FHI og barneombudet definerer hjemmeskole som skadelig, sier hun og får støtte hos leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
– Utdanningsforbundet har under hele pandemien gjort det klart at vi ikke er smittevernseksperter. Vi lytter til helsemyndighetenes smittevernråd. Nå opplever vi at helsemyndighetene tar en rolle som eksperter på god opplæring for elever, og på godt arbeidsmiljø for ansatte i skolene. Her tråkker de utenfor sitt kompetanseområde, skriver han i et innlegg på Utdanningsnytt.
Heldaas sier at hun ennå ikke har opplevd en elev som mener det er vanskelig å ha hjemmeskole en dag eller to i uken.
Derimot, sier hun, kan dette nettopp sikre at alle får undervisningen de skal ha.
– Det er mye fravær i skolen nå, ikke på grunn av covid19 direkte, men som en følge av smittevernreglene. I en av mine klasser var det noen uker hvor minst 10 elever var fraværende hver dag. Tenk om jeg kunne undervist den klassen digitalt de ukene, eller i det minste i noen dager? Da hadde alle fått samme undervisning. I stedet er tilbudet disse elevene får noen oppgaver som ligger i Teams, sier Heldaas.
– Lærere rammes også av de samme fraværsreglene. Nå setter vi inn vikarer, men må også ty til vikarer for vikarene, og noen ganger må klasser ha lærerløse timer. Melbys forslag ville derimot gitt oss fleksibiliteten vi trenger.
Hun mener undervisning på digital plattform også kan ha sine klare fordeler.
– Du følger enkelt opp enkeltelever, i chatten eller ved å ringe opp til dem. Det kan gjøre det enklere å ha tett kontakt med de elevene som kanskje ikke sier og deltar så mye i plenum.
– Kun på rødt nivå
Temaet kom også opp under nettmøtet Utdanningsnytt hadde fredag med kunnskapsminister Guri Melby og overlege hos FHI, Margrethe Greve-Isdahl.
Greve-Isdahl er ikke enig i kritikken om at de går utover sitt fagområde.
– Vi har et ansvar også for barn og unges helse, og det er blitt tydelig under pandemien at stengte skoler ikke er bra for barn og unge. WHO har vært veldig tydelig på at det å stenge skoler og ha hjemmeskoler er et av de siste tiltakene man skal ha i en pandemi, sa Greve-Isdahl.
Hun fastholder at hjemmeskole er et tiltak på rødt nivå.
– Når det er smittevernbegrunnelse for det, skal man vurdere hjemmeskole, men for andre tilfeller er det ikke nødvendig, sier Greve-Isdahl.